TFO 2020: Stor interesse for videre leteaktivitet på norsk sokkel

Olje- og energidepartementet tilbyr 61 utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden "Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2020" (TFO 2020).

Tildelinger tfo 2020

- Jeg er glad over å kunne tilby 61 nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde til et bredt mangfold av selskaper. Selskapene har vist stor interesse for å få tilgang til nytt leteareal, noe som viser at næringen har stor tro på fremtidig lønnsomhet fra leting på norsk sokkel. Det er bra for staten som ressurseier, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

De 61 utvinningstillatelsene fordeler seg på Nordsjøen (34), Norskehavet (24) og Barentshavet (3). 30 ulike oljeselskaper, fra de store internasjonale selskapene til mindre norske leteselskaper, får tilbud om andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 18 selskaper blir tilbudt ett eller flere operatørskap. Tillatelsene gis med et forpliktende arbeidsprogram, eller som tilleggsarealer til slike tillatelser.

- Konsesjonsrundene er en grunnpilar i vår petroleumspolitikk. TFO-rundene omfatter nå størstedelen av tilgjengelig leteareal på norsk sokkel. Mer leting som gir nye funn er avgjørende for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, sysselsetting og inntekter fra Norges største næring på sikt. Jeg er imponert over hvordan næringen har håndtert unntaksåret 2020 – også når det gjelder søknader på nye leteareal. Nå venter jeg bare på at aktiviteten kan settes i gang og at nye funn gjøres, fortsetter Bru.

Bakgrunn
Den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble gjennomført i 1965. Aktiviteten startet i Nordsjøen mens utforskningen i områder i Norskehavet og i Barentshavet startet 15 år senere. Norge har således over 40 års erfaring med petroleumsvirksomhet i alle norske havområder.

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Næringen står for en betydelig andel av nasjonal sysselsetting, enten direkte eller indirekte, og bidrar til aktivitet over hele landet. Næringen stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling i Norge.

Kompetansen og konkurransekraften i næringen gir positive ringvirkninger til andre næringer.

Siden det første oljefunnet har virksomheten bidratt med 15 700 mrd. kroner i verdiskaping, og har gitt staten en netto kontantstrøm på rundt 6 700 mrd. kroner siden årtusenskiftet. Statens netto kontantstrøm i 2021 fra petroleumsvirksomheten anslås å bli om lag 99 mrd. kroner, hvilket tilsvarer inntekter på om lag 75 000 kroner for en familie på fire. En aktiv letepolitikk, med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel legger til rette for nye funn. Dette bidrar til å sikre statlige inntekter, verdiskaping og sysselsetting, noe som er viktig for å opprettholde nasjonens velferd over tid.

Tildeling av nytt leteareal skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i praksis si deler av dyphavsområdene i Norskehavet og deler av Barentshavet. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene som skjer årlig. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår er størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og stadig større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO-rundene.

Den eneste forskjellen i saksbehandlingen mellom nummererte runder og TFO-runder er hvordan myndighetene fastsetter hvilket areal selskapene kan søke på. I nummererte konsesjonsrunder skjer dette etter innspill fra selskapene (nominasjon) som gir myndighetene et best mulig grunnlag for å utlyse de områdene som gir mest mulig informasjon om geologien regionalt og dermed effektiv utforskning. Dette er ikke nødvendig for TFO-rundene der problemstillingen er å påvise ressurser tidsmessig riktig for utnyttelse av eksisterende og planlagt infrastruktur i området.

Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skjer med høyeste standard innen helse, miljø og sikkerhet. Leting, utbygging og drift skjer med lave utslipp til luft. Klimagassutslippene er omfattet av EUs kvotesystem (ETS). I tillegg betales det høy CO2-avgift. Denne politikken gir selskapene økonomisk egeninteresse i å redusere sine utslipp, slik industriens uttalte ambisjoner om utslippskutt fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er et godt eksempel på. I et kvotesystem som ETS er eneste muligheten for å redusere totale utslipp å redusere antallet tilgjengelige kvoter.

Sikkerhetsnivået i næringen er høyt, og normal leteaktivitet, utbygging og drift har ingen påviselige effekter på naturmiljøet. Som i annen industriell aktivitet medfører petroleumsvirksomhet risiko for uhell som kan ha konsekvenser for ansattes liv og helse, for etablert infrastruktur og for naturmiljøet. Derfor har arbeidet med å unngå storulykker blitt viet meget stor oppmerksomhet.

Mulig skade på naturmiljøet er begrenset til større akuttutslipp av olje. Sannsynlighet for en oljeutblåsning er meget lav, og det stilles strenge krav til oljevernberedskap for å redusere konsekvensene hvis utslipp skulle skje. I enkelte områder er det i tillegg etablert tidsbegrensninger for leteboring i oljeførende lag i deler av året. Det har ikke vært uhellsutslipp av olje på norsk sokkel som har nådd kysten gjennom 50 år med oljeaktivitet, og det er ikke påvist skade på havmiljøet av de utslipp som har skjedd.

1. Kart
2. Tildeling med arbeidsprogram

Informasjon på Oljedirektoratets sider

Tilbud gis til følgende selskaper (andeler/operatørskap):

Aker BP (10/8)

AS Norske Shell (1/1)

Chrysaor (6/3)

Concedo (1/0)

ConocoPhillips (4/3)

DNO (10/4)

Edison (2/0)

Equinor (17/10)

INEOS (4/1)

Inpex (2/1)

Kufpec (1/0)

Lime (4/0)

Lotos (3/0)

Lundin (19/7)

MOL (1/1)

M Vest (2/0)

Neptune (6/3)

OKEA (6/4)

OMV (3/3)

One Dyas (6/0)

Pandion (5/0)

Petrolia NOCO (3/1)

PGNiG (4/0)

Source (4/0)

Spirit (3/0)

Sval (5/1)

Total (3/0)

Vår Energi (10/5)

Wellesley (2/1)

Wintershall DEA (16/4)