Tale på Høyres landsmøte

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

- Vi skal lede Norge gjennom urolige tider og ruste Norge for fremtiden. Vi skal løse de viktige oppgavene og vi skal skape muligheter for alle, sa statsminister Erna Solberg under sin tale til Høyres landsmøte.

Sjekkes mot fremføring 

Kjære venner,

På mange måter lever vi i en fantastisk tid.

Aldri har mulighetene for barna som sitter ved skolepulten vært større.

Aldri har vi kunnet kurere flere sykdommer. Aldri har vi levd lengre.

Aldri har vi kunnet reise og utfolde oss mer.

Aldri har så mye kunnskap vært så lett tilgjengelig for så mange.

Vi lever i en fantastisk tid, i et fantastisk land i et fredelig hjørne av verden.

Slik har det vært de siste årene. Og slik er det faktisk fortsatt, på tross av alt det gale som ble varslet ville skje dersom vi kom til makten.

Når så mange har det så bra, er det enda viktigere at vi husker at det finnes mennesker i vårt samfunn som har det vanskelig. Vår jobb er også å være der for dem. Også de som ikke roper høyest skal få ta del i mulighetene vårt samfunn kan by på.

Vi må som land ta inn over oss hvor privilegerte vi er.

Det er viktig av to årsaker.

For det første for å erkjenne at det finnes steder i verden hvor menneskene ikke er like privilegerte som oss.

Det medfører et ansvar. Et ansvar for å hjelpe.

Det gjelder ikke minst i den grufulle katastrofen som nå utspilles i Middelhavet. Det er viktig at flere land nå øker innsatsen, og at den samlede innsatsen er koordinert. Vi har tilbudt et skip til EUs operasjon, og vi stiller så raskt som mulig. Og vi har gitt et åpent tilbud om mer hjelp fremover.

Middelhavet skal ikke være en kirkegård.

Norge er en sjøfartsnasjon. I fjor reddet norske skip 5000 flyktninger i Middelhavet. Dette går til hjertet av alle som jobber på sjøen, og jeg vil takke for den innsatsen skipsfarten gjør.

Økt innsats til havs er nødvendig. Men vi må også løse grunnproblemet. Sør for Europa finnes et belte av fattigdom, konflikt og undertrykkelse som mennesker flykter fra. Internasjonalt organisert kriminalitet utnytter situasjonen og bedriver kynisk menneskesmugling.

Vi må bidra til stabilisering, utvikling og demokratisering i Europas nabolag.

Vi må hjelpe ofrene for krig.

Norge tar et stort, og de siste to årene økende, ansvar – særlig i Syria og Irak.

Vi tok ansvar for uttransporteringen av Syrias kjemiske våpen.

Vi bistår i bekjempelsen av ISIL.

Vår regjering har trappet opp innsatsen i Syria og nabolandene. Beløpet vi har forpliktet oss til å bidra med er større enn resten av Norden til sammen.

Likevel er det ingen tvil om at behovene fortsatt er store og at det internasjonale samfunnets respons er for liten.

FN ber om penger til 4 millioner flyktninger i nabolandene. Inne i Syria er nøden enda større. Der trenger 12 millioner mennesker nødhjelp.

I en slik situasjon mener jeg vi har en forpliktelse til å øke innsatsen der den betyr mest for flest.

Derfor vil regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslå å ytterligere øke innsatsen. I nabolandene og inne i Syria.

Kjære landsmøte,

Vi har aldri vært, og skal aldri være, oss selv nok.

Den andre grunnen til at det er viktig å erkjenne hvor privilegerte vi er, er for å forstå at vårt mulighetssamfunn ikke har blitt til av seg selv. Og enda viktigere: At det ikke vil bestå av seg selv.

Samtidig som vi lever i en fantastisk tid, så lever vi også i en mer urolig tid.

Det gjelder både vår sikkerhet og vår økonomi.

Flere opplever usikkerhet. Noen er urolige for jobben sin etter oljeprisfallet. Noen er urolige for fremveksten av ekstremisme og fremmedkrigere. Terroranslagene i Paris og København rystet oss alle. Andre er urolige for Russlands aggresjon og opprustning i våre nærområder.

