Ulv i norsk natur

Regjeringen foreslår i stor grad å videreføre dagens bestandsmål og ulvesone, men med visse tilpasninger basert på erfaringene med rovviltforliket fra 2011. I stortingsmeldingen "Ulv i norsk natur – bestandsmål for ulv og ulvesone" ønsker Regjeringen å videreføre dagens norske ambisjonsnivå for bevaring av ulvebestanden.

– Regjeringen vil at det fortsatt skal være ulv i norsk natur. Dette er vi også klart forpliktet til etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Vi må derfor finne løsninger på hvor mye ulv vi skal ha og hvor den skal ha sine leveområder. Dette er et svært vanskelig spørsmål der vi må kombinere hensynet til beitenæringen og hensynet til rovvilt, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

I stortingsmeldingen "Ulv i norsk natur – bestandsmål for ulv og ulvesone" ønsker Regjeringen å videreføre dagens norske ambisjonsnivå for bevaring av ulvebestanden. Foto: Øystein Søbye / NN / Samfoto / NTB scanpix

I stortingsmeldingen "Ulv i norsk natur – bestandsmål for ulv og ulvesone" ønsker Regjeringen å videreføre dagens norske ambisjonsnivå for bevaring av ulvebestanden. Foto: Øystein Søbye / NN / Samfoto / NTB scanpix.

To alternativer

Regjeringen skisserer to alternativer for bestanden: Enten å videreføre dagens bestandsmål eller å fastsette nytt mål på fem til åtte familiegrupper i Norge. I begge målene er det krav om tre helnorske valpekull. Det nye målalternativet omfatter også ulv som lever i grenseområdene mellom Norge og Sverige.

Regjeringen viderefører ordningen med ulvesone, men foreslår å gjøre visse endringer i dagens sone. Områder vest for Glomma foreslås tatt ut og et område i nord lagt til. Samlet sett reduseres ulvesonen med 0,5 prosent.

– Meldingen oversendes nå Stortinget. Der vil regjeringspartiene ta initiativ til et bredt forlik om den fremtidige forvaltningen av ulv. Det er viktig å understreke at det er Stortinget som gjennom sin behandling avgjør målene for og innretningen av ulveforvaltningen i Norge, sier Vidar Helgesen.

Bestandsmål: Hvor mange ulv skal vi ha i Norge?

Norge har et selvstendig ansvar for å bidra til ulvebestandens overlevelse etter Bernkonvensjonen, og hoveddelen av de sørskandinaviske ulvene befinner seg i dag i Sverige.

Ulvebestanden er avhengig av jevnlig innvandring av ulv fra Finland og/eller Russland for å unngå mye innavl. Et intervallmål vil gi et handlingsrom for å tilpasse bestanden i Norge hvis det ikke kommer ulv fra Finland eller Russland.

Ettersom vi deler en felles sørskandinavisk ulvebestand med Sverige, mener Regjeringen det også må legges til rette for et samarbeid om forvaltningen, og da særlig med tanke på ulv som lever i revir på tvers av landegrensene. 

Nasjonalt fastsatt ulvesone: Hvor skal ulven ha sine leveområder?

Stortinget ga i rovviltforliket 2011 klare føringer om at vi skal ha en tydelig soneforvaltning. Dette betyr at rovdyr og beitenæring skal være prioritert i ulike områder. Slik skapes det et best mulig skille mellom rovdyr og beitedyr, og tap av beitedyr kan holdes så lavt som mulig.

– Selv om utviklingen i beitenæringene påvirkes av langt flere forhold enn rovdyrpolitikken, har etableringen av ulvesonen hatt merkbar innvirkning på enkelte lokalsamfunn og muligheten til å ha husdyr fritt på utmarksbeite. Det er viktig å erkjenne dette dilemmaet, og enda viktigere å treffe tiltak for å dempe ulemper, sier Vidar Helgesen.

Regjeringen vurderer det slik at videreføring av en nasjonalt fastsatt ulvesone totalt sett vil gi størst forutsigbarhet både for beitenæringen og andre berørte interesser, samt for å realisere bestandsmålet for ulv.

Når det gjelder den nærmere avgrensingen av ulvesonen, mener Regjeringen at dagens ulvesone er det naturlige utgangspunktet. Det er allerede iverksatt forebyggende tiltak i saueholdet i dette området. Dagens ulvesone ligger inntil svenskegrensen, og Norge bør sikre en fortsatt sammenhengende utbredelse av ulv i Norge og Sverige.

Basert på erfaringene med dagens ulvesone, bør det imidlertid gjøres noen justeringer. I deler av dagens ulvesone vest for Glomma kan forekomst av ulv medføre betydelige skader på sau i tilgrensende områder utenfor ulvesonen. Videre er det et område nord for dagens ulvesone som ulven synes å foretrekke, samtidig som det i dette området ikke er samisk tamrein eller sau fritt på utmarksbeite.

Samlet sett legges det dermed til rette for færre tap av husdyr til ulv med fast tilhold innenfor ulvesonen.

– Det er mest hensiktsmessig å beholde dagens ulvesone med noen justeringer. Ulv vil i alle tilfeller forekomme jevnlig i grenseområdene til Sverige. Flytter man ulvesonen, vil det kreve omfattende tilpassing av beitenæringene i andre deler av landet. Regjeringen vil derfor videreføre dagens ulvesone, men med noen endringer i vest og i nord som balanserer hensynet til beitenæring og ulvebestand, sier Helgesen.

 Kart over regjeringens forslag på en alternativ avgrensning til ulvesonen: Område 2, 3 og 7 er foreslått tatt ut, mens område 4b er foreslått lagt til.

Kart over regjeringens forslag på en alternativ avgrensning til ulvesonen: Område 2, 3 og 7 er foreslått tatt ut, mens område 4b er foreslått lagt til.

Regjeringens forslag til politikk for forvaltningen av ulv:

  • En nasjonalt fastsatt ulvesone videreføres
  • Dagens ulvesone endres som følger: Arealene som ligger nord for dagens ulvesone, avgrenset av Glomma, fylkesvei 30 og videre langs fylkesvei 217 til Nysæterbekken, fra Nysæterbekken i rett linje til Snerta bru og videre langs Trysil/ Femund-vassdraget, inkluderes i den nye ulvesonen. Videre skal arealene vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, og de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/ Femund-vassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, tas ut av sonen.
  • Bestandsmålet for ulv videreføres som i dag eller justeres til et intervallmål.
  • Familiegrupper av ulv i grenserevir tas med i det nasjonale bestandsmålet for ulv med en faktor på 0,5 eller videreføre dagens bestandsmål.
  • Enten videreføre dagens bestandsmål eller fastsette nytt bestandsmål på fem til åtte familiegrupper av ulv i Norge inklusiv grenserevir der det skal være tre årlige helnorske ynglinger.
  • Bestandsmålet for ulv fastsettes slik at også eventuelle etableringer utenfor ulvesonen teller med ved vurdering av hvorvidt bestandsmålet er oppnådd eller ikke.
  • Måloppnåelse baseres på gjennomsnittet av siste tre års dokumenterte data.
  • Prinsippet videreføres om at regional forvaltning har myndighet til å fatte vedtak når bestandsmålet for ulv er nådd.  Miljødirektoratet kan vurdere felling også når bestanden er under bestandsmålet.
  • Myndighet til å fatte vedtak som berører grenserevir flyttes fra Miljødirektoratet til rovviltnemndene, dersom et nytt bestandsmål fastsettes. Det vil da utarbeides retningslinjer for dialog/samarbeid med svenske myndigheter.

Spørsmål og svar om norsk ulvepolitikk