Sykehustalen 2023:

Helse- og omsorgsministerens oppdrag til sykehusene for 2023

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Styrking av psykisk helse og rus, mindre rapportering og mer tid til pasienter. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol holdt i dag sin årlige sykehustale og oppsummerte noen av oppdragene sykehusene skal følge opp i året som kommer.

Etter talen, som for første gang ble holdt på St. Olavs Hospital i Trondheim, ble oppdragsdokumentet til de fire regionale helseforetakene lagt fram i et foretaksmøte. Gjennom oppdragsdokumentet ber helse- og omsorgsministeren helseforetakene om å gjennomføre en rekke helsepolitiske oppdrag og oppnå resultatmål i 2023.

– Dette er mitt andre oppdragsdokument. I årets oppdragsbrev til sykehusene har jeg spesielt oppmerksomhet på psykisk helse og rus, mindre rapportering for fagfolk så de får mer tid med pasienter og styrking av kompetanse og innovasjon, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Psykisk helse og rus

Sykehusbudsjettet for 2023 ville i normale tider vært en solid økning. Men her, som i andre sektorer, vil det bli nødvendig med omstilling og tiltak for å håndtere pris- og lønnsvekst. Økningen i nysalderingen for 2022 vil bidra til at de mest sårbare pasientgruppene kan skjermes. 

– Psykisk helse er en prioritet for regjeringen. Jeg ber sykehusene forsøke å skjerme tilbudet innen psykisk helsevern, sier Kjerkol.

Samtidig må helseforetakene alltid se på bedre måter å drive tjenesten på, og dette omfatter også psykisk helsevern.

Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester i 2021, opplyser flere av lederne i BUP at de må forholde seg til et omfattende system med registreringer og målinger. Mange opplever at de blir målt på aktiviteter og frister, og mindre på kvaliteten i behandlingstilbudet. Vi vet også at arbeidspresset på behandlerne er stort.

– Vi ønsker at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på pasientene og mindre tid på unødvendig rapportering. Derfor ber jeg de regionale helseforetakene om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier Kjerkol.

Målet er mindre rapportering for behandlere og klinikere, og at rapporteringen oppleves som nyttig for arbeidet med pasientsikkerhet, forskning og kvalitets- og tjenesteutvikling. Dette vil også tjene pasientene.

Økonomi og prioritering

Helseregionene må vurdere om den økonomiske situasjonen betyr at nye, større investeringsprosjekter og vedlikehold må utsettes, og om det er behov for å gjøre endringer for å gi et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud.

– Jeg vil be sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av. De skal blant annet kartlegge variasjon i bruken av laboratorie- og røntgentjenester, og sette i verk tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene. De skal også revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases, sier Kjerkol.

Rekruttering av fagfolk og styrking av kompetanse

– Vår felles helsetjeneste er god. Det vet vi. Men det er en skanse som må forsvares hver eneste dag. Å beholde fagfolkene i sykehusene – og rekruttere nye fagfolk – er en viktig del av det. Fagfolka er helsetjenestens viktigste ressurs. De regionale helseforetakene skal utarbeide en årlig felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning. Rapporten skal inneholde tiltak og gode eksempler for å rekruttere, videreutvikle og beholde fagfolk, sier Kjerkol.

Hun er opptatt av at vi utdanner de fagfolkene vi trenger framover slik at vi blir mindre avhengige av utenlandsk arbeidskraft.

– Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å utarbeide en nasjonal oversikt over behovet framover for legespesialister, spesialsykepleiere (ABIOK) og jordmødre. Oversikten skal sees i lys av den faglige utviklingen, utdanningskapasitet og fagfolk som slutter tjenesten. Jeg har også bedt om at helseforetakene øker antall utdanningsstillinger innen ABIOK og jordmorutdanningen, sier Kjerkol.

Helsepersonellkommisjonen legger fram sin utredning om kort tid. Mandatet deres er å gi et kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak for å møte den store utfordringen med knapphet på fagfolk framover. Utredningen vil være et viktig grunnlag for arbeidet med kompetanse og fagfolk i den kommende nasjonale helse- og samhandlingsplanen.

– Mitt mål er at vi skal ruste vår sektor for framtida. De store arbeidene vi er i gang med skal legge rammene for vår felles helsetjeneste. Vi skal fortsette arbeidet med å forsterke og forbedre vår felles helsetjeneste som er til stede over hele landet, avslutter Kjerkol.

Nett-tv Sjukehustalen 2023

Se sendingen her

Se sendingen her