Takk for invitasjon til et viktig møte om et dessverre stadig viktigere tema, i en verden som blir mer usikker

Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Det var bakteppet da regjeringen i fjor lanserte Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi

Den har tre prioriteringer, som jeg mener er et godt utgangspunkt for å diskutere kunnskap og beredskap

Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Det var bakteppet da regjeringen i fjor lanserte Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.

Der slo regjeringen fast tre strategiske hovedprioriteringer:

  • For det første må vi raskt styrke forsvarsevnen.
  • For det andre må vi gjøre samfunnet mer motstandsdyktig.
  • For det tredje må vi styrke vår økonomiske sikkerhet

Kunnskap og forskning er avgjørende for å nå alle disse målene. Og jeg vil bruke hovedprioriteringene i nasjonale sikkerhetsstrategi som overskrifter i mine refleksjoner her i dag.

  1. Vi må raskt styrke forsvarsevnen

Vi må igjen være forberedt på at krig kan ramme Norge. Derfor må vi raskt styrke forsvarsevnen.

Det krever massiv innsats i kunnskap og forskning, mye mer samspill mellom forskning og teknologiutvikling på den ene siden og forsvaret på den andre

Svært mye av kunnskapen forsvaret trenger, trengs også på andre samfunnsområder

Og vi har flyttet oss fra en verden der mest mulig samarbeid og utveksling var et gode, til en situasjon der vi må være langt mer strategiske i tilnærming til hva vi deler med hvem

I årene framover vil det bli behov for en mer strategisk tilnærming til utvikling og vern av kunnskap og teknologi for å ivareta våre nasjonale interesser.

Vi må bygge ned unødvendige barrierer mellom sivil og militær sektor. Det betyr at flere forskningsvirksomheter vil bli involvert i sikkerhets- og beredskapsarbeid, og flere virksomheter vil komme i situasjoner der sikkerhetshensyn får større betydning i beslutningsprosesser.

For å si det litt enkelt. Det har neppe på noe tidspunkt vært så mye samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som det er nå

Derfor vil regjeringen gjennomføre strukturelle endringer som bidrar til å samordne forskningssystemene på sivil og militær side til ett felles nasjonalt forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning.

Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på behovet for mer tverrsektorielt samarbeid. De anbefaler at det blir etablert flere mekanismer for å utvikle og ivareta relevant kunnskap på tvers av samfunnsområder, skjermingsbehov og gradering.

Fordi ved å samordne FoU-systemene våre på militær og sivil side, skal vi gjøre det mulig å sette prioriteringer på tvers av tradisjonelle skillelinjer, utnytte ressurser mer effektivt og øke sivile aktørers FoU-bidrag rettet mot forsvar, sikkerhet og beredskap.

En sentral utfordring fremover er å legge til rette for mer samarbeid innen rammer som er trygge nok. Trygge nok for forskerne, trygge nok for institusjonene og trygge nok for sensitiv kunnskap og teknologi.

Våre mål er at:

  • Norges forskningsinnsats skal anvendes effektivt på tvers av åpen, skjermet og gradert forskning.
  • Forskningssystemet skal ha mekanismer for å beskytte kunnskap og teknologi, når det er nødvendig.
  • Forskningssystemet skal legge til rette for at forskningsfronten i større grad kan anvendes på problemstillinger som er relevante for forsvar, sikkerhet og beredskap, og styrke samfunnets samlede motstandskraft.
  • Forskningssystemet skal bidra til nasjonal egenevne innenfor viktige teknologier og fagområder.

Det handler om kultur

Det handler om infrastruktur

Vi vil derfor gi Forskningsrådet en utvidet rolle som koblingsmekanisme for å samordne den åpne, skjermede og graderte forskningen under et felles system. Forskningsrådet får på denne måten også en viktig rolle i å samordne relevant kunnskapsgrunnlag gjennom datafangst om norsk forskningsinnsats, både på sivil og militær side.

Oversikt over sensitive teknologier.
Veiledning til sektor. 

  1. Vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig

Det handler om institusjoner, om rettssikkerhet, om motstandskraft mot falske nyheter – det handler om alt dere gjør!

