Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Utredning om naturskadeforsikringsordningen

Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) fikk i dag overlevert utredningen «Organisering av norsk naturskadeforsikring - Om norsk Naturskadepool» av utvalgsleder Hans Jacob Bull.

Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara sammen med utvalget etter overlevering av NOU-en.
Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara sammen med utvalget etter overlevering av NOU-en. Foto: JD

– Naturskadeforsikringsordningen er viktig for dem som rammes av naturskader, de som står i fare for å rammes, og for det norske samfunnet. Når naturulykker inntreffer, angår det oss alle. Naturskadeforsikringsordningen inngår som en betydningsfull del av beredskapen mot naturskader. Den sikrer at skadelidte klarer seg videre økonomisk, sier justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Utvalget har sett på Norsk Naturskadepools virksomhet, som virkninger for konkurransen mellom forsikringsselskapene. De har også sett på reguleringen av premiefastsetting, utlikningsmekanismen mellom forsikringsselskapene, naturskadekapital og reassuranse. Utvalget har også evaluert Norsk Naturskadepools organisering og styringsforhold – og forholdet til allmennheten når det gjelder åpenhet, innsyn og kontroll.

– Vi skal nå ta med oss denne utredningen i det videre arbeidet og gå grundig gjennom den. I lys av at naturskadeforsikring er obligatorisk for brannforsikringskunder, og naturskadekapitalen nå utgjør svært store beløp, er det viktig at økonomiske og administrative sider av ordningen har blitt evaluert, sier statsråden.

Utvalgets egen pressemelding

Utvalget som ble bedt om å evaluere visse sider av organiseringen av naturskadeforsikringsordningen i Norge og eventuelt foreslå nye regler, har avgitt innstilling. Utvalget har hatt medlemmer fra Finans Norge, NHO og Finanstilsynet, i tillegg til tre medlemmer uten partstilknytning, herunder lederen. Utvalget foreslår visse endringer i organiseringen av og oppgavene til Norsk Naturskadepool. Medlemmet fra Finans Norge er på viktige punkter uenig med resten av utvalget.

Naturskadeforsikringsordningen i Norge er på mange måter unik. Den ble etablert i 1980 og bygger på et semi-obligatorisk grunnlag. Med visse unntak er bygninger og løsøre i Norge som er brannforsikret, også automatisk dekket mot naturskade, dvs. først og fremst skade som følge av storm, flom, skred og stormflo. For dekningen betaler forsikringskundene premie etter samme premiesats, uavhengig av risikoen for naturskade. Skadeutbetalinger ved oppståtte naturskader utlignes mellom forsikringsselskapene i forhold til deres markedsandel i brannforsikringsmarkedet. Norsk Naturskadepool, som de relevante selskapene er medlemmer av, forestår utligningen mellom selskapene.

Ordningen av naturskadeforsikringen har opp gjennom årene vært utsatt for kritikk, både fra kundene (NHO og LO), fra selskapsgrupperinger og fra myndighetene (Finanstilsynet). Kritikken har særlig rettet seg mot fire ulike forhold. For det første har det vært hevdet at premiene over tid har vært satt for høyt i forhold til regelverkets forutsetninger. Dette har medført betydelige overskudd, og det enkelte selskaps andel av overskuddet har vært avsatt i selskapets regnskaper som naturskadekapital. I dag utgjør denne kapitalen samlet omkring 8,5 milliarder kroner. Den kan i henhold til regelverket bare anvendes til å dekke vedkommende selskaps andel av underskudd i ordningen. For det annet er det pekt på at den avsatte naturskadekapitalen har medført en konkurransemessig vridning mellom selskapene. Selskaper med opparbeidet naturskadekapital kan trekke på den i år der naturskadeforsikringen går med underskudd. Nye selskaper uten naturskadekapital må på sin side belaste sin ordinære egenkapital ved underskudd. Selskaper med naturskadekapital har dessuten hatt betydelig avkastning på denne kapitalen. For det tredje har det vært rettet kritikk mot at regelverket forutsetter felles gjenforsikring gjennom poolen. For det fjerde har mangelen på åpenhet og transparens om ordningen vært kritisert, herunder manglende innflytelse fra forsikringskundene.

