– Pakistans innsats som tilrettelegger for dialog mellom partene har vært viktig. Det er svært verdifullt at Pakistan, støttet av Tyrkia og Egypt, ikke ga opp håpet om fred, selv da det så som mørkest ut. Vi har gitt vår fulle støtte til den pakistansk-ledede meklingen.

– En våpenhvile er ikke det samme som fred, og det er langt igjen til vi kan konstatere at krigen er over. Nå må partene vise maksimal tilbakeholdenhet og bruke denne muligheten til å finne en diplomatisk løsning til det fulle.

– I tillegg til en varig våpenhvile, er det særlig tre ting som er viktige å ta tak i. For det første må Hormuz-stredet raskt åpnes for trafikk, i tråd med FNs havrettskonvensjon. En hel verden har fått føle på konsekvensene av at en av klodens viktigste ferdselsårer har vært stengt. Som sjøfartsnasjon vil vi fra norsk side arbeide for at det ikke innføres nye begrensninger på slik trafikk.

– For det andre må man få internasjonal kontroll på Irans atomprogram, ved at det etableres mekanismer som sikrer at dette kun brukes til legitime sivile formål.

– For det tredje er det viktig at våpenhvilen også fører til en slutt på kamphandlingene i Libanon, som er svært hardt rammet av krigen. Vi må heller ikke glemme den svært alvorlige situasjonen i Palestina, som også er en sentral dimensjon i Midtøsten.