Sjekkes mot fremføring.

Kjære kunstnere og venner av norsk kunsthåndverk.

Ladies and Gentlemen.

A warm welcome to those of you that have travelled here from abroad. I know you are here today because of your keen interest in and love of Norwegian crafts.

Let me assure you: This art field is more vibrant than ever before, in large part due to the effort and dedication of the Norwegian Association of Crafts Artists. 

Kjære alle sammen.

Gratulerer så masse med femtiårsjubileet!

Noen av dere som er her i dag, var der ved starten.

Mange av dere kjenner de som var der ved starten.

Da vet dere at det ligger historisk vekt bak ordene, når jeg kan beskrive dere som en kraftfull samling av kunstnere.

Norske kunsthåndverkere er grunnlagt på barrikadene. I kampen for gode og verdige arbeidskår for kunstnerne i dette landet. I kjærlighet til faget, kunsten og materialene.

Da organisasjonen deres så dagens lys – ved den første Årsutstillingen i 1975, her, på Maihaugen – var det i etterdønningene av Kunstneraksjon-74.

Aksjonen viste hvordan kunstnerorganisasjonene kunne få gjennomslag ved å gå sammen, i felles front mot Staten.

Blant kravene, som sentrale kunsthåndverkere var forkjempere for, finner vi elementer av det som er blitt etablert, statlig kunstpolitikk:

Reelt vederlag for bruk av kunstnernes verk.

Størst mulig utbredelse av kunstnernes arbeider i samfunnet.

Minsteinntekt og stipendordninger.

Solidaritet som grunntone, altså, i tillegg til håndverket. Begge deler løper som sammenvevde tråder gjennom deres historie.

Hva er det ved kunsten deres som treffer oss så hardt? Hva er det som gjør at vi ofte føler oss nær, ikke på avstand, i møtet med akkurat denne kunsten?

Jeg tror det er flere ting, også dette:

Bruken av materialer knytter kunsten deres nærmere naturen.

Ikke bare som fysisk sted, men som en tilstand. Et reflekterende rom. Det er noe dypt gjenkjennbart, et samspill med sansene våre, i den materialbaserte kunsten. 

I keramikken.

I ullen og linet.

I lysspillet fra glass og fra kobber.

Vi lever i en digital tid. En syntetisk tid. En tid der det autentiske svinner.

Deres kunst – i tillegg til å være vakker – har den iboende kvaliteten at den kan ta oss med tilbake til noe naturlig. Noe rotfestet og organisk. 

Det betyr ikke at dette er kunst som står stille.

Som er tradisjonsbundet og konservativ.

Nei, snarere bærer historien om norsk kunsthåndverk preg av progressivitet og utforskertrang, og i dag er det er stor etterspørsel og interesse for feltet.

De to utstillingene her ved Lillehammer Kunstmuseum er et tydelig tegn på det.

Utstillingen KUNST-HÅND-VERK, som vises frem til februar ved Nasjonalmuseet, det samme.

Det utrettelige arbeidet Norwegian Crafts legger ned for å styrke posisjonen til norsk kunsthåndverk internasjonalt har ført til økt oppmerksomhet og flere betydelige utstillinger, som Ceramic Brussels der Norge var fokusland, og smykkekunstneren Sigurd Brongers soloutstilling ved Die Neue Sammlung i München i fjor.

Den samiske kunstneren Máret Ánne Saras installasjon i den prestisjetunge Turbinhallen i Tate Modern gjør bruk av naturlige materialer som bjørk, ben og skaller fra reinsdyr.

Og Michelin-restauranter i Norge og i Europa serverer utsøkte retter og råvarer på håndlaget norsk porselen.                  

Dette er bare noen få eksempler.

Som kulturminister er det inspirerende å kunne besøke et så vitalt miljø som det kollektivet deres utgjør.

Og det har vært en glede å få se de to utstillingene som åpner i dag; Årsutstillingen 2025 der det fremste av samtidskunsthåndverk vises, og Jubileumsutstillingen som viser historisk viktige verk fra de siste femti årene.

Jeg vil rette en takk til juryen som har valgt ut verkene til Årsutstillingen, under kyndig ledelse av smykkekunstner og juryleder Putte H. Dahl.

Jeg vil også spesielt takke Nina Malterud for kurateringen av Jubileumsutstillingen, og for hennes lange fagpolitiske arbeid for kunsthåndverket i Norge, helt fra starten midt på syttitallet.

Takk til direktør Audun Eckhoff ved Lillehammer kunstmuseum for invitasjonen, og muligheten til å få være til stede på åpningen.

Og til sist vil jeg takke alle dere. Jeg vet at mange av dere her i dag har bidratt med kunstverk til arrangementene gjennom jubileumsåret, og med engasjement og idealisme for kunstfeltet.

Jeg ser frem til å følge dere i årene fremover også, og til å se hvordan norsk kunsthåndverk både utvikler seg, og fortsetter å bevege!