Det er uro som vi skal ta på alvor.

Derfor vil jeg først bruke tid på hva vi vil gjøre for å ta vare på vår sikkerhet og for å skape trygghet for landets og den enkelte families økonomi i en tid med uro og omstilling.

Det er vårt ansvar å lede Norge trygt gjennom en urolig tid. Det ansvaret, kjære landsmøte, tar vi på største alvor.

Det er vårt ansvar å sørge for at vi har den beredskap og forsvarsevne som trengs for å sikre Norges frihet og selvstendighet.

Nylig markerte vi 75-årsdagen for det tyske angrepet på Norge. Mange helter stod frem i aprildagene 1940. Men etter år med forsømmelser, var det et angrep vårt forsvar ikke hadde kraft til å stå imot.

Resultatet ble fem års okkupasjon og ufrihet.

Vi gjorde oss noen bitre erfaringer disse dagene.

Nå, 75 år etter, og i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon, spørres det om vi har glemt de dyrekjøpte lærdommene fra 1940.

Kjære landsmøte,

Er det noe som preger konservative partier, så er det evnen til å huske historiske lærdommer.

Norge er både nabo til Russland og medlem av NATO.

Vi har tidligere klart å samarbeide med vår nabo i øst. Det ønsker vi fortsatt. Å forvalte fiskeriressursene, redde mennesker i nød og folk til folk-samarbeid er i begge lands interesse.

Fra norsk side er vi klare på våre fredelige hensikter. Vårt mål og vårt ønske er å leve i fred med våre naboer og utvikle et samarbeid til felles nytte og glede. Norge truer ingen.

Og, kjære landsmøte, det må aldri være noen tvil om Norges plass, vi hører hjemme i NATO-fellesskapet.

Historisk sett har vår nabo i øst mye å være stolt av.

Russiske forskere, særlig innen matematikk, har lagt grunnlaget for mange av menneskehetens store vitenskapelige fremskritt.

Vår forståelse av kjemi gjorde et sprang da Mendelejev organiserte grunnstoffene i det periodiske system på slutten av 1800-tallet.

Russland har fostret noen av verdenslitteraturens fremste forfattere som fortsetter å begeistre nye generasjoner lesere.

Dostojevskij, Tolstoj, Pusjkin og Solsjenitsyn, komponister som Tsjajkovskij, ballettdansere som Nurejev og mange andre kunstnere vil for alltid være en del av verdens felles kulturarv.

Det hender også at Russland har sjakkspillere og langrennsløpere som er neste like gode som oss.

Det er trist å se at dette landet, som har gitt verden så mye, nå utvikler seg i negativ retning. I Russland er demokrati og ytringsfrihet under hardt press. Russland har brutt folkeretten, annektert en del av et annet land og destabiliserer Ukraina. Homofile, frivillige organisasjoner og politiske opposisjonelle opplever trakassering og overgrep.

Russland har mye å være stolt av i sin historie. Dagens politiske utvikling gir ingen grunn til stolthet.

Dessverre var det liten grunn til den optimisme vi hadde rundt årtusenskiftet om et mer samarbeidsorientert Russland.

Vi vet ikke hvilket Russland vi vil stå overfor i fremtiden.

Vi må være forberedt på endringer, både til det bedre og til det verre.

Norge er et lite land. Derfor er det NATO som er garantien for vår sikkerhet og frihet. Vi skal være en pålitelig, solidarisk og forutsigbar partner for de andre medlemmene av NATO. Vår felles trygghet ligger i at vi alle stiller opp for hverandre.

Kjære landsmøte, vi skal stå sammen med våre venner i NATO, dette er ikke tiden for alenegang og eksperimenter i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Vi skal huske lærdommene fra april-dagene i 1940. Vi har også et eget ansvar for vår sikkerhet.

Deler av Forsvaret er i dag godt trent og har moderne utstyr.

