Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til fremleggelsen av nye læreplaner

(sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen - velkommen!

Denne dagen er vi mange som har ventet på.

Endelig er de nye læreplanene for grunnskolen og fellesfagene på videregående skole klare, og de samiske læreplanene som vi har fornyet i samarbeid med Sametinget.

Om 9 måneder skal skolene over hele landet ta imot over
700 000 elever.
Disse 9 månedene må skoleeiere, skoleledere og lærere bruke godt. For høsten 2020 skal elevene møte en skole hvor innholdet er fornyet.

Med Fagfornyelsen gir vi skolen et verdiløft, og vi legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. Vi skal ruste elevene for arbeidslivet, men også for selve livet.

Fagfornyelsen er den største endringen i skolen siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.

Da Kunnskapsløftet kom var det en viktig og riktig reform. Den økte trykket på de grunnleggende ferdighetene. Den innførte kompetansebaserte læreplaner som la vekt på hva elevene skulle lære, og ikke hva de skulle gjøre.

Men det har skjedd mye i Norge og verden siden 2006. Tempoet i den teknologiske utviklingen har økt, og digitaliseringen og utviklingen i mediene har skutt fart.

For å sette det i perspektiv, både Facebook og den første iPhonen kom først etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Men læreplanene endres ikke bare fordi samfunnet har endret seg. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra elever, lærere og forskere om at dagens læreplaner er for omfattende.

De gaper over for mye, og da blir det ikke tid til å gå i dybden eller til å lære og forstå det viktigste. Det er også for dårlig sammenheng både i – og mellom fagene, og det legges for lite vekt på det praktiske og utforskende.

Dette er bilde av Molde og tilhørende herligheter. Hvorfor et bilde av Molde? Jo, det bor litt over 20 000 mennesker i kommunen.

Det er like mange innspill som vi har fått siden vi startet arbeidet med læreplanene. Det har vært en åpen prosess. Over 200 lærere og fagpersoner har vært med å utvikle først kjerneelementene og deretter selve læreplanene.

Vi har hatt referansegruppe med Sametinget og de mest sentrale partene i skolesektoren. Det har vært et enormt engasjement!

Målet med den åpne prosessen har ikke bare vært å lage bedre planer. Målet har også vært å gjøre lærerne og skolene kjent med hva som er nytt og viktig med fagfornyelsen.

Arbeidet med de nye læreplanene skal også bidra til å videreutvikle profesjonsfellesskapene. Vi er opptatt av at lærerne skal tolke og utvikle læreplanene i samarbeid.

Når jeg reiser rundt og besøker skoler, møter jeg mange lærere, skoleledere og kommuner som forteller at de allerede er godt i gang – og at de gleder seg. Det inspirerer.

Og jeg vil benytte anledningen til å skryte av det gode samarbeidet med partene og ikke minst takke Utdanningsdirektoratet for en kjempejobb.

Sammen har vi jobbet mot et felles mål:

Vi skal fornye skolen slik at elevene er rustet for fremtiden. Vi skal redusere omfanget i læreplanene, og skape mer rom for dybdelæring.

Overordnet del, som utdyper skolens verdigrunnlag, er allerede fastsatt. Det samme gjelder kjerneelementene.

I dag kommer det over 40 nye læreplaner.

Sammenhengen i læreplanverket skal bli bedre og læreplanene endres både i form og innhold.

  • Elevene vil møte 3 sentrale samfunnsutfordringer gjennom de tverrfaglige temaene: Folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende.
  • Kritisk tenking og kildekritikk blir en sentral del i flere fag.
  • For de yngste barna legger vi større vekt på lek, og læring gjennom lek.
  • Digital dømmekraft, programmering og teknologi får en større rolle.
  • Og ikke minst – det skal bli mer tid til faglig fordypning – å lære og forstå det aller viktigste skikkelig godt.

Vi trenger barn og unge som kan reflektere, som er kritiske, utforskende og kreative. Målet med alt vi gjør er å ruste elevene best mulig til å kunne leve eget liv og være med på å forme vår felles fremtid.

*

Jeg vil si noe av som har vært viktig for oss. Og for mange av dere. For selv om vi har vært enige om at dagens læreplaner er for omfangsrike, så har de aller fleste innspillene vi har fått handlet om to ting:

  • Dette burde legges til.
  • Eller dette må dere beholde.

Og ja, det har kommet mange gode innspill. Men som Jan P. Syse en gang sa: Vi politikere er ofte mot summen av alt vi er for.

Slik er det også med læreplanene. Derfor har jeg vært opptatt av at vi ikke må glemme det opprinnelige målet om å at læreplanene skal uttrykke det viktigste elevene skal lære.

