Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale: Offentliggjøring av PISA-undersøkelsen 2018

(sjekkes mot framføring)

Takk for en grundig og god presentasjon av PISA-undersøkelsen.

Jeg skal straks kommentere noen av de viktigste funnene, men jeg vil starte med 3 spørsmål som jeg tror mange lurer på.

Er jeg fortsatt glad for at vi har PISA og åpenhet om resultatene?

Ja! Skal vi ha kunnskap i skolen, må vi ha kunnskap om skolen. Det er åpenhet og kunnskap som gir grunnlag for endring og forbedring.

Er jeg fornøyd?

Nei. Selv om forskerne understreker at hovedtrenden er stabilitet, så har vi høyere ambisjoner for skolen og elevene. Og jeg er særlig bekymret for andelen elever som presterer på de laveste nivåene.

Har vi en plan for hvordan vi skal løfte elevene?

Ja, og her skal vi jobbe sammen med lærere, skoleledere, kommuner og fylker. For vi har samme mål – elevene skal kunne lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av grunnskolen og flere elever skal fullføre videregående skole.

******

Frem til PISA-undersøkelsen ble offentliggjort i Norge for første gang i 2001, visste vi ganske lite om hvordan norske elever gjorde det i matematikk, naturfag og lesing sammenlignet med andre land.

Vi visste også lite om hvordan resultatene utviklet seg over tid.

Så kom den første PISA-undersøkelsen. Den var en øyeåpner, fordi den viste at vi lå midt på treet, og ikke i toppen slik mange trodde.

Siden har interessen og debatten rundt PISA vært stor. Det er bra. Det skal være debatt, engasjement og interesse for skolen.

Jeg er for åpenhet og mener det bør være en selvfølge. Åpenhet gjør oss bedre. 

Så vil kritikere hevde at PISA-resultatene på langt nær viser alt som er viktig med norsk skole. Det har de helt rett i. Pisa viser ikke alt.

Da jeg for noen uker siden la frem de nye læreplanene for skolen – fornyelsen av skolens innhold, så understreket jeg nettopp skolens doble samfunnsoppdrag. Skolen skal både danne og utdanne elevene, og de to oppdragene utfyller hverandre.

For skolen handler også om å utvikle verdier og holdninger. Den handler om å være en del av et felleskap hvor elevene opplever trygghet og trivsel.

Men PISA-resultatene viser hvordan det står til med lesing, matematikk og naturfag, viktige kompetanser vi mener barn og unge skal ha med seg ut av skolen.

Lesing er en grunnleggende ferdighet som er viktig for all læring og som gjør at du kan utvikle kritisk tenkning, digital dømmekraft og selvstendighet.

Det er derfor helt naturlig at vi har med oss disse resultatene når vi skal sette skolen enda bedre i stand til å løfte elevene våre.

Figur som viser de norske resultatene fra de internasjonale undersøkelsene i lesing, matematikk og naturfag i norsk skole fra 1995 til 2018.

Denne figuren viser de norske resultatene fra de internasjonale undersøkelsene i lesing, matematikk og naturfag i norsk skole fra 1995 til 2018.

Den viser at det var en stor nedgang i resultatene tidlig i perioden. Prestasjonene til elevene som begynte på skolen i siste del av 1990-tallet, var svake. 

Figuren viser også at etter innføringen av Kunnskapsløftet, så bedrer resultatene seg. Fremgangen skyldes at vi greide å løfte flere av de lavt presterende elevene.

Figuren er en god påminnelse om at det er mulig å skape endring med reformer.

Gjennomføring i videregående opplæring har også økt - den har aldri vært bedre enn nå. Selv om vi har langt igjen til målet vårt om at 9 av 10 skal fullføre, så fullfører nå nesten tre av fire i løpet av en femårs periode.

Det er særlig barn av foreldre med lav utdanning og barn av innvandrere som løfter seg mest.

Tendensen vi nå ser i PISA er derfor litt overraskende. I andre undersøkelser og statistikker de siste par årene har vi sett større fremskritt.

Siden 2003 har for eksempel TIMSS vist en jevn framgang i matematikk både på barnetrinn og ungdomstrinn, og de norske 5.- trinns elevene skårer høyest i Norden og blant de beste i Europa.

I naturfag har det og vært en jevn framgang på barnetrinnet, mens vi ikke hatt en tilsvarende framgang på ungdomstrinnet.

PIRLS-undersøkelsen kartlegger elevenes leseferdigheter på barnetrinnet. Den viser at de norske elevenes lesekompetanse ligger på et høyt nivå. Av de nordiske landene var det bare Finland som hadde bedre lesere enn oss i PIRLS 2016.

