Universitetsmuseet 200 år

Kjære alle sammen,

Et museum blir til fordi folk er nysgjerrige, undrende, vitebegjærlige og kunnskapstørste.

Men én ting er å finne og samle sammen, noe annet er å systematisere, forklare, fortelle og formidle til alle andre.

Hele vårt kunnskapssamfunn er bygget på dette enkle – kom og se, kom og hør, oppdag noe nytt, kom hit til Høyden og bli klok!

Museet har mellom fire og åtte millioner objekter eller gjenstander, avhengig av hvordan man teller. Én million insekter – fra norske sommerfugler til eksotiske biller.

De gigantiske hvalskjelettene i taket. Og det er sikkert mange skjeletter gjemt i skapene ellers også. En natt på museet her ville ha vært skummelt.

Det hele startet med Wilhelm Frimann Koren Christie, mannen på sokkelen, mannen med idéen om et eget museum for byen, for landet.

Han var også en av de 112 eidsvollsmennene. Han deltok ved forhandlingene om en grunnlov for Norge i de spennende vårukene i 1814 på Eidsvoll.

36 år var han da. Christie var samfunnsengasjert, var kjent med den amerikanske og franske konstitusjonen, ledet delegasjonen fra Bergen, og ble siden landets første stortingspresident.

Christie var grunnlovens forsvarer og nasjonsbygger – gjennom arbeidet på Eidsvoll, forhandlingene med Sverige – en samfunnsstøtte og opplysningsmann.

For det å bygge opp et museum, var nasjonsbygging. Det ga unge Norge en dokumentert historie, en sterkere selvbevissthet og tydeligere identitet. Vi var noe.

Museet ble et sted for våre fortellinger. Og for nye fortellinger gjennom all kunnskap og vitenskap som siden er kommet til.

Hvor hadde Norge vært som samfunn i dag – eller hvor hadde Bergen vært som kunnskapsby, sjøfartsby, handelsby og kulturby –

..hvis ikke vi hadde funnet ut av hvordan fisk kan tørkes og eksporteres til store verdier, hvordan skip må bygges for å tåle stormene i Nordsjøen, hvordan vannfall blir til kraft, eller hvordan olje og gass fra havets bunn hentes opp.

For 200 år siden var denne høyden et ganske landlig område, med villaer, gårder, småveier og stier. Man kunne se ned på byen, høre lydene og kjenne lukten.

Særlig lukten av fisk. Det var noe folk var vant med, gjennom århundrer, og det betød handel, arbeid, inntekter og mat. Kontakten med Nord-Norge og forbindelsene til Europa.

For 200 år siden, da Bergen rommet nesten 18 000 mennesker, var over 250 skip registrert her, og verdien av eksporten herfra – det meste fisk – var om lag 2 millioner spesidaler i året. Det tilsvarer minst 800 millioner kroner i dag, en enorm sum.

Og fiskeri-, skipsfarts- og havbyen Bergen ble ensbetydende med mye erfaring og kompetanse samlet på ett sted.

For vi henter ikke bare rikdom fra havet. Vi henter kunnskap. Vi måler, forsker og forstår. Om fisk og klima. Om strøm og strømninger. Om karbon og kyst.

Og nettopp her, på Høyden, finner dere i dag noen av verdens fremste hoder innen disse fagområdene. Som deler denne kunnskapen utover Bergen, utover Norge, med andre fagmiljøer over hele verden. Kunnskapen er grenseløs.

Og det startet her – med museet som nasjonens hukommelse, byens stolthet. Museet som inspirasjonskilde og arbeidsplass for nye, unge forskere.

Noen ganger samler et museum på det som kan virke ubetydelig og unyttig – men som over tid har vist seg uvurderlig for å forstå vår egen historie og vår egen tid. Fortsett med det!

Dette er derfor en festdag. Ingen annen by enn Bergen og bergensere kan lage en festdag som denne, uansett vær og føreforhold. Det er derfor en stor glede for meg å få delta i Bergens Museums 200-årsjubileum.

På vegne av regjeringen: Gratulerer med dagen!