Svar på spørsmål om stemmegiving i FN

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) om utenriksministeren kan begrunne Norges stemmegiving i syv Israel-kritiske resolusjoner vedtatt i FNs generalforsamlings avkolonialiseringskomite.

Skriftlig spørsmål nr. 582 (2020-2021).
Datert 27.11.2020

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utenriksministeren:
Kan utenriksministeren begrunne Norges stemmegiving i syv Israel-kritiske resolusjoner vedtatt i FNs generalforsamlings avkolonialiseringskomite?

Utenriksministerens svar:
Spørsmålet fra representanten gjelder syv resolusjoner som var gjenstand for votering i FNs generalforsamlings komité for spesielle politiske saker og avkolonisering (fjerde komité) den 4. november. Resolusjonene omhandler i hovedsak utestående utfordringer i den israelsk-palestinske konflikten.

Norge stemmer for resolusjoner i FN som er i tråd med norsk politikk og folkeretten. Dette gjelder også disse resolusjonene. Sammen med flere andre resolusjoner blir tekstene i seks av disse resolusjonene hvert år forhandlet frem av EUs og Palestinas FN-delegasjoner. Som i alle FN-resolusjoner er vi ikke nødvendigvis enig i alle enkeltformuleringer i teksten. Norge anser likevel at resolusjonene, som legges frem som resultat av forhandlingene mellom EU og Palestina, generelt har et språk og innhold som er i tråd med folkeretten, internasjonale parametere og norsk politikk.

Det har over tid vært rettet kritikk mot antallet resolusjoner som hvert år vedtas i FNs generalforsamling knyttet til Israel og den israelsk-palestinske konflikten. Flere av resolusjonene omhandler sammenfallende tematikk. Fra norsk side er vi positive til at antall resolusjoner som blir lagt frem gjennom forhandlinger mellom EU og Palestina har blitt noe redusert de siste årene. Norge mener at antallet resolusjoner bør reduseres ytterligere.

Resolusjonene endrer seg i begrenset grad fra år til år, og endringer dreier seg ofte om oppdateringer av teknisk innhold i tekstene, for eksempel årstall for de seneste mottatte rapporter, nummer på den relevante FN-sesjonen, osv. Det er vanlig i FN-sammenheng at nokså identiske resolusjoner vedtas år etter år. Ved flere anledninger foretas det imidlertid også substansielle endringer i tekstene. For alle de syv resolusjonene som representanten stiller spørsmål om, ble det i all hovedsak kun gjort tekniske endringer på tekstene i 2020. Norge har tradisjon for å opprettholde den samme stemmegivningen hvert år, som er langs de samme linjene som de fleste EU-land, andre nærstående land og et stort flertall av FNs medlemsland.

Ved årets voteringer stemte Norge for seks av resolusjonene, og avstående på én. Dette er i tråd med det stemmemønsteret vi har hatt i flere tiår under skiftende regjeringer. Regjeringen viderefører en balansert, konsistent og forutsigbar linje som har kjennetegnet norsk Midtøsten-politikk over lang tid.

Tre av resolusjonene ble behandlet under agendapunktet for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, henholdsvis resolusjonene ved navn «Assistance to Palestine refugees», «Operations of UNRWA» og «Palestine refugees’ properties and their revenues». Resolusjonene støtter opp under UNRWAs arbeid og legitimitet, understreker de palestinske flyktningenes fortsatte behov for assistanse og oppfordrer verdenssamfunnet om å støtte en sårbar flyktningbefolkning. Resolusjonene minner også om UNRWAs viktige rolle i å bidra til stabilitet i regionen. Resolusjonen «Assistance to Palestine refugees» inneholder også i utgangspunktet en fornyelse av UNRWAs mandat. Ved vedtak av denne resolusjonen i 2019 ble organisasjonens mandat fornyet frem til 2023, og mandatfornyelse lå derfor ikke inne i resolusjonen i år. Norge var medforslagsstiller og stemte for disse tre resolusjonene, på lik linje med samtlige EU-land. Alle tre resolusjonene ble vedtatt med over 150 stemmer blant FNs medlemsland, mens 14 land stemte avstående eller mot.

Resolusjonen «Israeli settlements in the Occupied Palestinian Territory, including East Jerusalem, and the occupied Syrian Golan» betegner de israelske bosetningene på okkupert territorium som ulovlige i henhold til folkeretten, oppfordrer Israel om å stanse bosettingsaktivitetene og minner Israel om sine forpliktelser overfor den palestinske befolkningen, inkludert å forhindre angrep mot dem fra israelske bosettere. Norge var medforslagsstiller og stemte for resolusjonen, på lik linje med samtlige EU-land med unntak av Ungarn. Resolusjonen ble vedtatt med 142 stemmer, og 21 land stemte avstående eller mot.

Resolusjonen «Israeli Practices affecting the Human Rights of the Palestinian People in the Occupied Palestinian Territory, including East Jerusalem» uttrykker blant annet bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Palestina, krever at Israel opptrer i tråd med folkeretten, oppfordrer partene om å unngå provoserende handlinger og oppfordrer det internasjonale samfunn til å bidra med nødhjelp og annen bistand, især i Gaza. Resolusjonen fordømmer også voldelige aktiviteter fra militante grupper, inkludert skyting av raketter mot israelske sivile områder. Norge stemte for resolusjonen, på lik linje med samtlige EU-land med unntak av Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike. Resolusjonen ble vedtatt med 138 stemmer, og 25 land stemte avstående eller mot.

Resolusjonen «Work of the Special Committee to Investigate Israeli Practices Affecting the Human Rights of the Palestinian People and Other Arabs of the Occupied Territories» innebærer blant annet en fornyelse av mandatet til en spesialkomité opprettet av FN. Det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten av å bruke FN-midler for å finansiere denne komiteen, hvis mandat, etter norsk syn, fremstår som ubalansert. Norge stemte dermed avstående på denne resolusjonen, på lik linje med samtlige EU-land med unntak av Tsjekkia og Ungarn. Resolusjonen ble vedtatt med 72 stemmer for, 76 avstående og 13 stemmer mot.

Resolusjonen «The Occupied Syrian Golan» er den eneste av disse resolusjonene som ikke forhandles mellom EU og Palestina. Resolusjonsteksten har en tekst som er i tråd med norsk politikk og folkeretten, inkludert den fjerde Genève-konvensjonen av 1949. Resolusjonen omtaler den israelske okkupasjonen av de syriske Golanhøydene, inkludert med oppfordringer om at Israel bør respektere relevante sikkerhetsrådsresolusjoner samt ikke bør endre den demografiske sammensetningen på, endre den juridiske statusen til eller etablere bosetninger på de okkuperte områdene. Norge stemte for denne resolusjonen, på lik linje med samtlige EU-land. Resolusjonen ble vedtatt med 142 stemmer, og 21 land stemte avstående eller mot.