Vi har personell som er dyktig og motivert. Norsk ungdom kappes nå om muligheten til å tjenestegjøre for å forsvare Norge.

Jeg tror at den imponerende innsatsen våre styrker har gjort i internasjonale operasjoner og vanskelige konfliktområder har bidratt til at innsats i forsvaret henger så høyt blant vår ungdom.

Selv om personellet er motivert, må evnen til å reagere raskt og til å holde ut over tid bedres.

I årene som kommer vil F35 erstatte dagens F16-fly.

I statsråd i dag foreslår vi en oppgradering av Leopard-stridsvognene og innføring av kampluftvern som hæren i dag mangler.

Dette vil bedre vår evne til å forsvare oss mot trusler utenfra. Vi har økt forsvarsbudsjettene i vår regjeringsperiode og det skal vi fortsette med.

Kjære landsmøte, Norges frihet og selvstendighet er for viktig til at Høyre kan slå seg til ro med den forsvarsevnen vi har i dag.

Noen trusler lar seg ikke håndtere med militære midler. Krigen i Syria og Irak har gitt støtet til radikalisering og økt rekruttering av fremmedkrigere her hjemme.

Blant dem som har reist er det personer som har knyttet seg til grupper som praktiserer en brutalitet som knapt kan tenkes å være fjernere fra deres egen oppvekst i Norge og fra de verdiene vi alle slår ring om.

Det er en krig uten regler med krigere uten moral.

Radikalisering og rekruttering til voldelig ekstremisme må stanses. Regjeringen arbeider med dette på bred front, og vi samarbeider tett med kommuner, frivillige organisasjoner og religiøse miljøer.

Vi trenger ikke flere som reiser, eller flere som ender sine liv på slagmarken.

Det finnes ingen unnskyldning verken for etnisk norske eller personer med minoritetsbakgrunn som slutter seg til voldelige ekstremister. Det er fullt og helt den enkeltes valg. Men vi kan bidra til inkludering. Vi kan bygge motstandsdyktighet hos sårbare mennesker som er på leting etter enkle løsninger.

Dette står om det er våre felles verdier, eller voldelige ekstremisters verdier, som skal prege vårt samfunn. Den kampen skal vi vinne.

Det som bekymrer meg, er at fremvekst av ekstremisme på den ene siden kan lede til fremvekst av ekstremisme også på den andre siden. Derfor skal vi også være på vakt mot fremvekst av høyreekstreme krefter.

Heldigvis er det mange gode krefter i vårt samfunn. I februar ble det slått en fredsring rundt den jødiske synagogen i Oslo. Det er i denne sterke og rørende symbolhandlingen, etter initiativ fra unge, norske muslimer, vi finner Norges fremtid.

Det er uro rundt oss, men mange opplever også uro og omstilling her hjemme.

Det er ingen krise i norsk økonomi i dag. Men vi skal gjennom en omstilling som vil bli krevende.

Det er vårt ansvar å lede Norge trygt gjennom den omstillingen. Det handler om fremtidens jobber og fremtidens velferd.

Behovet for omstilling bør ikke overraske. Den forrige regjeringens perspektivmelding beskrev hvordan oljeinvesteringene ville avta. Befolkningsendringene har vært godt kjent. Det burde heller ikke være noen nyhet at vi må omstille oss til et lavutslippssamfunn.

Den forrige regjeringen reflekterte rundt utfordringene, men handlet lite. Vår regjering lar de langsiktige perspektivene styre politikkens retning.

Det nye er oljeprisfallet. Reduserte investeringer faller nå sammen med at oljeselskapene kutter kostnader. Omstillinger som kunne skjedd over flere år, vil nå skje raskere og bråere.

Det er trekk ved vår økonomi og vårt samfunn som bidrar til å lette omstillingen.

Oljefondet og handlingsregelen sikrer stabil pengebruk over offentlige budsjetter.

Fleksibel valutakurs gjør det nå lettere for tradisjonell industri og nye næringer å vinne kontrakter i konkurranse med utlandet.