Sammenlignet med forrige undersøkelse var det flere elever i toppsjiktet og færre elever på de laveste mestringsnivåene.

Mens PISA måler leseferdighetene til 15-åringene, måler PIRLS leseferdighetene for elever på 4. – 5. trinn. Elevene som ble testet i PIRLS 2016 har ikke nådd "PISA-alder".

Det er likevel grunn til å spørre seg hvorfor de gode resultatene på barnetrinnet ikke er videreført. Dette er noe vi vil undersøke nærmere.

Jeg skulle gjerne ha sett at PISA-resultatene var mer positive enn de er, og at den positive trenden hadde fortsatt.

Kunnskapsløftet i 2006 var et godt svar på datidens utfordringer og har tjent elevene vel. Men samfunnet har endret seg siden 2006, og nå ser vi nye utfordringer som vi må ta tak i.

Som forskerne har pekt på, så er hovedbildet i årets PISA-undersøkelse stabilitet. Norske elever ligger over snittet i OECD i lesing og matematikk, og på snittet i naturfag.

Det er ingen store, dramatiske endringer i hovedresultatene – verken positive eller negative. Men jeg vil trekke frem tre hovedfunn.

Figur som viser lavt- og høyt presterende elever

For det første: Det bekymrer meg at det er flere lavt presterende elever i lesing sammenlignet med tidligere år.

Sammenliknet med PISA 2015 er det en tilbakegang i lesing for norske elever. Hovedgrunnen til denne tilbakegangen er at det har blitt flere elever på et lavt nivå. I PISA 2018 er det en økning i både andelen lavt presterende jenter og gutter.

1 av 5 norske elever ligger på det OECD kaller kritisk nivå. Det er en nedre grense for hva elever bør ha av lesekompetanse for å være forberedt til videre utdanning og arbeid.

Elever som presterer lavere enn nivå 2, antas å ha store problemer med å lese selv enkle tekster.

I andre enden så er andelen høyt presterende stabil, men det er langt færre høyt presterende enn lavt presterende.

Jeg nevnte at en viktig grunn til at resultatene bedret seg under Kunnskapsløftet var at vi greide å løfte dem som i utgangspunktet slet mest med lesing, matematikk og naturfag.

Den utflatingen i resultatene vi ser nå, kommer hovedsakelig fordi det er økning på de laveste nivåene.

Figur som viser lavt- og høytpresterende gutter

For det andre: Forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker. De norske jentene presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre fagområdene.

Jentene gjør det bedre innenfor alle de tre fagområdene i Norge, Finland, Island og Sverige. I Norge er det resultatene til de guttene som presterer svakest som trekker ned resultatene for alle de tre områdene.

Hvis vi ser nærmere på de lavt presterende, så finner vi spesielt store kjønnsforskjeller i lesing. En av fire gutter er under nivå 2 i lesing.

I naturfag er også nesten en av fire gutter under dette nivået mens i matematikk er det en av fem. Det er bekymringsfullt.

Det er verdt å merke seg at lesevanene til elevene har endret seg markant de siste 10 årene.

Figur som viser lesevaner

Interesse for lesing har falt. Det er flere som rapporterer at de leser bare fordi de må, og færre leser på fritiden.

Dette er en trend vi ser i hele OECD, men nedgangen når det gjelder for eksempel lesing av skjønnlitteratur er langt større i Norge.

Å motivere til leselyst og leseglede er derfor en viktig del av arbeidet skolen gjør. Når vi leser får vi gode opplevelser og innblikk i andres liv, og vi blir bedre lesere samtidig.

Å kunne lese, både digitalt og på papir, er en viktig del av kompetansen i alle fag. Gode leseferdigheter er også en forutsetning for å lære hele livet, og for å kunne delta aktivt, kritisk og reflektert i demokratiet.

En grunn til endringer i lesevaner er nok at digitalisering endrer samfunnet, og skolen må forholde seg til en annen virkelighet i dag enn da Kunnskapsløftet kom i 2006. Dette skal jeg komme tilbake til.

Figur som viser at det er mindre uro og bråk i klasserommene

For det tredje, vil jeg trekke frem en side ved Pisa-undersøkelsen der vi ser positiv utvikling. En viktig forutsetning for å lære er at læringsmiljøet er godt. Derfor er det bra at elevene rapporterer om mindre bråk og uro. Arbeidet kommer raskere i gang, elevene hører på læreren og elevene får arbeidsro.

Dette viser at det jobbes godt med skolemiljøet rundt om i landet.

Hva har vi nå tenkt å gjøre med resultatene?

Jeg sa innledningsvis at vi har en plan. Og vi har satt i gang flere tiltak som vil møte de nye utfordringene.