For den som vil telle kompetansemål har det også skjedd en reduksjon.

I KRLE var det 129 kompetansemål. Nå blir det 41.

I samfunnsfag var det 103. Nå blir det 62.

I norsk er antall kompetansemål redusert fra 161 til 95.

Det betyr ikke at det skal være mindre læring. Tvert imot. Men det skal være mer tid til å nå hvert mål. Elevene skal få mer tid til å lære det viktigste i faget bedre.

Læreplanene alene kan ikke sikre dybdelæring i skolen. Vi er helt avhengige av at lærerne og skolene utnytter det handlingsrommet de nye læreplanene gir til å prioritere i faget.  

Det har vært krevende å finne riktig balanse mellom konkrete kompetansemål med høyt detaljeringsnivå og åpne mål som gir større handlingsrom til læreren.

Det har vært et dilemma i hele læreplanprosessen.

Et annet dilemma med lærerplaner, er at de både skal kunne gjøres relevante og aktuelle for elevene her og nå, samtidig som de skal stå seg over tid.

Vi kan ikke lage nye læreplaner hver gang det dukker opp spesifikke utfordringer eller dagsaktuelle temaer. Samtidig kan ikke kompetansemålene være så åpne at de ikke gir mening.

Derfor må læreplanene være utformet slik at de gir en tydelig faglig retning, men de må også være åpne nok slik at de kan brukes og tilpasses nye utfordringer og aktuelle problemstillinger.

La meg ta et eksempel: I år feirer vi 100-årsjubileet for at alle fikk stemmerett i Norge, også de fattige, syke og arbeidsledige.

Før 1919 hadde vi ikke det demokratiet som vi tar for gitt i dag. 

Men demokratiet i Norge har mange viktige milepæler. Fokuserer vi for ensidig på 1814, ja, så kan det føre til at vi unnlater å nevne 1821, da samene fikk stemmerett, 1884 da de første partiene ble stiftet, 1885 da det ble innført anonyme valg, eller 1913, da det ble vedtatt allmenn stemmerett for kvinner. 

Derfor sier kompetansemålet i samfunnsfag at man skal diskutere viktige hendelser som har ledet til det demokratiet vi har i Norge dag – uten å nevne de enkelte årstallene. Et slikt kompetansemål gir rom for trekke på flere fag: Historie, geografi og selvsagt samfunnsfag.

Så vet jeg at en del av debatten som kommer likevel vil handle om hvilke ord, begreper, navn og årstall som er spesifikt nevnt eller ikke.

At læreplanene er det vi kaller kompetansebaserte, betyr at de beskriver hva elevene skal kunne og hvordan de skal bruke det de har lært. De er ikke innholdslister over hva elevene skal lese eller gjøre i fagene.

La meg ta noen andre eksempler – nevnes sang i de nye læreplanene?
Ja, det har en tydelig plass i musikkfaget, og i ny læreplan i norsk er sang og sangtekster skrevet inn i kompetansemål.

Sang har en naturlig plass i skolen, og hvis lærere velger å synge for å øve på gangetabellen eller for å lære om årstider, åpner læreplanene selvfølgelig for dette. Men læreplanene skal ikke være metodestyrende, og lærerne skal derfor vurdere når de synes dette passer selv.

Hva så med Henrik Ibsen – nevnes han? Nei, det gjør han ikke. Det gjør han heller ikke i dagens læreplaner.
Men elevene skal kunne sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid.

Elevene må ha lest en del litteratur for å være i stand til det.


*

Mange har vært fornøyde med at de tre tverrfaglige temaene kommer inn i læreplanene. Så fornøyde at det i høringen har kommet tilbakemelding om at temaene må inn i flere fag.

Dette har også vært et dilemma vi har vært nødt til å ta stilling til; vi skal redusere omfanget i læreplanene, samtidig vil veldig mange ha temaene inn i læreplanene for sine fag. Men vi har lyttet til mange av innspillene. 

  • Bærekraftig utvikling er etter høringen tatt inn i norskfaget, og ligger nå inne i de fleste fag.

  • Demokrati og medborgerskap er også tatt inn i fag som musikk, matematikk, kroppsøving og naturfag etter høringen.

  • Folkehelse og livsmestring er tatt inn i engelsk, og ligger også inne i nesten alle fag.

*

Jeg nevnte i innledningen at flere fag blir mer praktiske og utforskende. Jeg tror det er bra for både fagene og elevene, og særlig for elever som i dag opplever at skolen er for teoretisk.

La meg nevne noen eksempler på hvordan vi gjør dette i kompetansemålene i naturfag og matematikk.

Delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte.

Etter 7. trinn naturfag:

Utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virker sammen.

*
De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative.