Partene i frontfaget har vist at de klarer å tilpasse lønnsveksten slik at flere mennesker har en jobb å gå til. Jeg vil takke partene for samfunnsansvaret de tar.

Mulighetene Norges Bank har til å bruke renten, og en solid finanssektor, gjør oss også godt rustet.

For noen næringer, som sjømatnæringen og deler av industrien, er det grunn til optimisme. Så langt har arbeidsledigheten økt litt, men ikke mye.

Samtidig må vi være klar over at dette er vanskelig for familiene som rammes. Å bli sagt opp eller permittert skaper stor usikkerhet.

En rekke spørsmål melder seg. Klarer vi å betale på huslånet? Må familien flytte for å få jobb? Har vi råd til barnas fritidsaktiviteter?

La det ikke være tvil, kjære landsmøte. Det avgjørende for Høyre vil være å sikre at så få familier som mulig blir tvunget til å stille seg disse vanskelige spørsmålene og at flest mulig har trygg jobb å gå til.

Fordi lav ledighet og høy sysselsetting er viktige mål for regjeringen, må vi skape flere jobber og utvikle nye næringer.

Jeg har besøkt mange bedrifter. Jo lenger avstand til byene og til svenskegrensa, jo mer peker de på infrastruktur som den viktigste flaskehalsen.

Siden 2013 har bevilgningene til vei, bane og kollektiv økt med – hold dere fast – over ti milliarder kroner.

Det er en økning på nesten 30 prosent på to år.

Ja, det er helt nye tider innen samferdsel, og det er fordi vi nå her et flertall og en regjering som vil skape verdier i dette landet.

I budsjettet for 2015 mer enn dobler vi satsingen på etablerertilskudd. Vi vil ha mer næringsliv ut av forskningen og mer forskning inn i næringslivet. Derfor styrker vi programmer som Forny2020, Brukerstyrt innovasjonsarena og miljøteknologiordningen.

Vi gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser når vi reduserer formuesskatten.

Samtidig vil jeg minne om rådet fra den tidligere stabssjefen i Det hvite hus om aldri å la en god krise gå til spille.  

Med det mente han at man skal benytte anledningen til å gjøre ting man ikke hadde fått til før.

Det skal vi. Vi skal benytte anledningen til å sikre at de nye jobbene er klimavennlige.

Våre klimamål mot 2030, vedtatt av Stortinget, er ambisiøse. De forplikter. Vi skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent og arbeider for å gjennomføre dette sammen med EU. 

Det vil kreve mye mer av oss. Vi må kutte mer i utslippene her hjemme.

Det er god klimapolitikk. Samtidig er løsningen med EU god næringspolitikk. Den gir norske arbeidsplasser gode rammevilkår.

Rundt om i landet finnes det mange som har ideer som skaper arbeidsplasser uten at det fører til økte klimagassutslipp.

I Meland har gründere laget en ergometersykkel med skjerm hvor demente kan sykle gjennom gatene slik de så ut i barndommen.

I Sande jobber gründere med helelektrisk fremdrift på skip.

På Raufoss har gründere utviklet teknologi for inspeksjon av komposittmaterialer som brukes stadig mer i biler og fly.

I Sarpsborg har en av våre beste kvinnelige gründere laget gatelys som skrur seg av og sparer strøm når det ikke er trafikk.

I Tromsø er det gründere har utviklet digitale læremidler for barn med spesielle behov, for eksempel barn uten verbalt språk.

Også i tradisjonell industri skjer det mye.

I pilotanlegget på Karmøy skal Norsk Hydro sette verdensrekord i energieffektiv aluminiumsproduksjon.

På Finnsnes eksperimenterer Finnfjord smelteverk med bruk av alger i produksjon av biodrivstoff.

Jeg kunne holdt på mye lenger. Her finnes masse ideer.

Vår store utfordring i dette er vårt kostnadsnivå. Ideen må ikke bare være god og grønn, den må også vinne i markedet.

Derfor ser vi også mange som dessverre ikke lykkes, og at gode ideer forsvinner ut av landet.

