Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen til en konferanse som setter noe av det aller viktigste på dagsordenen.

  • Hvordan holder vi samfunnet sammen, i møte med krefter som vil rive det fra hverandre?
  • Hvordan bruker vi ny teknologi på en måte som kommer alle til gode, ikke bare verdens rikeste selskaper og mennesker?
  • Hvordan håndterer vi en sikkerhetssituasjon som er mer truende, samtidig som vi holder på det åpne og tillitsbaserte som gjøre det norske samfunnet så godt?

Skolen og barnehagene står, som alltid, midt i vår tid største utfordringer. Og nå – mer enn på lange tider – i en serie av utfordringer som hver for seg er krevende, som til sammen kan oppleves for store.

Og lærerne og lærerutdannerne står, som alltid, midt i de utfordringene som møter det norske samfunnet – og som møter barnehager og skolen.

Derfor er det så viktig at UHR Lærerutdanning tar sitt ansvar, og tar disse store utfordringene opp til debatt, slik dere gjør her i dag.

Hvordan kan lærerutdanningene styrke sin rolle som bærere av demokratisk dannelse og kunnskapsberedskap, spør dere i dagens program.

Mitt første og overordnede svar på det, er at jeg tror det har lite for seg å se demokratisk dannelse eller kunnskapsberedskap som temaer som bør behandles som noe som er adskilt fra alt det andre man gjør i barnehagen og skolen.

Norske barnehager, fellesskolen, barnehagelærere, lærere og lærerutdannere bygger demokratisk dannelse og kunnskapsberedskap i helheten – det er ikke noe vi bør legge til på toppen av alt det andre.

Barnehagene og fellesskolen er noe av det aller viktigste vi har i det norske samfunnet for å bygge fellesskap. Det er et av våre aller viktigste samfunnslim.

Troen på demokratiet henger tett sammen med troen på samfunnet og troen på fremtiden. Mister man troen på fremtiden, på at man har en plass og skal bidra i samfunnet – da er sjansen større for at man også kan miste troen på samfunnet.

Vi ser tendensen i mange land i verden – utenforskap, fattigdom, arbeidsledighet og manglende fremtidstro gir grobunn for autoritære bevegelser.

Dersom demokratiet ikke klarer å skape troen på et godt liv for deg og dine barn, mens den autoritære bevegelsen lover at alt skal bli bra dersom du gir opp litt av din frihet og tillater at noen andre skal lide – ja, da står kanskje ikke demokratiet like fjellstøtt som vi i Norge liker å tro.

Den samme tendensen kan man se hos noen av dem som lever i materiell overflod – noen av verdens aller rikeste stiller også spørsmål ved demokratiet som styreform. Parallellsamfunn kan oppstå både på toppen og på bunnen av samfunnet – det er enda ett argument for hvorfor fellesskolen er så viktig.

Vi bygger demokratisk motstandskraft først og fremst gjennom å bygge et demokrati som sikrer inkludering, fellesskap, trygghet og muligheter for alle. Ved å bygge et demokrati som viser i praksis at fellesskapsløsninger både gagner de som har mye og de som har lite. Det er langt kraftigere enn å snakke om at demokratiet er bra og at autoritære krefter er farlige.

Show, dont tell, som det heter. Og som enhver lærer vet, læringen av det du selv kjenner på kroppen – det du gjør, det du kan se, det du kan kjenne på – er langt sterkere enn lærdommen av det noen bare forteller deg.

Dagens og morgendagens elever vokser opp i en verden som er grunnleggende endret på grunn av digital teknologi.

I økologien har man begrepet endringsblindhet. Det brukes om at naturen endrer seg så gradvis at man blir blind for hvor store endringer egentlig er, eller at det man sammenligner med allerede er så endret at man ikke ser den store endringen fra utgangspunktet (også kalt shifting baseline syndrome).