Dette er selvfølgelig ikke nytt for skolen, men dette er ferdigheter og kompetanse som blir viktigere.

Derfor skal elevene i enda større grad få trening i kritisk og selvstendig tenkning.

Engelsk, 7.trinn:

Samtale om ulike kilders pålitelighet, og velge kilder til eget bruk.

Kunst og håndverk, 10.trinn:

Reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess.

I religion og etikk på Vg3:

Ta andres perspektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål.

*

Så skal det lekes mer i skolen. Læring gjennom lek blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna. Barn lærer gjennom lek og leken har en viktig egenverdi i barnas liv.

Derfor ønsker vi at lek, undring og utforsking skal inn i både kompetansemål og vurderingstekster i flere fag.

Etter 2. trinn er det nå kompetansemål knyttet til lek i norsk, musikk, naturfag, kroppsøving og matematikk.

Eksempler til PP:

Kompetansemål etter 2. trinn i norsk:

  • uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

Kompetansemål etter 2. trinn i musikk:

  • utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven

Kompetansemål etter 2. trinn i naturfag:

  • utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon.

*

Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om viktige sider ved digitalt medborgerskap som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjons- og datasikkerhet.

Programmering og algoritmisk tenkning kommer inn i flere fag, som matematikk, naturfag, kunst og håndverk og musikk.

Å tenke algoritmisk handler om å vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem, og å kunne bruke teknologisk kompetanse for å få en datamaskin til å løse problemet.

Kompetansemål etter 9. trinn i matematikk:

  • simulere utfall i tilfeldige forsøk og berekne sannsynet for at noko skal inntreffe ved å bruke programmering. 

Kompetansemål etter 1T i vgo matematikk:

  • formulere og løyse problem ved hjelp av algoritmisk tenking, ulike problemløysingsstrategiar, digitale verktøy og programmering. 

Kompetansemål etter 7. trinn i kunst og håndverk

  • bruke programmering til å skape interaktivitet og visuelle uttrykk. 

Dette er kompetanse som vi vet vil bli stadig viktigere i framtidens arbeids- og samfunnsliv.

Det handler både om å forstå hvordan verden rundt oss fungerer, og det handler om å kunne skape og utvikle nye produkter og tjenester.

Elevene skal forstå både samfunnsmessige konsekvenser av digitaliseringen, og hvordan teknologiene fungerer.

Alle fagene har ansvar for at elevene utvikler digitale ferdigheter, men samfunnsfag har fått et spesielt ansvar for at elevene utvikler digital dømmekraft.

For å møte en ny hverdag, arbeidsliv og samfunnsliv med ny teknologi må vi forstå teknologien. Vi må kunne bruke den, være kreative, nysgjerrige og kritisk utforskende.

*

Når vi endrer innholdet i læreplanene, må vi også se på hvordan elevene skal vurderes.

Vi har derfor valgt å fastsette læreplanene først, slik at det er innholdet som legger føringene for vurderingen.

Når læreplanene nå er fastsatt, vil vi også sende på høring forslag til endringer i vurderingsforskriften og fagenes eksamensform.

I tillegg så har de nye læreplanene helt nye tekster om både underveisvurdering og standpunktvurdering.

Tekstene sier både noe om hvordan elevene viser og utvikler kompetanse i faget, og hvordan lærerne skal tilrettelegge for god vurdering i sin undervisning.

Vi er opptatt av at tekstene både skal bidra til å støtte oppunder en vurderingskultur som fremmer elevenes læring, utvikling og lærelyst, samtidig som de ivaretar et pedagogisk handlingsrom.

Dette er helt nytt og vi er litt spente på hvordan de tas imot og brukes. Derfor skal vi følge godt med hvordan tekstene forstås og brukes sammen med resten av læreplanverket.

*
Nå har jeg snakket mye om læring, kompetansemål og læreplaner. Men skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. De to oppdragene utfyller hverandre.

For å kunne delta i samfunnsdebatten, må man kunne lese, skrive og regne.

Fornyelsen av læreplanverket og de tverrgående temaene skal legge grunnlaget for en skole som gjennom faglig fordypning og verdiløftet utvikler hele mennesker.

Utdanningspolitikk handler om de lange linjer.

Selv om Kunnskapsløftet ble innført i 2006, gikk det første kullet som hadde hele skolegangen sin etter innføringen av reformen ut fra videregående sommeren 2019.

6-åringene som går inn skoleporten høsten 2020 og tar i bruk de nye læreplanene for første gang, går ut videregående i 2033.

De som skal studere gjør sitt inntog i arbeidslivet nærmere 2040.

Det er med dette perspektivet vi har jobbet med læreplanene som nå fornyer skolen.

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen