Sandra Borch og Senterpartiet kom i Nye Troms 19. august med flere usannheter om hva som skal skje på Gumpen og på det nye NATO-senteret (CAOC) i Bodø. I debattinnlegget stiller de en rekke spørsmål – flere av dem på uriktig grunnlag og med gale premisser.

Borch & co kommer med påstander om at Norge frem til 2029 «vil stå uten et selvstendig nasjonalt luftkommandosenter» og at «landets sikkerhet settes i fare». Dette er på ingen måte riktig og kan ikke stå uimotsagt. Norge vil stå sterkere – ikke svakere – gjennom de endringene som nå gjøres.

Sandra Borchs påstand om sniknedleggelse av forsvarsanlegget i Sørreisa har heller ikke rot i virkeligheten. Regjeringen satser fortsatt stort på Sørreisa, hvor det er planlagt investeringer for en milliard fremover. Dette har vi vært tydelige på gjentatte ganger.

Sørreisa – fortsatt avgjørende

Jeg besøkte selv stasjonen på Sørreisa i juni. Der fikk jeg se hvordan dyktige ansatte og vernepliktige bygger et luftbilde som gir uvurderlig situasjonsforståelse. I mer enn seksti år har Sørreisa overvåket norsk luftrom, og det skal de fortsette med.

Ja, 40 årsverk flyttes i høst til NATO sitt nye luftoperasjonssenter i Bodø. Det er nødvendig for at Norge skal levere på våre forpliktelser i NATO. Samtidig opprettholdes operativ aktivitet på Sørreisa for å drive varsling. Om lag 100 faste ansatte og 80 vernepliktige skal fortsatt være der, deriblant om lag 45 operative stillinger for å ivareta produksjon av gjenkjent luftbilde.

Kontrollfunksjonen som tidligere lå på Sørreisa ivaretas gjennom flyttingen til Bodø. Norsk evne til å utøve kontroll over eget luftrom svekkes ikke, slik Senterpartiet påstår.

Regjeringen satser på Sørreisa

Det skal investeres for en milliard i Sørreisa fremover. Et viktig tiltak er å utvikle Luftforsvarets kommando- og kontrollskole. Dette er en viktig satsing for å styrke Forsvarets evne til å identifisere og bekjempe lufttrusler. Regjeringen vil også anskaffe mer luftvern for å understøtte denne evnen.

På Sørreisa skal det dessuten opprettes et vedlikeholdssenter for radarer i nord, samt et alliert treningssenter for amfibieoperasjoner i arktiske forhold. Det er bra for både NATO, norsk forsvarsevne og for Sørreisa at vi får mer alliert treningsaktivitet i nord.

Regjeringen er opptatt av at Forsvarets personell i hele landet skal ha gode boforhold. Når det gjelder forsvarsboliger og kaserner, er det forsvarssjefen – ikke regjeringen – som gjør de konkrete vurderingene og prioriteringene som del av Forsvarets detaljplaner for gjennomføring av langtidsplanen. Å antyde at «noen trekker i trådene», slik Borch gjør, er å spre feilaktige mistanker om noe som i realiteten er et prioriteringsspørsmål.

NATO-senter i Bodø – et løft for Norge

Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og etableringen av et nytt NATO luftoperasjonssenter i Norge er en del av dette. At senteret legges til Bodø-regionen viser tydelig at nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde.

Allerede fra oktober begynner senteret å løse oppgaver for Norge og NATO fra det midlertidige senteret på Forsvarets base Bodø. På sikt vil senteret flyttes inn i et modernisert fjellanlegg på Reitan. Herfra skal NATO planlegge, styre og støtte luftoperasjoner i hele den nordvestre regionen.

Kompetanse fra Sørreisa er avgjørende for oppbyggingen av CAOC i Bodø. Flyttingen handler altså ikke om nedleggelse, men om å sette Norge i stand til å etablere et luftoperasjonssenter i tråd med de operative kravene og tidsplanen fra NATO.

Feil om bemanning og funksjoner

Borch fremstiller det som om Sørreisa mister døgnbemanning og at Norge ikke lenger vil ha et nasjonalt luftkommandosenter. Begge deler er feil.

Det Sørreisa tidligere gjorde som CRC (Control and Reporting Centre), blir nå ivaretatt gjennom JAOC (Joint Air Operations Centre). Varsling forblir i Sørreisa, kontroll utføres fra Bodø. Og på samme måte som CRC drev luftovervåkning både for Norge og for NATO, vil også JAOC gjøre det. Derfor stemmer ikke det Borch tilsynelatende mener om at det før var «én hatt» og at det nå blir «to hatter».

Kontroll- og varslingsmiljøet vil fremover levere like godt som før – fra Sørreisa og Bodø.

Forsvarets faglige vurderinger

Stortinget har vært tydelig: «Stortinget ber regjeringen videreutvikle forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for forsvaret også i fremtiden».

Regjeringen skal etterleve budsjettenigheten og levere på det Stortinget ber om. Det står derimot ingenting i budsjettforliket om at årsverk ikke kan flyttes til Bodø.

Forsvarets vurdering er at personellet må hentes fra nettopp Sørreisa, fordi det er der oppgavene ligger i dag. Regjeringen har tillit til at Forsvaret selv fordeler stillingene på best mulig måte.

En verden i endring krever nye løsninger

Forsvaret er i kontinuerlig omstilling. Krigen i Ukraina viser hvor raskt moderne krigføring utvikler seg. Høyteknologiske våpensystemer, nye trusler og høyere krav fra NATO gjør at vi må tenke annerledes enn for bare få år siden.

Samtidig styrker NATO seg. Finland og Sverige er nå medlemmer, og det åpner nye muligheter for samarbeid i nord. For å forsvare oss best mulig må vi utnytte disse mulighetene – og det krever endringer.

På Sørreisa har de møtt omstillingene med å se muligheter, ikke bare utfordringer. Det er en holdning som hele Forsvaret må ha og et eksempel til etterfølgelse.

Sandra Borch hevder at landets sikkerhet settes i fare. Jeg mener det motsatte. Når vi samler mer kompetanse i Bodø, beholder varslingen i Sørreisa, moderniserer kommando- og kontrollsystemene våre og styrker samarbeidet med NATO, blir Norge tryggere.

Det handler ikke om å legge ned Sørreisa, men om å tilpasse oss en ny sikkerhetspolitisk virkelighet hvor vi både styrker norsk forsvarsevne og bidrar til å øke NATOs kollektive sikkerhet. Og det handler om å bruke ressursene der de gir mest effekt for Norges forsvarsevne.