Det fantastiske med oljenæringen er at den har kunnet gi ansatte høye lønninger samtidig som den har skapt store inntekter til det offentlige.

Nye næringer må kunne gi både høy lønn og høy avkastning til samfunnet for å sikre offentlig velferd.

Mange sier at vi har omstilt oss før. Det stemmer. Men det må ikke gjøre at vi lener oss tilbake og tror at dette går av seg selv. Tidligere har vi omstilt oss til arbeidsplasser vi visste ville gi økte inntekter.

Nå skal vi omstille oss til arbeidsplasser vi ikke helt vet hvor kommer, og som vi ikke helt vet om kan gi de samme inntektene.

Vi ser hvordan det har gått i land som ikke har klart dette. Hvordan arbeidsledighet fratar ungdom fremtidshåpet.

Vårt mål skal være et samfunn som gir alle unge fremtidshåp og innsatslyst.

Jeg vet om ett parti som alltid har arbeidet for norske arbeidsplassers konkurransekraft. Ett parti har besøkt hundrevis, ja kanskje tusenvis, av bedrifter også når verdiskaping har vært oppfattet som uinteressant.

Ett parti som har kunnskapen om hva som skaper konkurransekraft og løsningene til å lede Norge gjennom omstillingen.

Kjære venner, det partiet er Høyre.

Skal vi komme noen vei, må vi vite hvor vi skal. Jeg vil peke på tre begreper som må prege vårt nærings- og arbeidsliv i fremtiden: Grønt. Smart. Nyskapende.

Grønt både av hensyn til klodens klima og for å vinne konkurransen i morgendagens markeder.

Smart fordi kunnskap og kompetanse er nøkkelen til konkurransekraft for et land med høye kostnader.

Nyskapende fordi våre barns arbeidsplasser ennå ikke er skapt.

Det er i denne retningen vi vil lede omstillingen.

Derfor står denne regjeringen for tidenes satsing på kunnskap og forskning.

Derfor har Monica startet arbeidet med en gründerplan.

Men vi stopper ikke der.

Regjeringen starter nå et arbeid for å utarbeide en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Her må vi gjøre det største nybrottsarbeidet.

Vi må stille de store og viktige spørsmålene:

Hvilke er de viktigste globale og regionale endringsprosesser som utgjør drivkreftene for omstillingen frem mot lavutslippssamfunnet?

Hva vil disse endringsprosessene bety for norsk økonomi?

Hvilke samfunnsområder og sektorer vil bli sterkest berørt?

Hvor har Norge best forutsetninger og hva er våre største utfordringer i møtet med disse endringsprosessene?

Hva bør være de store grepene vi gjør for å utvikle grønn konkurransekraft i Norge?

Kjære landsmøte. Norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Det gir oss tryggere arbeidsplasser, handlingsrom til å utvikle velferdssamfunnet og et mer klimavennlig samfunn. Derfor tar vi omstillingen på stort alvor, vi staker ut en klar kurs, vi stiller de viktige spørsmålene og vi er åpne for at svarene kan lede oss til større endringer enn vi ser for oss i dag.

Ikke noe område binder sammen vår politikk for omstilling og vår politikk for å skape muligheter som skolepolitikken.

Klarer vi å gjøre skolen god nok, så vil den jevne ut sosiale forskjeller. Dine talenter og din innsats, ikke din familiebakgrunn, skal bestemme hvilke muligheter du har senere i livet.  

Kjære venner, det er et slikt samfunn vi i Høyre jobber for.

En kunnskapsskole er det viktigste sosiale prosjektet som finnes.

I desember la OECD frem en rapport som argumenterer for at ulikhet skader økonomisk vekst. Forfatterne mener at det å løfte grupper som blir hengende etter vil kunne øke veksten.

Særlig viktig, skriver de, er det å gi alle tilgang til utdanning av høy kvalitet og gode helsetjenester.

Det utjevner forskjeller, det skaper sosial mobilitet, det skaper større muligheter for alle og ja, det er det som er Høyres politikk.

Nylig var vi vitne til den årlige øvelsen hvor enkelte forsøker å bortforklare resultatene som oppnås i Oslo-skolen.

