Kjære alle sammen: i dag skjer det saker.

Satsingen vi legger fram i dag, betyr et stort løft for kunnskapsutviklingen om universets minste bestanddeler. Aldri har kunnskap om noe så lite kunnet endre på så mye.

Kvantefysikken beskriver naturlovene for universets minste bestanddeler. Disse lovene er helt forskjellige fra de klassiske fysiske lovene. Klassisk fysikk er dermed ikke beskrivende nok i veldig liten skala.

Kvante utfordrer vår forståelse av naturlovene, og effekten av kvanteteknologien kan også være vanskelig å forstå rekkevidden av.

Et eksempel: I desember i fjor lanserte Google kvantechip’en Willow. Den kan utføre en beregning på fem minutter som ville tatt eksisterende superdatamaskiner lengre enn universets levetid. [Kilde: Googles nye superchip er kvantespranget Norge ikke er klar for | DN]

Draghi-rapporten skildrer et Europa som gjennom de siste 25 årene har hatt lav produktivitetsvekst og økonomisk stagnasjon. Sterke koblinger mellom FoU og næringsliv er hos Draghi en av forklaringene på hvorfor det økonomiske gapet til USA har økt betydelig de siste 20 årene. Europa henger etter i sentrale deler av det globale, teknologiske kappløpet.

Regjeringen ønsker som statsministeren nevnte at næringslivet investerer mer i forskning. Vi har behov for mer samarbeid mellom akademia og næringsliv. Vi må forstå og utvikle potensialet i nye teknologier. Denne satsingen er derfor ikke bare et kvantesprang, men et kinderegg.

Satsingen føyer seg inn i et større bilde av en regjering som satser tungt på forskning. Som statsministeren nevnte: Vi har allerede delt ut en KI-milliard og vi styrker Norges kapasitet for datalagring og tungregning. Vi har startet arbeidet med en nasjonal kvantestrategi, som vil presenteres i 2026, og investerer allerede i vår kvantefremtid med millioner til både forskningsutstyr og forskningssentre i kvanteteknologi.

Vi har også lagt til rette for å knytte til oss flere internasjonale toppforskere. Det internasjonale er viktig.

Norge er et lite land med store ambisjoner – og internasjonalt samarbeid blir avgjørende. Derfor har Norge sluttet seg til den nordiske samarbeidserklæringen om kvanteteknologi.

Både KI og kvante - alene og i samspill - vil være helt sentralt for at vi skal kunne løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Statsministeren var inne på noen av dem.

Forskning og næringsutvikling med kvanteteknologi vil bli avgjørende for at vi skal lykkes. I denne satsingen skal grunnforskning og næringsutvikling gå hånd i hånd; forskere i bedrifter, institutter og universiteter og høyskoler må samarbeide for å finne og utvikle kommersielle muligheter parallelt med forskningen.

Gjennom målrettede forskningssatsinger – både mot forskningsinstitusjonene og bedriftene – skal vi utvikle sterke fagmiljøer og ruste det private næringslivet

Dette er en viktig del av regjeringens arbeid med totalberedskap og teknologidrevet verdiskaping.

Forskningsrådet har allerede lyst ut midler til sentre for kvanteteknologisk forskning, og det er viktig å komme raskt i gang med det næringsrettede. For å lykkes med disruptive teknologier må de få tidlig oppmerksomhet og tilstrekkelig innsats fra både myndigheter og næringsliv. Kommersielle muligheter må tas inn allerede mens teknologien er umoden.

Vi vil mobilisere store «lokomotivbedrifter» som har evne til å bygge opp og lede et industrielt forankret teknologifellesskap for næringsrettet kvanteteknologi.

Disse skal bli våre kvantelokomotiver, og de vil lede hvert sitt teknologifellesskap av bedrifter og forskningsaktører.

Satsingen skal være et spleiselag der både det offentlige og private aktører legger inn ressurser.

Det skal bygges opp teknologifellesskap hvor aktører forplikter seg over fem år til å utvikle verdikjede- og forskningssamarbeid.

Forskningsrådet vil i tillegg bruke andre støttetiltak for også å bygge opp under mindre aktører, tilpasset teknologifellesskapenes mål, retning og behov. «Alle skal med», som det heter i Arbeiderpartiet. Dette er spesielt viktig i et teknologifelt under utvikling, hvor vi skal skape en mulighet for alle våre fremste miljøer.

Forskningsrådet skal utforme detaljene og vil lyse ut satsingen i 2026.

Når vi nå utvikler kompetanse og bygger kapasitet innen kritiske teknologier, legger vi grunnlaget for teknologisk suverenitet. I en tid hvor teknologi har stor påvirkning på både økonomi og sikkerhet, er dette en forutsetning for nasjonal suverenitet, og gir oss større nasjonal handlefrihet og reduserer sårbarheten for ytre press og avhengigheter.

Nå bygger vi infrastrukturen som skal møte en ny teknologisk virkelighet.

Den teknologiske utviklingen, sammen med kunnskapen og samarbeidet vi etablerer, vil være viktig for den omfattende omstillingen Norge skal gjennom de neste årene.