Kjære alle sammen. Jeg er veldig glad for å være her i dag og snakke om et tema som er veldig viktig for Norges framtid.

Om få år vil flere i Norge være over 65 enn under 20. Ungdomskullene flater ut mot 2030. I de samme årene vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke, vi må ruste opp forsvaret og styrke vår beredskap, omstille energisystemet og sikre norsk konkurransekraft.

Når oppgavene vokser og andelen av befolkningen i arbeid synker, blir kompetent arbeidskraft vårt største knapphetsgode.

Samtidig vil endringstakten og omstillingsbehovet i arbeidsmarkedet øke, blant annet som følge av teknologiske endringer.

For å holde tritt med utviklingen, må flere få mulighet til å fylle på med kompetanse gjennom livet og mens de står i jobb.

Dette er bakgrunnen for to av mine prioriterte satsinger i oppfølgingen av regjeringens Plan for Norge: Kompetansereform og kompetansebudsjett.

For å skape flere veier inn i arbeid og utdanning, har jeg satt i gang en bred kompetansereform.

Vi må trekke flere grupper inn i utdanningssystemet, enten det er i høyere utdanning, fagskoleutdanning eller i videregående opplæring.

Vi må også bygge og oppdatere kompetansen til de som allerede er i arbeid. Det vil motvirke utenforskap og bidra til nødvendig omstilling. For kompetanse er i stadig større grad en ferskvare.

Vi vil i kompetansereformen særlig satse på to grupper: unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning og de som er i jobb med kortest utdanning fra før.

Vi vet at det er de som har kortest utdanning og lavest lønn som får minst faglig påfyll. Det betyr også at det er der politikken trengs mest.

Regjeringen har allerede gjort mye for å styrke mulighetene for livslang læring

  • Vi satser stor på fagskolene.
  • Vi har styrket det desentrale og fleksible studietilbudet ved universiteter og høyskoler, slik at flere kan ta utdanning uavhengig av geografi og familiesituasjon.

Mange opplever at mangelen på tid, og manglende økonomisk støtte til å ta seg fri fra jobb, gjør at de ikke deltar på kompetanseutvikling. Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet.

  • Derfor tester vi nå ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs.
  • Vi har også styrket bransjeprogram-ordningen, blant annet med et program for barnehagesektoren og et for SFO.

Hva skal vi gjøre framover?

Vi må gjøre mer for å sikre flere veier inn og gjennom utdanningssystemet.

Utdanningene på alle nivå kan bli mer fleksible og tilpasset folk som er i jobb.

Blant annet derfor, har regjeringen satt ned et utvalg som skal gå gjennom hele utdanningsstøtten gjennom Lånekassen. Utdanningsstøtten er ett av de viktigste velferdsgodene vi har, men ble sist gjennomgått helhetlig i 1999. Vi mangler kunnskap om utdanningsstøtten bidrar nok til å løse utfordringene med mangel på kompetent arbeidskraft. Det skal utvalget gi oss viktige råd om.

Å øke fagskolenes status er viktig.

Der hvor økende kompetansekrav i arbeidslivet gjør det nødvendig, skal fagskolene kunne utvikle utdanninger med et mer komplekst læringsutbytte enn i dag. Vi har derfor i gang med å videreutvikle det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Ikke minst må vi fortsette å styrke trepartssamarbeidet for livslang læring. Det er avgjørende for å sikre relevante tilbud som møter arbeidslivet behov.

Min andre prioriterte satsing handler om å utvikle et kompetansebudsjett.

I møte med økende mangel på kompetanse, er det stort behov for å tenke nytt, men da må vi også tenke klokt.

Et av regjeringens svar på denne utfordringen er et kompetansebudsjett. Første versjon kommer i oktober, sammen med statsbudsjettet for neste år. Hvorfor trengs dette nå? Her er tre grunner:

  • Vi må prioritere tydeligere.
  • Vi må bruke teknologi til å bli bedre. Kunstig intelligens vil endre kompetansebehov, læring og krever nye tilnærminger til eksamen og vurdering.
  • Vi må styrke vår kunnskapsberedskap. Vi må sikre nok kompetanse innen avgjørende teknologier, som KI og kvanteteknologi.
  • Men vi kan ikke bare utdanne det vi vet at vi trenger akkurat nå. Vi må sørge for at vi som nasjon dekker en lang rekke utdanninger, og opprettholder sterke fagmiljøer selv om studentene ikke er så mange.

Vi mangler ikke utredninger og rapporter om hvilken kompetanse vi trenger i framtida, men oversikten er for fragmentert og uoversiktlig. Vi må samle trådene og bruke kunnskapen til å sette en tydelig retning. Kompetansebudsjettet skal styrke vår evne til å prioritere utdanningene det er størst behov for i arbeidslivet, og sørge for mer samarbeid og arbeidsdeling i høyere utdanning.

Åtte av ti unge oppgir at muligheten for sikker jobb er det viktigste når de skal velge vei i livet, kompetanse. Den tryggheten må vi i større grad gi dem.

Selv om dette i utgangspunktet handler om høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning, vil også videregående opplæring være viktig i kunnskapsgrunnlaget.

Det kommer til å bli et arbeid i utvikling, men jeg tror at når vi sitter på så mye kunnskap om hva det er vi trenger - og vi sitter på så gode institusjoner som allerede prioriterer tydelig, så kan dette bli et veldig viktig verktøy.

Til slutt vil jeg si noe om hovedprioriteringer til min kollega kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Dere kjenner godt til regjeringens mål om at flere skal fullføre videregående, og de endringene som er gjort i opplæringsloven de siste årene med nye og utvidede rettigheter.

Det er en klar sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet. Mange voksne har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sitt faglige grunnlag for å komme inn i eller bedre sin posisjon i arbeidsmarkedet.

Retten til å fullføre videregående, eller til å få en ny fagkompetanse hvis du har studie- eller fagkompetanse fra tidligere er helt avgjørende. Dette treffer flere ulike grupper:

noen kommer fra et annet land og har begrenset skolegang fra før av. Andre har falt fra eller ikke fullført videregående tidligere, eller har en kompetanse som ikke er så etterspurt i arbeidslivet.

Norskopplæring og grunnopplæring gir mange muligheten til å kvalifisere seg, til viktige yrker og til videre utdanning.

Kjære alle sammen,

Hver person som står utenfor utdanning eller jobb er et stort tap for samfunnet.

Det er et stort paradoks at vi i Norge mangler folk til flere oppgaver, samtidig som over 700 000 står helt utenfor utdanning og arbeid – over 100 000 av dem under 30 år.

Å få flere inn i utdanning, inn i arbeid og gi alle mulighetene til å bidra – det er jobb nummer en, og blant regjeringens viktigste prioriteringer. For å lykkes med det, er vi helt avhengige av dere.

Takk for meg!