Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen hit til NTL Universitet og høgskolers landsmøte. Det er veldig hyggelig å være her, og kunne snakke om det både dere og jeg brenner for: Hvordan kan vi få best mulig universiteter og høyskoler, der det er best mulig for alle ansatte å jobbe?

Det er ingen tvil: Menneskene er den viktigste ressursen i forskning og høyere utdanning.

Som den eneste fagforeningen som organiserer alle yrkesgruppene i akademia, representerer dere alle de menneskene som Kunnskap-Norge er avhengig av – professorer, førsteamanuenser, høgskolelektorer, konsulenter, rådgivere, ingeniører, driftspersonell, renholdere, ledere, stipendiater og studenter.

Uten alle dere får vi hverken produsert eller tatt i bruk kunnskapen vi trenger.

Vi lever i urolige og krevende tider. Det er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Akademisk frihet er under press i verden.

Det påvirker alt vi gjør – både aktiviteten ved universiteter og høyskoler i seg selv, og rammebetingelsene for forskning og høyere utdanning.

Det internasjonale samarbeidet har blitt både vanskeligere og viktigere. I en tid med økende nasjonalisme og polarisering, må vi gå i motsatt retning: Vi må samarbeide enda mer internasjonalt, finne sammen om det som forener oss.

I Norge skal vi ha forskning og høyere utdanning i verdensklasse. Da er vi helt avhengig av å trekke på den ledende kunnskapen i verden.

I fjor vår lanserte derfor regjeringen en ny ordning der Norge rekrutterer etablerte forskere som ønsker å komme til Norge og ta del i våre fagmiljø.

Vi må ta større ansvar for vår egen infrastruktur for kunnskap, og vi må ta en større og tydeligere rolle globalt.  Utviklingen i verden er krevende, men åpner også nye muligheter for Norge og Europa. I en ny geopolitisk virkelighet er forskning, samarbeid og akademisk frihet fortrinn Europa må styrke.

I tiden vi lever i, har vi en knapphet på ressurser. Vi blir færre mennesker som skal løse flere oppgaver. Nye utfordringer krever harde prioriteringer.

Vi kan ikke lenger forvente en slik vekst i høyere utdannings- og forskningssektoren som vi har hatt. Da blir det viktigere enn noensinne at vi bruker ressursene vi har på en klok og gjennomtenkt måte. 

Og som sagt: Den aller viktigste ressursen er menneskene. 

Det er nå viktigere enn noen gang å ta vare på menneskene som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene. Vi må sørge for en best mulig arbeidshverdag, tett oppfølging tidlig i karrieren og gode og forutsigbare karrieremuligheter.

Vi må sørge for at forskerne våre har frihet til å forfølge sine ideer og slippe hets og urimelig kritikk, vi må legge til rette for at de kloke hodene får brukt sin kompetanse. Vi må ha gode vilkår for å bygge spisskompetanse og legge til rette for samarbeid med internasjonalt ledende fagmiljøer. Vi må sørge for at alle som arbeider ved universiteter og høyskoler kan utvikle seg og lære nye ting hele livet.

Derfor arbeider regjeringen for å styrke arbeidsvilkår og redusere midlertidighet ved norske undervisnings- og forskningsinstitusjoner.

Gjennom ny regulering i 2024 av ansettelser og opprykk ved universiteter og høyskoler har vi innskrenket muligheten for midlertidig ansettelse, økt minsteperioden for postdoktorer og sørget for at institusjonene plikter å lage karriereplaner og tilby karriereveiledning til unge forskere.

Vi har styrket satsingene på viktige fagområder der vi trenger mer spisskompetanse, og startet et arbeid med en gjennomgang av den norske doktorgradsutdanningen.

Forskerkompetanse er helt sentral for verdiskaping i samfunnet. Forskerkompetansen må komme samfunnet til gode på best mulig vis, både i akademia og i bredden av arbeidslivet. Derfor har jeg nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan doktorgradsutdanningen i Norge bør utvikles for å møte fremtidige behov i forskning, arbeidsliv og samfunn. Gruppen skal gi anbefalinger til myndigheter, forskningsinstitusjoner og privat og offentlig arbeidsliv om tiltak som kan styrke kvalitet og relevans.

Jeg ser frem til at ekspertgruppen skal legge frem sine anbefalinger innen mars 2027, og ser frem til den videre diskusjonen om fremtidens doktorgradsutdanninger i Norge, som jeg er sikker på at NTL UH kommer til å være en aktiv bidragsyter til.

Den akademiske friheten er under press i verden. Det er alvorlig, for akademisk frihet er et demokratisk og kunnskapsbasert samfunn. Forskningen må være uavhengig for at vi skal ha tillit til den. Og for at vi skal ha tillit til den, må vi vite om den. Derfor er det avgjørende at forskere og akademisk ansatte deltar i den offentlige debatten. Det bidrar til en mer opplyst debatt, bedre beslutninger, mer verdiskapning og bedre velferdstjenester. 

For denne regjeringen er det å skape gode rammer for den akademiske friheten høyt prioritert. Det å få ned midlertidigheten i akademia er ett bidrag til det. Korte kontrakter og usikre arbeidsvilkår kan innskrenke den akademiske friheten og ytringsfriheten.

Kierulf-utvalget slår fast at en god ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag. Vi har alle et ansvar for at det er trygt å uttale seg i offentligheten, for forskere og for andre. Et debattklima som åpner for mangfold i ytringer og gir alle mulighet til å komme til orde, gir oss et bedre samfunn.

Samtidig, betyr akademisk frihet selvsagt ikke at forskerfunn eller forskeres utspill skal være skjermet for debatt. Det er lov, og ønskelig, at forskningsfunn debatteres og kritiseres, også av politikere. Vi skal ikke frykte debatt og uenighet, heller ikke når det kommer til forskning.

Engasjement rundt forskning viser også at den er viktig. Samtidig må et prinsippfast forsvar av den akademiske friheten slå hardt ned på personangrep på forskere.

I tillegg til en urolig og uforutsigbar verdenssituasjon, står vi midt i en teknologisk revolusjon

Universiteter og høyskoler er blant dem som merker KI-revolusjonen tidligst og tydeligst. KI gir fantastiske muligheter til å utvikle ny kunnskap, behandle enorme mengder data på helt nye måter og kan lede til store vitenskapelige gjennombrudd. Samtidig utfordrer KI måten vi lærer på og hvordan vi vurderer hva studentene har lært.

Regjeringen er tydelige på at Norge skal lede an i trygg og etisk bruk av KI. Det kommer ikke av selv, men krever aktiv og offensiv satsing.

Derfor har vi satt av over en milliard kroner til å opprette seks nasjonale KI-forskningssentre. De skal gi oss kunnskap og forståelse av alle aspekter ved kunstig intelligens. Vi har også satt ned et eget utvalg som skal se på hvordan høyere utdanning kan tilpasse seg KI – Malthe-Sørensen-utvalget leverer sin innstilling i november. Det blir startskuddet for viktige debatter og utviklingsarbeid. 

Kjære alle sammen,

Som forsknings- og høyere utdanningsminister har jeg den store gleden av å møte studenter, ansatte og ledere fra universiteter, høyskoler og andre kunnskapsmiljøer i hele Norge. Det er en utrolig inspirasjon og gir stor tro på framtiden.

Vi lever i urolig tider, og vi er heldigvis godt rustet for å håndtere de utfordringene vi står overfor. Det er i stor grad takket være dere, og alle de medlemmene dere representerer.

Tusen takk til dere alle, og tusen takk for meg!