Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen

Utredningen om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten) ble lagt frem for Stortinget 8. oktober 2018. Utredningen er del av Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for 2018 – 2019.

Stortinget debatterte 8. februar 2018 Forbudstraktaten og flertallet stilte seg bak regjeringens beslutning om å ikke tiltre traktaten. Et annet flertall ba i tillegg regjeringen utrede konsekvensene for Norge ved å eventuelt tiltre traktaten (vedtak 448).

Utredningen er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i departementet. Regjeringen vektlegger Nato-forpliktelsene tungt, og mener at Forbudstraktaten ikke er forenlig med disse. Ingen Nato-land har vurdert å signere Forbudstraktaten og ingen land med kjernevåpen har tiltrådt traktaten.

Forbudstraktatens svake verifikasjonsordninger gjør den til et mindre egnet instrument for å fremme videre nedrustning og ikke-spredning.

Ikkespredningsavtalen (NPT) er hjørnesteinen i det internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet. Regjering viderefører sin aktive innsats gjennom konkrete initiativer som:

  • Verifikasjon av nedrustning, hvor vår ledelse av FNs ekspertgruppe gis høy prioritet. Arbeidet i FN understøttes av konkret, teknisk samarbeid, særlig med Storbritannia, USA og Sverige.
  • Styrke arbeidet med ikke-spredning gjennom Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
  • Styrke normen mot kjernefysiske prøvesprengninger og fremme Prøvestansavtalen.
  • Fremme forhandlinger om å forby produksjon av spaltbart materiale.
  • Forbedre kjernefysisk sikkerhet, bla. gjennom å minimere og utfase bruk av høyanriket uran i sivil sektor.

Ingen andre Nato-land har foretatt en liknende utredning. Sveits har utarbeidet en utredning som konkluderer med at Sveits ikke skal signere, og en svensk utredning blir lagt frem 31. oktober.

Utredningen er i sin helhet vedlagt. I arbeidet med Utredningen ga Leger mot atomvåpen og Ican Norge et skriftlig innspill. Innspillet i sin helhet er også lagt ved.

Til toppen