Det samme fenomenet kan vi oppleve i møte med en digital teknologi som endrer seg svært raskt. Dagens elever, og etter hvert et økende antall av dagens lærere, har få referansepunkter til en verden uten smarttelefoner og sosiale medier. Morgendagens elever vil ikke ha noen minner av en verden uten chat, der generativ kunstig intelligens er det vi spør om svar på alt og at alle verdens tekster kan produseres på sekunder.

Vi kan selvfølgelig ikke overlate til barnehagen og skolen alene å håndtere denne utfordringen – vi må ha helhet og sammenheng i hvordan vi bruker den digitale teknologien på en god måte i hele utdanningssystemet og i hele samfunnet.

Vi må ta bevisste og kloke valg fra vugge til grav. Derfor satser Arbeiderparti-regjeringen stort på forskning og kunnskap om ansvarlig bruk av kunstig intelligens, samtidig som vi nå vil fremme et forslag om aldersgrense på 16 år for bruk av sosiale medier.

Utvalget for framtidens fellesskole, der utvalgsleder Bjørn Haugstad skal snakke senere i dag, har i sitt mandat å se på trekk i samfunnsutviklingen som utfordrer skolen i årene som kommer. Dette er åpenbart ett av dem.

Vi skal åpenbart ikke overlate til barnehagen, skolen, lærerne eller lærerutdannerne alene å bygge det demokratiske samfunnet som sikrer demokratisk legitimitet i alle samfunnslag.

Men vi bør gi lærerutdannerne den faglige friheten og tilliten til å forme en lærerutdanning som best mulig ivaretar grunnleggende demokratiske verdier.

For utformingen av lærerutdanningene vil ha direkte konsekvenser for hvordan fremtidens lærere målbærer demokratiske verdier i klasserommene. Lærerutdanningen har derfor direkte innvirkning på barn og elevers utvikling og læring, og på hvilke muligheter eleven får til å være inkludert, delaktige og føle seg verdifulle i samfunnet.

Lærerutdanningene i Norge legger et viktig grunnlag for å opprettholde og utvikle landet vårt som kunnskapssamfunn og demokratisk samfunn. Norsk lærerutdanning skal være et eksempel internasjonalt for hvordan barn dannes til medborgere med respekt for menneskerett og demokratiske verdier. Jo mer usikker verden blir, jo viktigere blir det.

For lærer- og barnehagelærerstudentene er det å være til stede på campus, og samhandle med studenter og lærere, en viktig del av dannelsen som yrkesutøver. Demokratiet oppstår der mennesker møtes. Det å være sammen og diskutere med andre, forebygger radikalisering og utenforskap. Lærerstudentenes danning forutsetter at de møtes, ikke bare sitter hjemme og deltar i undervisningen digitalt.

Lærerne må kunne bruke forskning aktivt. Når alle har både all verdens kunnskap og all verdens desinformasjon i lomma, må læreren kunne vise elevene forskjell på faktisk kunnskap og alt det andre. Det krever faglig trygget, forskningsbaserte lærerutdanninger og stor faglig frihet både for lærer og lærerutdannere.

Det er et viktig bakteppe for regjeringens arbeid med felles rammeplaner for lærerutdanningene, som dere kjenner godt til. Her er det viktig med stort engasjement fra dere, når utkastene kommer på høring i september.

Kjære alle sammen,

With great power comes great responsibility, som det blir uttrykt i et hovedverk i den vestlige sivilisasjonen – altså Spider Man. (Men som også er kjent fra langt eldre kilder). 

Lærerutdanningene har en helt sentral rolle og spille for å ruste barnehagene og fellesskolen til å håndtere både dagens og morgendagens utfordringer. Ikke minst spiller dere en viktig rolle i Norges kunnskapsberedskap.

I den jobben skal dere ha både faglig frihet og ansvar. Så må vi i fellesskap, hver dag, bygge det demokratiske norske samfunnet som er verdt å forsvare, verdt å beskytte og verdt å slutte opp om.

Takk for meg!