– Jeg er opptatt av at naturen vår skal ha den beskyttelsen loven krever og at vi med det som utgangspunkt følger opp dommen fra Høyesterett på en skikkelig måte. I vårt svar til ESA skriver vi at dommen først og fremst krever at staten må vurdere saken på nytt, og det er vi i gang med nå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Klima- og miljødepartementet mottok den første henvendelsen fra ESA i saken om vanndirektivet den 23. april i år i et formelt åpningsbrev («letter of formal notice»). Dette er det første formelle steg i en traktatsbruddprosess. Departementet svarte på dette brevet 9. juni 2026.

Høyesterett konkluderte i dommen som ble avsagt 17. juni 2026 med at begrunnelsen for utslippstillatelsen som ble gitt til Engebø-prosjektet i 2016 er ikke tilfredsstiller kravene som følger av vanndirektivet og derfor er ugyldig. ESA sendte 19. juni 2026 et brev til Klima- og miljødepartementet der de spurte om statens syn på dommen og følgene av denne.

Staten skal gjøre en ny vurdering av saken

I brevet til ESA skriver departementet at de vil foreta en ny vurdering av saken så raskt som mulig. I mellomtiden har Engebø Rutile and Garnet AS sendt søknad om midlertidig tillatelse som departementet har sagt at kan forventes ferdig behandlet over sommeren. Departementet mener at Engebø Rutile and Garnet AS kan forholde seg til tillatelsen som er kjent ugyldig, inntil søknaden om en midlertidig tillatelse er behandlet. Dette begrunnes i statens svarbrev til ESA.

– I utgangspunktet kan den som har fått en tillatelse, som deretter er kjent ugyldig, forholde seg til tillatelsen fram til forvaltningen har vurdert saken på nytt. Dette forutsetter at saken blir behandlet nokså raskt. Jeg har registrert at det er ulike syn på dette blant jurister, men i denne saken mener jeg det er riktig å holde fast ved dette utgangspunktet, sier Bjelland Eriksen.

Vannkvaliteten i Førdefjorden

I brevet til ESA har Klima- og miljødepartementet vedlagt Miljødirektoratets vurdering av om vannkvaliteten i Førdefjorden vil forringes på kort sikt, i lys av reglene i vanndirektivet.

– En sentral grunn til at vi mener selskapet ikke må stanse nå, er at Miljødirektoratet har vurdert at deponering i minst ett år fra nå ikke vil innebære forringelse av Førdefjorden i henhold til vanndirektivets regler for dette. Det vil da heller ikke være behov for unntak fra direktivet, som er det Høyesteretts dom gjelder. Når det er sagt, skal vi naturligvis sende søknaden om midlertidig tillatelse på høring og vil vurdere alle innspill, sier Bjelland Eriksen. 

ESA spør også om hvilken betydning dommen får for tillatelsen Nussir ASA har fått etter forurensningsloven til sjødeponi i Repparfjord. Klima- og miljødepartementet skriver at dersom oppfølgingen av dommen fra Høyesterett i Engebø-saken skulle vise at dommen kan få betydning for andre saker, herunder saken om sjødeponi i Repparfjorden, så vil departementet følge opp dette.

Brevene mellom ESA og Klima- og miljødepartementet kan leses her:

FAKTA OM DOMMEN

  • I 2015 fikk selskapet Engebø Rutile and Garnet AS tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift med sjødeponi i Naustdal i Sunnfjord. Tillatelsen ble etter klage opprettholdt i 2016. Staten ga driftskonsesjon i 2020, som etter klage ble opprettholdt i 2022
  • Utslippstillatelsen stiller strenge krav til utslipp, miljøovervåking og rapportering.
  • Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mente tillatelsene til gruvevirksomheten blant annet var i strid med EUs vanndirektiv, og gikk til sak mot staten.
  • Tingretten konkluderte med at tillatelsene etter forurensningsloven og driftskonsesjonen var gyldige.
  • Staten tapte i lagmannsretten, men anket til Høyesterett.
  • Høyesterett kom med sin dom 17. juni 2026.
  • Den 30. juni sendte Klima- og miljødepartementet brev til Engebø Rutile and Garnet om at departementet ikke vil pålegge selskapet å stanse driften mens søknaden om midlertidig tillatelse behandles.

FAKTA OM ESA

  • EFTAs overvåkningsorgan ESA er et uavhengig organ som overvåker at Norge, Island og Lichtenstein følger sine forpliktelser etter EØS-avtalen.
  • ESA kan blant annet kontrollere at nasjonale lover og regler er i samsvar med EØS-regelverket. De kan også behandle klager fra privatpersoner, virksomheter og organisasjoner om mulig brudd på EØS-reglene.
  • De ulike trinnene i en traktatsbruddprosess er uformell dialog, åpningsbrev (formal notice), grunngitt uttalelse (reasoned opinion) og til slutt eventuelt sak for EFTA-domstolen.

FAKTA OM VANNDIREKTIVET

  • EUs vanndirektiv fra 2000 er det sentrale rammeverket for vannforvaltning i EU/EØS. Norge er forpliktet til å følge regelverket gjennom EØS-avtalen. Direktivet ble gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften i 2007.
  • Vannforekomstene klassifiseres i tilstandsklasser som svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig.
  • Hovedregelen med vanndirektivet er at alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann, grunnvann) skal oppnå god tilstand, men det finnes unntak.