Det har vært enighet i utvalget både om nødvendigheten av å gi forsikringskundene større innflytelse i poolen, først og fremst gjennom styrerepresentasjon, og om innsyn for allmenheten i poolens virksomhet. Samtidig har det vært en viss uenighet om hvor langt det her er hensiktsmessig å gå.

Den sentrale uenigheten i utvalget har likevel knyttet seg til de øvrige tre kritikkpunktene. Flertallet har akseptert sentrale deler av kritikken, og ment at det er nødvendig med grep for å sikre bedre løsninger for fremtiden. Samtidig legger flertallet til grunn at naturskadekapitalen i selskapene «tilhører» det enkelte selskap, og at den ikke kan brukes til å dekke underskudd i ordningen hos et selskap som mangler naturskadekapital. Flertallets forslag innebærer et kompromiss mellom de motstridende interessene. Er det overskudd i ordningen et år, dvs. at samlede premieinntekter er større enn erstatningsutbetalinger og kostnader direkte tilknyttet ordningen, skal overskuddet settes av i et eget naturskadefond i poolen. Har naturskadeordningen på den annen side underskudd et år, kan alle selskapene få dekket sin andel av underskuddet ved å trekke på poolens naturskadefond. Flertallet legger til grunn at fondet bør utgjøre omlag 4 milliarder kroner for å være tilstrekkelig robust. Frem til fondet er nådd opp til dette beløpet, foreslår flertallet en overgangsordning. Årlig overskudd på ordningen skal fremdeles gå inn i fondet. Ved underskudd skal selskaper med egen naturskadekapital belaste den med sin andel av underskuddet, men selskaper uten egen naturskadekapital skal belaste fondet i poolen med sin andel. Flertallet har også foreslått en mindre justering i overgangsordningen: Skulle fondet – etter å ha nådd en størrelse på 4 milliarder kroner – bli redusert til mindre enn 3 milliarder kroner i løpet av de første ti årene etter at ordningen trer i kraft, fortsetter overgangsordningen å løpe inntil fondet igjen når 4 milliarder kroner.

Ettersom poolens naturskadefond vil være utsatt ved store naturskadebegivenheter i fremtiden, foreslår flertallet at poolen fortsatt skal forestå gjenforsikringsdekningen.

Flertallet foreslår også regler som skal sikre en riktigere premiefastsettelse enn den som til dels har vært praktisert tidligere, samtidig som forsikringskundene får en sentral rolle ved premiefastsettelsen. Flertallet viderefører likevel dagens regler om at premiefastsettelsen ikke skal ta hensyn til selskapets administrasjons- og kapitalkostnader.

Selv om flertallet først og fremst har vært opptatt av å foreslå en robust ordning for fremtiden, vil særlig overgangsordningen sikre at konkurranseforholdet mellom selskaper med og uten naturskadekapital utjevnes. Overgangsordningen vil også sikre at selskapenes naturskadekapital i noen utstrekning bygges ned, noe som vil komme forsikringskundene til gode.

Mindretallet tar utgangspunkt i at dagens ordning i det vesentlige har fungert godt. Det mener at det bygger på en feiloppfatning når det hevdes at ordningen har ført til store overskudd for selskapene. De beregninger som har vært foretatt, har ikke tatt hensyn til selskapenes kapital- og administrasjonskostnader ved ordningen. Gjør man det, er det i realiteten en bagatellmessig naturskadekapital som ligger i selskapene. Mindretallet mener derfor at det er både unødvendig og uheldig å bygge opp et eget naturskadefond i poolen. I stedet mener mindretallet at årlige overskudd og underskudd på ordningen bør behandles på samme måte som andre forsikringsmessige gevinster/tap, og tillegges/belastes det enkelte selskaps egenkapital. Mindretallet mener også at gjenforsikring av naturskaderisiko bør skje i det enkelte selskap, tilpasset selskapets gjenforsikring for øvrig.

Til toppen