Undertegnet avtale med Litauen om EØS-midler

Samarbeidet skal også bidra til å styrke et uavhengig og etterrettelig rettssystem, inkludert samarbeid om kriminalomsorg og arbeid for å fremme informasjonssikkerhet.  

I tillegg videreføres samarbeidet om å forebygge og bekjempe kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner, samt innsats mot alvorlig og organisert kriminalitet, inkludert narkotikarelatert kriminalitet.    

– Litauen er en nær venn og partner i det nordisk-baltiske samarbeidet, og i dagens geopolitiske situasjon er kontakten mellom våre to land stadig tettere. Vi åpner i dag et nytt kapittel i vårt samarbeid, bygd på tillit, solidaritet og felles verdier, sier utenriksminister Espen Barth Eide.    

Statssekretær Joakim Øren i Justis- og beredskapsdepartementet undertegnet på vegne av Norge i Vilnius. Finansminister Kristupas Vaitiekūnas undertegnet for Litauen.   

Om lag 1,4 milliarder kroner (117,9 millioner euro) er satt av til Litauen i kommende periode. Norge dekker rundt 97 prosent av dette, mens Island og Liechtenstein dekker resten. Perioden varer formelt frem til 2028, men prosjektmidler kan utbetales til og med april 2031. Litauen har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU i 2004.

Midlene fordeles over to tematiske programmer, begge innenfor justissektoren. Rundt 70 millioner kroner (5,9 millioner euro) er øremerket tiltak i Litauen for å håndtere konsekvenser av Russlands krigføring i Ukraina.

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), Helsedirektoratet, Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsorgsdirektoratet deltar som programpartnere fra norsk side. Dette styrker det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Litauen.  

Reduserer sosiale og økonomiske forskjeller  

EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg skal EØS-midlene bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. 15 land er kvalifisert til å motta EØS-midler. 

For hvert mottakerland inngås det avtaler om hvilke programmer som skal gjennomføres og hvilke partnere som skal samarbeide i hvert mottakerland.

Støtte til sivilsamfunn  

I tillegg til enkeltavtalene med hvert mottakerland, er det opprettet et eget fond for støtte til sivilsamfunnet i mottakerlandene. Denne støtten forvaltes uavhengig av myndighetene i hvert enkelt land.