Hei, alle sammen!

1866 var et viktig år i Drammens historie. Et tre dagers flammeinferno rammet Bragernes og la området i aske, inkludert det gamle Børsteateret, som var en forløper til Drammens teater.

Men det skjedde også noe positivt i 1866. Byen fikk jernbane. Det året sto Drammen stasjon klar, og de første togene med tømmer begynte å gå på Randsfjordbanen.

Drammen har altså en lang jernbanetradisjon. I 1866 hadde det tross alt bare gått 12 år siden den første jernbanen i Norge hadde åpnet i 1854.  

For å møte fremtidens behov, har Drammen stasjon selvsagt blitt oppgradert flere ganger etter 1866. Og i dag er den helt klart viktig for mange reisende. I fjor var Drammen stasjon den tiende mest trafikkerte jernbanestasjonen i Norge.

Ja, utenom de store knutepunktene i Oslo og Akershus var Drammen faktisk den mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet i 2024 – altså med flere reisende enn Bergen, Stavanger og Trondheim. Det sier litt om stasjonens betydning.

Med seks spor til plattform, universell utforming, flomsikring og bedre tilgang for de reisende, er Drammen stasjon nå klar for å ta imot enda flere reisende i årene som kommer. Vi får satse på at den hevder seg i konkurransen med de store stasjonene i Oslo og Akershus.

I 1881, 15 år etter åpningen av Drammen stasjon, begynte de første togene å gå på Drammen–Skienbanen, eller Jarlsbergbanen som de fleste kalte den. Men som i dag heter Vestfoldbanen. I starten gikk det to – etter hvert fire – tog i hver retning om dagen!

Mellom Tønsberg og Drammen brukte togene minst to timer, ofte mer. Skulle du i tillegg reise mellom Drammen og Vestbanen i hovedstaden Kristiania, måtte du belage deg på ytterligere én time og 40 minutter med tog.

På denne tiden var dampskipene som trafikkerte byene på vestsiden av Oslofjorden konkurransedyktige med togene på Jarlsbergbanen både når det gjaldt pris og reisetid. Men skipene kunne ikke konkurrere med togenes hyppige avgangsfrekvens.

Neste år vil det ikke være fire tog om dagen, men etter planen fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg. Reisetiden vil bli redusert fra minst tre timer og førti minutter i 1882 til ca. én time – altså en reduksjon på over 70 prosent!

Det er mye! Jeg tror nok at Niels Vogt – som var indreminister og hadde ansvar for jernbane i statsminister Christian Selmers ministerium på begynnelsen av 1880-tallet – ville sperret øyene opp over å høre om et så godt togtilbud.  

Det som er helt klart, er at raskere reiser og hyppigere avganger har vært et generelt trekk ved utviklingen av transporttilbudet – i hvert fall hvis vi ser utviklingen i et langt perspektiv.

Og uavhengig av om kalenderen viser 1881 eller 2026, så handler det om å binde landet bedre sammen. For å få hverdagen til å gå i hop. Men også for å åpne nye muligheter i hverdagen. For hvor du kan bo. For hvor du kan jobbe eller gå på skole. For hva du kan gjøre på fritiden. 

Nå er trafikken i gang på dobbeltsporet mellom Drammen og Kobbervikdalen. Det nye anlegget gjør det i første omgang enklere å følge rutetidene på Vestfoldbanen.

I tillegg er dette prosjektet med på å realisere den store tilbudsforbedringen på Vestfoldbanen til neste år. Dette kommer til å bli bra!   

Gratulerer til Bane NOR!

Gratulerer til togselskaper som skal kjøre passasjerer og gods!

Gratulerer til Drammen!

Og gratulerer til alle de reisende!

Takk for meg!