Professor Hans Bonesrønning ved NTNU konkluderte i en rapport i 2012 at elevene i Oslo gjør det bedre enn deres familiebakgrunn skulle tilsi.

Det burde alle strengt tatt være i stand til å glede seg over.

Bonesrønning uttalte nylig til Aftenposten at Oslo har en resultatorientert skole der skolen alltid settes under press for å levere.

Problemet er, sa han videre, at mange skoleledere andre steder sier de opplever en abdisert skoleeier som har trukket seg tilbake og overlatt for mye til skolene selv.

Et bedre argument for hvorfor folk skal stemme Høyre har jeg sjelden hørt. Vi abdiserer ikke i skolepolitikken, vi tar ansvar for fremtiden til alle våre barn.

Det skal vi gjøre i kommunene, og det skal vi gjøre nasjonalt.

Både i fjor og i år trappet vår regjering kraftig opp satsingen på videreutdanning av lærere.

Fordi vi har et nytt flertall og en ny regjering står det nå over fem tusen plasser og venter på lærere som vil strekke seg lenger for å gi elevene sine en enda bedre undervisning.

Det holder ikke bare å opprette plassene. De må fylles også.

Jeg er glad for at det aldri har stått på lærerne våre.

Noen av dere har kanskje sett at Torbjørn har hengt over telefonen denne våren. Han har ringt til ordførere.

Tallene som viser hvor mange plasser kommunene har godkjent i år er nå klare.

Tallet er 5 696 og slår alle rekorder!

Rekorden under forrige regjeringen var til sammenligning 1 940.

Jeg vil takke alle ordførerne og kommunestyrene som har satset på lærerne sine og på elevenes læring.

Vi skal glede oss over dette, for dette vet vi virker.

Så skal vi trekke en lærdom og gi et løfte.

Lærdommen er at resultater kommer ikke bare av å bevilge pengene. Politikere må følge opp. Også når TV-kameraene peker en annen vei. Det kalles gjennomføringskraft. Torbjørn, vi er utrolig stolte over hva du har fått til.

Løftet, kjære venner, må være at en Høyre-styrt kommune er en kommune satser på videreutdanning fordi det handler om elevenes fremtidsmuligheter.

Kunnskap er den beste næringspolitikken og den beste sosialpolitikken. Vi ruster Norge for de store oppgavene fremover.

Men vi løser også oppgaver i dag, ikke minst på velferdsområdet. En viktig oppgave er å realisere pasientenes helsetjeneste.

Kreftomsorgen er ett eksempel.

Jeg vil fortelle dere om en som har inspirert oss.

Han heter Halvor Wilberg, og han er her i salen i dag.

I 2010 mistet han sin kone gjennom 50 år, fire og en halv måned etter at hun fikk kreftdiagnosen. Familien ble frustrert av byråkrati og dårlig kommunikasjon fra helsetjenesten.

Det kan være en stor psykisk påkjenning å se den du er aller mest glad i langsomt tape kampen mot kreften. Pårørende skal slippe å måtte bruke krefter på et dårlig organisert sykehus. Slippe å tenke på hva som kunne skjedd dersom prøvene ble tatt i tide og fulgt opp skikkelig.

Det ville Halvor Wilberg gjøre noe med. Han startet en kampanje for raskere og mer systematisk arbeid i kreftomsorgen. Målet var enkelt: Diagnostisering må påbegynnes raskt etter henvisning. Med sin gründerbakgrunn klarte han å få stor oppmerksomhet om sin sak.

Etter hvert sluttet alle de ikke-sosialistiske partiene opp om forslaget. I Høyre gikk vi til valg på etablering av det vi kaller pakkeforløp i kreftbehandlingen.

Det viser at vi er et parti som lytter til gode ideer som gir bedre løsninger.

Da Bent ble helseminister satt han i gang et stort arbeid. Dermed kunne han 1. januar i år starte opp pakkeforløp for brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft ved våre sykehus. Fra 1. mai kommer pakkeforløp for ti nye kreftformer, og fra 1. september ytterligere 14 nye kreftformer.