Det er ingen quick fix – det er tiltak som vil kreve tid og innsats før de får effekt, men vi står godt rustet til å gi elevene et Kunnskapsløft 2.0.

Det er tiltak som kommer alle elever i skolen til gode: 

Lærere med solid kompetanse er avgjørende:

  • Vi fortsetter satsingen på etter- og videreutdanning
  • Vi har innført kompetansekrav til lærere i matematikk, norsk og engelsk
  • Vi har innført en lærernorm som sikrer flere lærere i klasserommene
  • Vi har gjort grunnskolelærerutdanningen til en 5-årig masterutdanning. Det skal gi elevene enda bedre lærere med faglig tyngde.

De nye læreplanene er nettopp ferdig. De skal bidra til mer læring gjennom bedre læring.

Vi har ryddet i skolens innhold og prioritert klarere hva som er det viktigste i fagene. Elevene skal få mer tid til å fordype seg. Dette skal gi mer læring for alle elever.

PISA viser at elevenes lesevaner er i endring. Mindre lesing av lange tekster og mer skjermbruk, sosiale medier og spill.

Jeg mener det gir grunn til bekymring.

Vi trenger mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet.

Det er satt i gang noen forskningsprosjekter som går nettopp på dette. For eksempel er Lesesentret ved Universitet i Stavanger i ferd med å avslutte en studie som ser på leseforståelse på skjerm og papir blant elever på 5. trinn.

Jeg vil også ta initiativ til at det både skal forskes mer på teknologi og leseopplæring, og at Kunnskapsdepartementet henter inn mer kunnskap for å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen.

De nye læreplanene er et godt svar på de utfordringene PISA reiser. Planene tydeliggjør de grunnleggende ferdighetene, blant annet lesing.

De legger også til rette for at elevene skal utvikle gode leseferdigheter - både på papir og skjerm - gjennom hele opplæringsløpet.

Elevene skal kunne lese og tolke tekster i ulike sjangre og av ulik lengde og kompleksitet.

I læreplanene legger vi også vekt på at elevene får øve på utholdenhet når de leser og at de lærer å bruke lesestrategier som er tilpasset formålet med det de leser.

EKSEMPLER:

  • Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i lesing av lengre tekster og i utforskende arbeid med faglige problemstillinger
  • Det står i teksten om lesing som grunnleggende ferdighet at: Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet
  • I vurderingstektstene fra og med 7. trinn står det også at: Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene
  • I kompetansemål etter 10 trinn i norsk skal elevene: sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid

 Alt for ofte har vi sett at små problemer får vokse seg store. For mange elever tar det flere år før det oppdages at de sliter med å lese, skrive eller regne.

De elevene som trenger ekstra hjelp skal nå få den raskere. For noen uker siden presenterte vi over 60 tiltak i stortingsmeldingen om tidlig innsats.

Tidlig innsats skal gjelde gjennom hele løpet fra barnehage til videregående, og når utfordringer oppstår skal det tas grep med en gang:  

Vi vil flytte hjelpen nærmere barna:

  • Alle skoler skal få tilgang til lærerspesialister i begynneropplæring fra 1. til 4. klasse, og alle skoler og barnehager skal ha tilgang til spesialpedagogisk kompetanse.
  • De med den beste spesialpedagogiske kompetansen skal ut av kontoret og inn i klasserommet og barnehagen.

Vi vil gi kommunen;

  • en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart for å identifisere barn som har behov for nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper.
  • Og en plikt til å følge opp barn med høyt fravær i grunnskolen.

  • Vi vil videre vurdere å utvide plikten til å gi intensiv opplæring for elever som står i fare for å blir hengende etter i lesing, skriving og regning til flere trinn enn dagens 1. til 4. trinn.

Dette er tiltak som retter seg spesielt inn mot elevene som trenger et lag av dyktige lærere og andre ressurspersoner rundt seg for å få det grunnlaget som må til for å utvikle de grunnleggende ferdighetene.

Vi vet at gutter er overrepresentert her og de vil dermed ha særlig nytte av disse tiltakene.

*

Jeg har snakket lenge – og det er helt sikkert spørsmål.

Men først: Vi må gjøre mer for å hjelpe de som trenger å få styrket sine grunnleggende ferdigheter.

Gjennom å fortsette satsingen på lærerne, nye læreplaner, og ved å styrke tidlig innsats i hele barnehage- og skoleløpet skal vi, sammen med dyktige lærere, skoleledere og skoleeiere, sikre at skolen kan håndtere de utfordringene som skolen møter.

Ikke for Pisa-resultatenes skyld, men for elevene.

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen