Forsiden

Svar på spørsmål om nordiske kostholdsråd

Nordisk samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereims svar på et spørsmål fra Kathrine Kleveland (Sp) om hva den nordiske samarbeidsministeren som oppdragsgiver tenker om spørsmålene som er stilt rundt prosessen med utarbeidelse av de nye nordiske kostholdsrådene.

Skriftlig spørsmål nr. 952 (2022-2023).
Datert 11.01.2023

Fra representanten Kathrine Kleveland (Sp) til den nordiske samarbeidsministeren:
Hva tenker den nordiske samarbeidsministeren som oppdragsgiver om spørsmålene som er stilt rundt prosessen med utarbeidelse av de nye nordiske kostholdsrådene?

Nordisk samarbeidsministers svar:
De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale kostråd i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt de baltiske landene.   

Den 5. utgaven av NNR ble publisert i 2012/2013, og i 2023 publiseres den 6. utgaven (NNR2022). Anbefalingene må revideres med jevne mellomrom fordi det foregår mye forskning på kosthold, både relatert til helse og bærekraft. Nordisk ministerråd besluttet i 2019 at NNR skulle revideres og at revisjonen skal integrere overvekt/fedme og bærekraft der det finnes tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det. Anbefalingene skal utarbeides etter strengt vitenskapelige metoder.   

De nordiske landene bytter på å ta ansvaret for prosessen. Denne gangen organiserer Helsedirektoratet arbeidet og er sekretariat, men det faglige innholdet utarbeides av NNR-komiteen, som har knyttet til seg flere hundre uavhengige fagpersoner innenfor relevante tema. Komiteen ledes av professor Rune Blomhoff ved Universitet i Oslo.    

Det er en forutsetning for legitimiteten til rådene at uavhengighet, dokumentasjon og transparens står sentralt, og dette står høyt på NNR-komiteens agenda. Metodikken som brukes er beskrevet på NNRs nettsider. Alle interessenter skal ha anledning til å spille inn i arbeidet gjennom at artiklene fortløpende legges ut på høring via nettsidene.    

Anbefalingene utarbeides i første rekke utfra et helseperspektiv, men der det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, vil også bærekraftselementer inkluderes. For at arbeidet med bærekraft skulle bli overkommelig, besluttet komiteen å starte med klima og miljø, og deretter vurdere sosiale og økonomiske aspekter av bærekraft.    

På grunnlag av anbefalingene i NNR2022 kan myndighetene i hvert enkelt av de nordiske landene velge å revidere sine nasjonale kostråd. Helsedirektoratet vil gå grundig gjennom anbefalingene og kunnskapsgrunnlaget fra NNR2022 og vurdere dette opp mot norske forhold. Helsedirektoratet er i gang med å planlegge prosessen for dette arbeidet.   

Som nordisk samarbeidsminister er min rolle i saken begrenset til at Nordisk ministerråd formelt har bestilt arbeidet og vil motta anbefalingene når de er ferdige, etter planen sommeren 2023. For oppdragsgiver er det viktig at prosessen ivaretar den nødvendige transparens slik at de endelige anbefalingene nyter høy grad av legitimitet. De nordiske samarbeidsministrene og Nordisk ministerråd har mottatt henvendelser fra aktører som utfordrer deler av prosessen, særlig knyttet til bærekraft. Av hensyn til å sikre en høy grad av tillit til de vitenskapelige kostholdsrådene mener jeg det er viktig å lytte til eventuelle bekymringer knyttet til selve prosessen med høring av eksterne osv., for å sikre transparens i arbeidet. Jeg har til hensikt å ta opp saken med mine nordiske samarbeidsministerkolleger på et møte i slutten av januar.