«Dette er virkelig en gave til kreftpasientene» uttalte lederen for kreftavdelingen på Sykehuset Østfold.

Gratulerer Bent, det kaller jeg gjennomføringskraft og det viser at det betyr noe hvem som styrer!

Jeg vil også gratulere Halvor Wilberg.

Uten ditt engasjement er det ikke sikkert at vi hadde hatt pakkeforløp for kreft i dag. Din innsats vil ha stor betydning for mange mennesker. Jeg synes du fortjener en stor applaus.

Nyskapinger innen kreftomsorgen kan også tas i bruk for andre pasientgrupper.

Vi har i alle helseregionene bygget opp diagnosesentre innen kreft.

Nå etablerer vi også et diagnosesenter for muskel- og utmattelsestilstander med uklare årsaker.

Dette er et eksempel på en pasientgruppe som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet. Jeg er opptatt av at også disse pasientene må tas på alvor.

Statuslidelsene prioriteres av seg selv. Det krever politisk lederskap å sikre at mennesker med psykiske lidelser, rus, muskel- og utmattelsestilstander prioriteres i vår helsetjeneste.

Derfor vil regjeringen levere en opptrappingsplan på rusfeltet.

Denne pasientgruppen har vært underprioritert for lenge. Tro meg: Det vil endre seg.

I årets budsjett foreslo vi 400 millioner kroner mer til rus, psykisk helse og lavterskel tilbud på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.

Jeg kan varsle at regjeringen, som et ledd opptrappingsplanen, vil foreslå ytterligere 400 millioner kroner til rusfeltet i kommunene i 2016.

Jeg har møtt folk som både har vært ruset og som har vært gjennom behandling. De sier det kastes bort sjeldent mye penger.

Er du først avruset, men må vente 3-4 måneder på en behandlingsplass, så er det ikke rart om du havner tilbake på kjøret og ikke møter til behandling.

Hvis du er ferdig med behandling, og ikke får ettervern i kommunen, blir sittende ensom og alene, og angsten begynner å ta deg, så er du også raskt tilbake på kjøret igjen.

Beskjeden jeg får fra rusavhengige er tydelig: Hvis dere ikke tetter hullene mellom tilbudene, så kaster dere vekk pengene.

Så, Bent. Det vi må gjøre er å tette disse hullene. Ikke for pengenes skyld, men for å gi flere en sjanse til å mestre livet sitt.

Denne regjeringen er fast bestemt på å gi rusavhengige et skikkelig behandlingstilbud.

Omsorg er en av kommunenes viktigste oppgaver og et sentralt tema for høstens valgkamp.

Vi lovet å styrke tilbudet til mennesker som trenger pleie og omsorg.

Derfor økte vi det statlige investeringstilskuddet til bygging og opprusting av heldøgns omsorgsplasser.

Det virket. Selv om vi også antallet plasser som kunne få tilskudd, så ble hele rammen i fjor utnyttet for første gang siden 2008.

Vi skal snart få vite hvor mange som mangler en plass med heldøgns omsorg. På papiret finnes det ingen kø. Men vi vet jo at det er mennesker som trenger plass og som ikke får det.

Vi må være åpne og ærlig på hvor mange som reelt trenger en plass, hvor mange som får og hvor mange som ikke får.

Vi skal ha en verdig eldreomsorg. En god start vil være å slutte å feie problemene under teppet.

Flere rom og nye bygg er bra, men langt fra nok.

Eldre på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Da må helsetilbudet og pleien være særlig god.

Mange er demente. Da må tilbudet skape trygghet, forutsigbarhet og alle de gode øyeblikkene som er så verdifulle.

Selv om kroppen ikke fungerer som før, så skal livet ha mening.

Skal vi oppnå dette, trenger vi enda mer kunnskap og kompetanse hos våre engasjerte ansatte.

Det er bra at det telles hender og plasser. Det er ikke like lett å telle kompetanse. Men kompetanse er minst like viktig.

