Tredje energimarkedspakke – beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen

EØS-komiteen fattet i dag beslutning om å innlemme tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

EØS-komiteen fattet i dag beslutning om å innlemme tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Beslutningen er gjort med forbehold om Stortingets samtykke. Energimarkedspakken fra 2009 består av fem rettsakter og videreutvikler felles regler for det indre kraft- og naturgassmarkedet i EU. 

- Norge og Europa er tett knyttet sammen gjennom energimarkedet. Innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen legger til rette for at norske aktører får tilgang til det europeiske energimarkedet på like vilkår som aktører i EU. For Norge som energinasjon er dette viktig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.

Norge var tidlig ute med å deregulere kraftmarkedet på 1990-tallet. Hovedprinsippene i organiseringen av det nordiske kraftmarkedet sammenfaller på mange områder med EUs markedsregulering.

Tredje energimarkedspakke innebærer blant annet krav til eiermessig skille mellom infrastruktur for energioverføring (transmisjon) på den ene siden, og produksjon eller omsetning av energi på den andre siden. Et slikt skille eksisterer allerede i Norge i dag.

Norge har et relativt begrenset nettverk for innenlandsk forsyning av naturgass. Mye av EUs regulering innenfor naturgassmarkedet vil derfor ha liten eller ingen innvirkning i Norge. Eksempelvis medfører ikke pakken endringer i reguleringen av oppstrøms gassrørledningsnett, slik som de norske gassrørledningene til kontinentet og Storbritannia.

Den tredje energimarkedspakken vil kreve enkelte endringer i energiloven og naturgassloven. Dette gjelder blant annet krav til uavhengig reguleringsmyndighet for energi og klagenemnd. I medhold av energimarkedspakken har Europakommisjonen vedtatt ytterligere harmonisert regelverk for handel med elektrisitet og naturgass, gjennom såkalte nettkoder og retningslinjer. Disse vil bli gjenstand for egne vurderinger og vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen senere.

Beslutningen i EØS-komiteen gir noe økt kompetanse til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). På enkelte områder hvor byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter for energi, ACER, kan fatte vedtak, er en tilsvarende kompetanse lagt til ESA. Vedtak skal rette seg mot nasjonal reguleringsmyndighet for energi, og ikke direkte mot private aktører. Løsningen innebærer ikke en myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. ESA kan i tillegg kreve informasjon fra aktører i kraftmarkedet i enkelte sammenhenger. En slik kompetanse vurderes som "lite inngripende" i Grunnlovens forstand.

EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet. EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Beslutningene i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom partene, dvs. mellom EØS/Efta-landene og EU.