I tillegg handler motstandskraft om evnen til å mobilisere rask og pålitelig kunnskap vil være avgjørende i alle kriser.

Det kan handle om at noen kan ukrainsk språk og politikk. Det kan handle om at noen kjenner den lange og korte historien i Midtøsten. Det kan handle om kunnskap om hittil ukjente virus og smitte. Om langsiktig forskningsinnsats som ikke har en kjent anvendelse ennå

Det handler også om tilgjengelige og anvendbare data og kunnskapsgrunnlag.

I en krise er det nødvendig å ta avgjørelser hurtig for å kunne minimere krisens omfang og konsekvenser, derfor er det også viktig raskt å etablere et best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutningene. Og at kunnskap må inngå i departementenes kriseplanverk

Flere data- og forskningsinfrastrukturer forvaltet av forskningsinstitusjoner, som Sigma2, Norsk sekvenseringssenter (NSC) og Tjenester for sensitive data (TSD), spilte viktige roller under pandemien.

Samtidig var det utfordringer knyttet til:

  • å innhente tilstrekkelig analysekapasitet og
  • til å raskt trekke relevante analyse-ressurser inn i krisehåndteringen.

Mye arbeid i etterkant har derfor handlet om å sikre mest mulig og raskest mulig pålitelig kunnskap til støtte for beslutninger i fremtidige kriser.

  • Vi har blant annet styrket bevilgningene til Forskningsnettet og til økt tungregnekapasitet og
  • vi har samlet løsninger for sensitive data i én nasjonal infrastruktur - NORTRE.
  • I budsjettet for i år har vi satt av 10,4 millioner kroner til arbeidet for å etablere og utvikle NORTRE, som ble etablert som nasjonal infrastruktur fra 1. januar i år.

Det vil styrke forskning, beredskap og innovasjon gjennom å gjøre tilgang til norske helsedata raskere, enklere og tryggere.

Norge har samlet inn store mengder helsedata av høy kvalitet, og dette gir et stort potensial for bedre helsetjenester, men også for verdiskaping. For å få mest mulig ut av denne gullgruven, må slike sensitive data bli lettere tilgjengelige for forskning og utvikling, på en trygg måte som ivaretar personvernet og er i tråd med europeisk regelverk.

  1. Vi må styrke vår økonomiske sikkerhet

Den tredje strategiske hovedprioriteringen i nasjonal sikkerhetsstrategi, er å styrke vår økonomiske sikkerhet. Det er også en hovedprioritering i regjeringens plan for Norge.

Og det er en prioritering vi deler med resten av Europa. Vi må redusere vår avhengighet, sikre strategisk handlingsrom, bygge egen teknologi og egen industri.

Konkurransekraft - teknologiforsprang.
Egenevne.
Ta kunnskapen i bruk.

Og igjen: Her står forskning, kunnskap og teknologi helt sentralt.

Derfor satser regjeringen målrettet på forskningssatsinger innen teknologier som kunstig intelligens og kvanteteknologi. Og derfor vil vi fremover satse på å bygge nye allianser og satsinger innen forskning som bygger konkurransekraft.

Kunnskapsberedskap er utrolig viktig. Men begrepet «kunnskapsberedskap» er akkurat såpass vidt at det nesten kan brukes om hva som helst.

Det viktigste beredskapsarbeidet er jo å sørge for at man kan fortsette å gjøre jobben – også i en krise

Det skal undervises og forskes – også i en krise. Ukrainas imponerende motsandskraft handler jo mye om nettopp dette: evnen til å opprettholde hverdagsliv.

Det er alle institusjoners ansvar. På lavest mulige nivå

Det er mye vi ikke vet. Vi vet ikke hvordan framtida blir. Men vui vet en del om hvordan vi kan ruste oss best mulig

Et sterkt forsvar med avansert teknologi – ja. Men også:
En utdannet befolkning som kan tenke kritisk.
En sterk økonomi som ikke er avhengig av en enkelt verdikjede.

Med andre ord: holde fast ved at forskning, nysgjerrighet og sannhetssøken uansett er grunnpilarer i vårt liberale demokrati.

Takk for meg!