Snart legger Bent frem primærhelsetjenestemeldingen. Der varsler vi en helt ny satsing på ansattes kompetanse.

La meg nevne noe:

Vi vil gå gjennom grunnutdanningen og videreutdanningene for sykepleiere for å sikre at studentene lærer det de trenger.

Et pilotprosjekt med nasjonal deleksamen i sykepleierutdanningen.

En handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling.

Gjeninnføring av kompetansekrav for profesjoner som enhver kommune som skal ha som et minimum.

Styrking av lederutdanningene for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Hvorfor er dette så viktig?

Jo, fordi det er stor forskjell på et sykehjem hvor maten kommer nesten urørt tilbake til kjøkkenet, og et sykehjem hvor det spises godt.

Det er forskjell på et sykehjem som roter med medisinene, eller som medisinerer altfor mye, og et sykehjem med gode rutiner og alternativer til medisinering.

Det er forskjell på et sykehjem hvor eldre bare venter på å dø, og et sykehjem hvor eldre har et liv med innhold og mening.

Den forskjellen er det ledelsen og de ansatte som utgjør.

Derfor må vi satse enda mer på ansattes og lederes kompetanse.

Kjære venner,

Dette handler om en verdig omsorg og et liv med mening, selv om det går mot slutten.

Kjære venner,

Det halvannet året vi har sittet i regjering viser hvorfor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ville ha et skifte.

La meg nevne noe av det viktigste vi har oppnådd:

Investeringene i vei, jernbane og kollektiv trappes kraftig opp.

Lærerløftet har blitt en realitet, aldri har så mange lærere fått videreutdanning.

Forskningsinnsatsen øker og skal øke videre.

Klimaforliket er forsterket og nye, ambisiøse klimamål er vedtatt.

Arbeidsmiljøloven er tilpasset vår tids arbeidsliv.

Talentsatsing på kulturfeltet er startet opp.

Asylpolitikken er myket opp for lengeværende barn og strammet inn for grunnløse og kriminelle asylsøkere.

Helsereformen fritt behandlingsvalg er vedtatt.

Brukerstyrt personlig assistanse er rettighetsfestet.

Tilbudet til rusavhengige er styrket og mer vil komme.

Skattelettelser har gjort det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.

Forutsigbar og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.

Kommunereformen er igangsatt.

Politireformen er fremmet og antallet politifolk økt.

Vår humanitære innsats ute har økt.

Arbeidet mot tidstyver gir resultater.

Jeg gir meg der, før jeg selv ender opp som dette landsmøtets tidstyv.

Dette er resultater vi har fått til sammen.

Det er mulig å få til veldig mye hvis den politiske viljen og kraften til å gjennomføre er til stede. Og kjære venner, det er den.

Det er troen på at samfunnet skapes nedenfra som binder de fire samarbeidspartiene sammen. Troen på hva enkeltmennesket, familien, lokalsamfunnet, frivilligheten og bedriften kan oppnå når mulighetene er tilstede.

Vår jobb er å skape det mulighetsrommet. Ikke minst er det vår jobb å skape muligheter for alle. Slik at hver enkelt får mulighet til å realisere sine evner og anlegg, uavhengig av familiebakgrunn.

Det er utgangspunktet for våre statsråder, for våre stortingsrepresentanter og for Høyres kandidater i høstens valg.

Vi er et samlet lag foran valgkampen. Det trenger vi, for vi vet at angrepene kommer og at det blir tøft. Men vi har de beste løsningene og de beste kandidatene, derfor gleder jeg meg til å drive valgkampen sammen med dere.

Skal vi få til det vi ønsker, så må vi sikre den grunnleggende tryggheten. Tryggheten finner vi i et forsvar som er i stand til å verne om vår frihet og i fellesskapet i NATO. Trygghet for jobbene under omstillingen finner vi i et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv som er grønt, smart og nyskapende.

Kjære landsmøte,

Vi skal lede Norge gjennom urolige tider og ruste Norge for fremtiden. Vi skal løse de viktige oppgavene og vi skal skape muligheter for alle.