Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen

Stortinget debatterte 8. februar 2018 Forbudstraktaten og flertallet stilte seg bak regjeringens beslutning om å ikke tiltre traktaten. Et annet flertall ba i tillegg regjeringen utrede konsekvensene for Norge ved å eventuelt tiltre traktaten (vedtak 448).

Utredningen er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i departementet. Regjeringen vektlegger Nato-forpliktelsene tungt, og mener at Forbudstraktaten ikke er forenlig med disse. Ingen Nato-land har vurdert å signere Forbudstraktaten og ingen land med kjernevåpen har tiltrådt traktaten.

Forbudstraktatens svake verifikasjonsordninger gjør den til et mindre egnet instrument for å fremme videre nedrustning og ikke-spredning.

Ikkespredningsavtalen (NPT) er hjørnesteinen i det internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet. Regjering viderefører sin aktive innsats gjennom konkrete initiativer som:

• Verifikasjon av nedrustning, hvor vår ledelse av FNs ekspertgruppe gis høy prioritet. Arbeidet i FN understøttes av konkret, teknisk samarbeid, særlig med Storbritannia, USA og Sverige.
• Styrke arbeidet med ikke-spredning gjennom Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
• Styrke normen mot kjernefysiske prøvesprengninger og fremme Prøvestansavtalen.
• Fremme forhandlinger om å forby produksjon av spaltbart materiale.
• Forbedre kjernefysisk sikkerhet, bla. gjennom å minimere og utfase bruk av høyanriket uran i sivil sektor.

Ingen andre Nato-land har foretatt en liknende utredning. Sveits har utarbeidet en utredning som konkluderer med at Sveits ikke skal signere, og en svensk utredning blir lagt frem 31. oktober.

Utredningen er i sin helhet vedlagt. I arbeidet med Utredningen ga Leger mot atomvåpen og Ican Norge et skriftlig innspill. Innspillet i sin helhet er også lagt ved.

• Hele utredningen kan du lese her.
• Innspill til regjeringens utredning om atomvåpenforbudet (fra Norske leger mot atomvåpen og International campaign to abolish nuclear weapons (Ican))