Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for å være her i dag. Dette symposiet retter søkelyset mot et svært viktig tema, nemlig potensialet som finnes innen nordisk samarbeid om helsedata – for forskning, for pasientbehandling og for våre lands konkurranseevne.

En stor takk til den danske ambassaden og Oslo Science City for å samle mange av de aktørene som vi trenger for å nå dette potensialet – på tvers av akademia, det offentlige og private – og ikke minst: På tvers av landegrenser.

For at vi skal klare å svare på de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi helt avhengige av slike samarbeid. Og mange nordiske aktører er allerede godt i gang med store og viktige prosjekter som bidrar til at vi kan dra nytte av helsedata – og i siste instans redde liv og skape bedre samfunn.

Jeg tenker på Innovation District Copenhagen, som er helt i front når det kommer til å koble ulike aktører – offentlige, private, forskningsinstitusjoner, start-ups, og tiltrekke seg talenter.

Jeg tenker på de svenske sykehusene Karolinska og Sahlgrenska sine samarbeid med legemiddelfirmaer som AstraZeneca.  

Et annet godt eksempel SINTEFs langsiktige partnerskap med AstraZeneca Norge, sammen med Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Oslo Science City. Partnerskapet samler hele verdikjeden for forskning og innovasjon, og skal sørge for at det går raskere fra idé til mer effektiv behandling. Dette er et viktig skritt for å gjøre Norge mer konkurransedyktig i livsvitenskap og for å levere bedre tjenester til pasientene. Dette blir det veldig spennende å følge fremover!

Jeg må også nevne Nordic University Hospital Alliance, NUHA, som er et godt eksempel på nordisk samarbeid, der universitetssykehusene i de nordiske hovedstedene samarbeider om forskning, innovasjon og utvikling av helsetjenester. Samarbeidet bygger på felles kjennetegn i Norden, som lignende helsesystemer, høy digital modenhet og tilgang til omfattende helsedata

Og ikke minst – her vi er samlet i dag: Oslo Science City. Rett oppi veien nærmer det nye Livsvitenskapsbygget seg ferdigstillelse. Det vil være et stort sprang fremover for livsvitenskap i Norge.

Bygget vil huse ledende forskningsmiljøer fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og er et tydelig uttrykk for Norges ambisjon om å knytte banebrytende forskning sammen med offentlige og private samarbeidspartnere.

Alt dette er veldig lovende – på mange plan. Skal vi møte de store utfordringene i vår tid, er det nettopp slike samarbeid vi trenger mer av.

*

For oss som er samlet her i dag, er det ingen tvil: Potensialet som ligger i helsedata er enormt.

Helsedata har allerede revolusjonert vår evne til å overvåke egen helse. Det er en sentral drivkraft bak noe av den viktigste og mest banebrytende forskningen vi har, og av stor betydning for enkeltmennesker, familier og for storsamfunnet. Helsedata gjorde at Norge kunne håndtere covid-19-pandemien på en effektiv måte – og at vi står mer rustet i møte med nye pandemier og kriser.

Helsedata er med andre ord svært viktig for vår felles motstandskraft – å styrke den er ett av tre sentrale punkter i regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi. Helsedata er en viktig del av vår totalberedskap.

Helsedata har ikke minst potensiale til å skape nye innovasjoner og styrke vår felles nordiske konkurranseevne. Men vi må gjøre det med varsomhet.

For – vi må aldri glemme: Helsedata handler om det personlige og næreste, men også om det strukturelle – ja, selve demokratiet vårt. Det siste året har vi sett hvordan helsedata i forskningens fyrtårn, USA, har blitt politisert, særlig de som er knyttet til utsatte grupper. Hvorvidt helsedata brukes til det gode for mennesker – eller som et redskap for kontroll – er en viktig pekepinn på demokratiets tilstand.

Dere som jobber med helsedata, forvalter med andre ord stor makt – og dermed også et stort ansvar. Sammen må vi klare å gjøre sensitive data lettere tilgjengelig for forskning og utvikling – men på en trygg måte som kommer befolkningen til gode, ivaretar personvernet, og som er i tråd med europeisk regelverk.

*

Heldigvis har vi svært gode forutsetninger til å få til nettopp det både i Norge og i de andre nordiske landene.

I Norden har vi en unik mulighet: små land med store ambisjoner og høy tillit. Dessuten har vi sterke helseregistre – rett og slett verdens beste helsedata! Når vi kobler dette sammen, skaper vi forskning som ikke bare gagner oss selv, men hele verden.

Nordisk helsedata gir oss et unikt utgangspunkt for samarbeid om helsedata som få andre regioner kan matche. Med en samlet befolkning på rundt 30 millioner kan Norden derfor utgjøre et kraftfullt tyngdepunkt i europeisk sammenheng, både i forskning og i utviklingen av nye helseløsninger.

Samtidig ser vi altså at forsknings- og innovasjonsmiljøene allerede har etablert sterke initiativer og samarbeid som bygger på disse fortrinnene, i tillegg til en rekke andre nordiske samarbeidsprosjekter innen helseforskning.

