Hei, alle sammen! Gratulerer med 150–årsdagen!  

Lyriker og artist Jan Erik Vold sa det så fint da han sang: «Samferdsel betyr: Nå skal vi ferdes sammen». Jeg tror Vold sikter til kollektivtransport.  

Og ferdes sammen, det gjør folk til gagns både i og rundt tigerstaden. I dag går over halvparten av kollektivreisene i Norge gjennom Ruter-systemet. Det sier ikke lite.

Tilbudet er godt, mange steder så godt at det er helt unødvendig å se på klokka. Fordi det er nye avganger hele tiden.

Det var 170 millioner reiser totalt med t-bane og trikk i Oslo i fjor. Transport som er grønn, arealeffektiv og menneskevennlig.

Klimakrisen er én av vår tids aller største utfordringer, og transport må ta sin del av utslippskuttene. Da er vi helt avhengig av kollektivtransporten.

Og vi må ha mer klimavennlig transport. For når Statistisk sentralbyrå ser inn i spåkula, er det forventet en befolkningsøkning på nesten 100 000 i Oslo fram til 2050.

100 000 mennesker, det er faktisk litt flere folk enn det bor i Fredrikstad, verdens vakreste kommune. Og bare bittelitt færre enn innbyggertallet i Drammen kommune.

Men Oslo skal heldigvis ikke møte denne utfordringen alene. Det er faktisk ikke så mange år siden Oslo kommune hovedsakelig finansierte, bygde ut, driftet og vedlikeholdt det lokale kollektivsystemet selv.

Her har det vært en endring de siste 15 årene. Løftene som må til for å møte transportutfordringene i de store byområdene er såpass store at det vanskelig for Oslo kommune og fylkeskommuner å løse dem alene.

Nå hjelper staten til. Det er altså ikke bare de reisende som «ferdes sammen», for å bruke Jan Erik Volds ord. Det gjør også de offentlige forvaltningsnivåene, som det heter på byråkratisk.

Byvekstavtalen som staten har inngått med Oslo og Akershus for Oslo-området er et viktig virkemiddel for å bedre mobiliteten og framkommeligheten –og for å redusere forurensning og støy i hovedstadsområdet. Målet er å stanse veksten i persontransport med bil – også kjent som nullvekstmålet.

Vi er også med på å finansiere store utbyggingsprosjekter for kollektivtransporten, som for eksempel Fornebubanen – der vi bidrar med om lag 70 prosent av finansieringskostnadene. Og vi gleder oss til den står ferdig om noen år.

De første sporvognene i Kristiania ble trukket av hest. Det høres koselig, men det gikk altså ikke mange årene før Kristiania som den første byen i Skandinavia fikk elektrisk sporvogn – på folkemunne bare kalt «elektrikken». Dette var en sensasjon i 1894 – en sporvogn uten hest foran! I ettertid kan vi også si at dette var et veldig tidlig – men ikke bevisst – eksempel på grønn omstilling.  

Her er vi framme ved et kjernepoeng. Verden er i kontinuerlig forandring. Da er det viktig å utnytte ny teknologi på en god måte, slik at de reisende får et bedre tilbud.

Jeg har vært på besøk hos både Sporveien og Ruter de siste årene. Jeg opplever begge virksomhetene som fremoverlente og hele tiden interesserte i forbedringer.

150 år med kollektivtrafikk. På landjorden og til vanns. Men ikke i lufta – i alle fall ikke foreløpig.

Uansett skal det kjøres buss, trikk, T-bane og båt i mange år fremover.

Da er det viktig med dyktige ansatte.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å gratulere Sporveiens lag med en kjempeinnsats i historiens aller første verdensmesterskap i trikk, som nylig gikk av stabelen i Wien.

Å kapre en bronsemedalje i konkurranse med lag fra 24 andre land, fordelt på fem kontinenter, er rett og slett imponerende.

Minst like imponerende er det at verdens beste kvinnelige trikkefører er norsk. I lys av prestasjonene i Wien vil vi selvsagt ha flere «kvinner på skinner».          

150 år med kollektivtransport har bidratt til å utvikle byen. Igjen: Gratulerer med dagen! Og lykke til med de neste 150 årene.