Regjeringen foreslår å styrke studentenes rettigheter i universitets- og høyskoleloven

Regjeringen legger frem de største endringene i universitets- og høyskoleloven siden 2005. To sensorer på eksamen, fortsatt blind sensur, forbud mot gjengjeldelse ved varsling og bedre tilrettelegging er blant forslagene.

– Jeg er veldig glad for at vi i dag legger frem endringer i lovverket som styrker studentenes rettigheter. Vi foreslår blant annet å beholde styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering og innføre et forbud mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold. Det vil si et forbud mot alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en student som varsler om kritikkverdige forhold, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Hver fjerde student har vært utsatt for seksuell trakassering, viste siste utgave av studentenes helse- og trivselsundersøkelse. I studiebarometeret kom det frem at to av tre studenter ikke vet hvordan de skal varsle om trakassering.

– Sammen med lovfestingen av at alle studenter skal ha tilgang på et uavhengig studentombud som kom for noen år siden håper jeg disse forslagene bidrar til at flere studenter føler seg trygge på å varsle om kritikkverdige forhold, sier Asheim.

Setter ned ekspertutvalg som skal se på akademisk frihet

Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar. I påvente av det arbeidet foreslår regjeringen å videreføre dagens regulering av akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven uten endringer.

– Fri forsking og akademisk frihet er noen av grunnsteinene i et demokratisk samfunn. Vi ser i en del land at friheten og uavhengigheten til universiteter og høyskoler står under press. Slik er det heldigvis ikke i Norge, men vi ser eksempler på saker hvor ansatte møter både sjikane og trusler. Derfor vil vi nå gjøre et grundig arbeid med å vurdere om den akademiske friheten er godt nok beskyttet i dag, sier Asheim.

Regjeringen følger opp flere av universitets- og høyskolelovutvalgets forslag

I 2018 satte regjeringen ned et utvalg ledet av Helga Aune som fikk i mandat å gjennomgå hele universitets- og høyskoleloven. Det la frem sin NOU i 2020 og nå følger regjeringen opp med forslag til endringer i lovverket.  

Her kan du lese hele proposisjonen

Dette er noen av endringene regjeringen foreslår:

Læringsmiljø og læringsmiljøutvalg

  • Regjeringen foreslår å presisere læringsmiljøbegrepet ved å også inkludere digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold i tillegg til fysiske.

Forbud mot gjengjeldelse

  • Regjeringen foreslår å innføre et forbud mot gjengjeldelse når studentene varsler om kritikkverdige forhold. Det betyr at studenter som varsler får et tydelig og lovfestet vern og vil forhåpentligvis bidra til at flere studenter er trygge på at de kan varsle ved behov.

Seksuell trakassering

  • Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo å ta ut styrets plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering fordi dette uansett følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Regjeringen foreslår å beholde dette i loven selv om det blir dobbelregulering.

Sensur ved eksamen

  • Regjeringen foreslår å stille krav om to sensorer ved eksamen både på høyere og lavere grad.
  • Regjeringen foreslår å beholde ordningen med blind sensur som ble innført i 2014.
  • Utvalget foreslo å innføre en ny karakterskala utmerket/bestått/ikke-bestått i tillegg til de to vi har i dag. Regjeringen ser ikke grunn til enda en karakterskala og går ikke videre med dette.

Opptaksregelverket

  • Regjeringen foreslår å fjerne den øvre aldersgrensen på 25 år for dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse.
  • Utvalget stilte spørsmål ved om ordningen med kjønnspoeng er i tråd med likestillingsregelverket. Kunnskapsdepartementet har slått fast at kjønnspoeng ikke strider mot regelverket, forutsatt at de brukes riktig, og vil ikke foreslå å fjerne dette.

Studentdemokrati

  • Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at valg til studentorgan skal avholdes ved urnevalg slik at studentdemokratiene selv kan bestemme hvordan valg skal avholdes.
  • Regjeringen foreslår å lovfeste at institusjonen skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet.

Reaksjoner mot falsk og annen uredelig opptreden

  • Regjeringen foreslår at politianmeldelse skal skje der falske vitnemål, andre falske dokumenter og dokumenter utstedt av falske institusjoner, blir brukt under utdanningen
  • Utvalget foreslo at studenter burde kunne bortvises og utestenges med simpelt flertall. Regjeringen mener det fortsatt skal være kvalifisert flertall fordi et slikt vedtak har store konsekvenser for den det gjelder og går derfor ikke videre med utvalgets forslag.

Politiattester

  • Regjeringen foreslår å endre bestemmelsen slik at det enda tydeligere at det er mulig å kreve fremlagt politiattest både ved opptak til og underveis i studiet.

Bortvisning ved forstyrrende oppførsel

  • Regjeringen foreslår en ny bestemmelse om at institusjonene kan bortvise personer på grunn av forstyrrende opptreden. Institusjonene kan umiddelbart bortvise studenter og andre som forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.

Styring og ledelse ved statlig universiteter og høyskoler

  • Utvalget hadde flere forslag til endringer i ledelsesmodellen. Regjeringen ser ingen grunn til å foreslå noen endringer fra dagens modell som ble vedtatt av Stortinget i 2016.
  • Regjeringen foreslår en endring i hvordan stemmene vektes der det er valgt rektor
    • De ansattes stemmer slås sammen og vektes mellom 70 til 75 pst. Det betyr at det ikke er forskjell i stemmevekt mellom vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte. Innenfor dette intervallet er det styret selv som fastsetter vektingen.
    • Studentenes stemmer vektes mellom 25-30 pst.
  • Regjeringen foreslår at de institusjonene som har valgt rektor skal ha en administrerende direktør som er fast ansatt, ikke på åremål
  • Utvalget foreslo å lovfeste styremedlemmenes uavhengighet. Regjeringen foreslår ingen endringer her fordi dette er et grunnleggende premiss som allerede gjelder i dag.
  • Flertallet i utvalget foreslo at tre eller flere styremedlemmer bør kunne kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak. Regjeringen foreslår ikke det fordi vi mener denne kontrollen er en del av saksforberedelsene og skal gjøres før vedtak fattes.
  • Utvalget foreslo en bestemmelse i loven som sier at instrukser skal skje skriftlig. Regjeringen foreslår ikke det.