Ved å videreutvikle og styrke dette samarbeidet kan Norden ligge i front innen områder som klinisk forskning, kunstig intelligens og persontilpasset medisin – til nytte for pasienter, helsetjenester og samfunn.

*

For den norske regjeringen er tilgjengeliggjøring av helsedata og styrking av offentlig-privat-samarbeid på tvers av de nordiske landegrensene, høyt prioritert.

Norge har samlet inn store mengder helsedata av høy kvalitet, og dette gir et stort potensial for bedre helsetjenester, men også for verdiskaping. Norge er dessuten på verdenskartet med avanserte behandlingsmetoder innenfor presisjonsmedisin.

I vår regjeringsplattform er konkurransekraft i høysetet, og her er forskning helt avgjørende. Og: Vi må satse der vi allerede har et konkurransefortrinn. Nettopp derfor satser vi på helsedata.

Regjeringen har pekt ut helsenæringen som en strategisk mulighet. Vi ønsker å koble forskning, utdanning, helsetjenesten og industri enda mer systematisk.

Vi vil for eksempel at klinisk forskning skal være en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling og at Norge skal være blant de mest attraktive land i Europa for gjennomføring av industristudier.

Men da er vi avhengig av at helsedata enklere kan deles – også på tvers av landegrenser. 

For å sikre bedre utnyttelse av helsedataen som finnes i Norge, har vi samlet de nasjonale helseregistrene hos Folkehelseinstituttet. Samtidig er det stor etterspørsel etter våre helsedata, og det pågår nå et viktig arbeid med å redusere saksbehandlingstiden.

I tillegg skal private virksomheter som tilbyr privatfinansierte helse- og omsorgstjenester rapportere data til Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister fra 2026. Dette vil sikre en bedre oversikt over helsetjenestebruken.

Det er veldig bra at det nå skjer viktige fremskritt knyttet til europeisk og nordisk deling av helsedata. Den europeiske helsedataforordningen (EHDS) trådte i kraft 26.mars 2025 og markerer en ny æra for deling og bruk av helsedata på tvers av landegrenser. Den er også viktig for å styrke innbyggernes kontroll over og tilgang til egne helseopplysninger.

Her må vi sikre at Norden er i front når det gjelder å utnytte mulighetsrommet forordningen gir oss. Norden har et godt utgangspunkt for å møte kravene, og i Norge rigger vi oss nå til å kunne bruke forordningen. Det viktigste er å ha på plass sikre analyserom, der man kan analysere sensitive data på en trygg måte. Nasjonal infrastruktur for sensitive data (NORTRE) ble derfor etablert 1. januar 2026, med mål om å styrke forskning, beredskap og innovasjon.

*

Så, dere – for at vi skal kunne bruke helsedata på best mulig måte, er vi helt avhengig av å forske på og ta i bruk ny teknologi.

Derfor er denne regjeringen i gang med en ambisiøs nasjonal satsing for å styrke Norge som teknologinasjon, med særlig vekt på fremvoksende teknologier – gjennom store forsknings- og innovasjonssatsinger innen kunstig intelligens og kvanteteknologi.

Frem mot 2030 ønsker regjeringen at Norge skal være ledende innen verdiskaping med data og innen datadrevet forskning og innovasjon, og å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens.

Målet er et KI-økosystem der teknologi brukes på en trygg og transparent måte til nytte for samfunnet.

Regjeringen har derfor investert i seks nye forskningssentre innen KI. Dette er brede sentre der forskningsmiljøer samarbeider med offentlig sektor og næringslivsaktører. Flere av disse skal forske på trygg og forsvarlig bruk av KI innen helse.

*

Til slutt må vi bygge enda flere og stødigere broer mellom det offentlige og private – mellom akademia og næringsliv – slik at enda mer av forskningen i Norge kan komme til nytte.

Dette er en viktig prioritering for meg som forskning- og høyere utdanningsminister, og jeg har derfor tatt flere grep som skal bidra til å trekke næringslivet i større grad inn i forskningen, sikre økt samarbeid og mer konkurransekraft.

På helsefeltet pågår det nå et viktig arbeid knyttet til arbeidsdeling og samarbeid mellom sykehus og næringsliv om forskning og innovasjon. Dette er veldig spennende.

Så må jeg si: Det er inspirerende å se hvor gode våre danske venner er på offentlig-privat samarbeid, og nevnte Innovation District Copenhagen er et eksempel til etterfølgelse. Jeg vil takke Danmark for initiativet til økt samarbeid på dette feltet, som føyer seg inn i rekken av flere sterke forskningssamarbeid mellom de to landene, inkludert innen kvanteteknologi.

*

Kjære alle sammen,

Når forskere i Danmark, Finland, Norge og Sverige analyserer helsedata sammen, skaper de innsikt som ingen av oss kunne oppnådd alene. Det er dette som er styrken i det nordiske fellesskapet: Vi deler, vi lærer, og vi løfter hverandre.

I en tid der helseutfordringene blir mer komplekse, trenger vi at vi står sammen. Fra psykisk helse blant unge til pandemiberedskap og digital omsorg: Vi bygger løsninger som er større enn hvert enkelt land.

Takk for meg!