Utvalg: Kunstig intelligens krever nye grep i høyere utdanning

Forsknings- og høyere utdanningsministeren fikk i dag overlevert utredning fra utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning.

– KI gir både utfordringer og muligheter for studenter og utdanningsinstitusjonene. Anbefalingene fra utvalget blir viktige i arbeidet med å ta i bruk KI på en smart og forsvarlig måte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Utvalget mener at universiteter og høyskoler må ta et krafttak for å tilpasse studietilbudene til en hverdag preget av kunstig intelligens. Både undervisere og studenter må lære seg å bruke teknologien på måter som fremmer læring.  

– Overdreven og ukritisk bruk av KI-systemer kan uthule studietilbudene og svekke tilliten til studentenes kompetanse. Det er viktig at fagmiljøene har et bevisst forhold til hva KI-systemene nå er i stand til, og at de gjør kritiske vurderinger av undervisnings- og vurderingsformer. Samtidig må vi utnytte mulighetene kunstig intelligens gir oss, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørenssen.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Regjeringen satte ned utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning i mars 2025. Utvalget fikk i oppdrag å analysere hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning og gi kunnskapsbaserte råd til regjeringen, universitetene og høyskolene. 

– Nå skal vi sette oss grundig inn i rapporten, og jeg ser fram til god dialog med universiteter, høyskoler og studenter om veien videre. Mye kan gjøres på universitetene og høyskolene allerede i dag, men utvalget løfter også problemstillinger som krever mer langsiktig arbeid, sier Fugelsnes.

NOUen skal nå sendes på høring, og statsråden oppfordrer landets universiteter og høgskoler til å komme med sine innspill. Etter høringen vil regjeringen vurdere hvordan anbefalingene skal følges opp videre.

• Les rapporten her: NOU 2026:14 Kunstig intelligens i høyere utdanning: I kunnskapens tjeneste.

Fraråder bruk av korte hjemmeeksamener

Kunstig intelligens utfordrer etablerte eksamensformer. Rapporten slår fast at innleverte tekster ikke lenger alene kan dokumentere hva studentene kan.

– Det har alltid vært utfordringer med hjemmeeksamen, men problemene har blitt kraftig forsterket med KI. For å vurdere hva studentene kan og vet, trenger vi noe annet eller noe mer enn en tekst som er skrevet hjemme, sier Malthe-Sørenssen.

Utvalget anbefaler at:

• hjemmeeksamen fases ut og erstattes av eksamen under tilsyn, som muntlig eller skriftlig skoleeksamen.
• større, selvstendige arbeider som masteroppgaver suppleres med en eksamensdel under tilsyn, som for eksempel muntlig. Karakteren bør da baseres på en samlet vurdering av begge eksamensdelene.
• muntlige deleksamener tas opp med lyd- eller videoopptak så sensuren blir etterprøvbar og studentene sikres klagerett.

Anbefaler KI-genererte karakterbegrunnelser

Utvalget mener det kan utvikles KI-systemer som kan gi studentene et godt grunnlag til å forstå karakteren de har fått, i lys av egen prestasjon og vurderingskriteriene for eksamen. Dette gjør det mulig å automatisere karakterbegrunnelser.   

– Vi vet at sensorer bruker mye tid på karakterbegrunnelser. Slik systemet er i dag, står sensorer i et dilemma mellom kvalitet og tidsbruk. Vi tror KI kan gjøre denne jobben raskere og bedre, sier Malthe-Sørenssen.

Utvalget understreker at det først må på plass et kunnskapsgrunnlag og anbefaler derfor universitetene og høyskolene å gjøre forsøk for å prøve ut effekten.

Vil bygge ut nasjonal datainfrastruktur 

Med KI-utviklingen blir høyere utdanning stadig mer avhengig av tilgang på regnekraft og komplekse, digitale systemer. For stor avhengighet til utenlandske enkeltleverandører kan svekke utdanningsinstitusjonenes handlingsrom og gjøre dem sårbare. For studentene handler dette om at de skal kunne være trygge på hvordan dataene deres blir behandlet.

– Ved å bygge ut egen infrastruktur får vi bedre kontroll på dataene våre, bedre oversikt over energiforbruket og vi kan utvikle kompetanse og skape verdier. Det er viktig for vår sikkerhet og innovasjonsevne, sier Malthe-Sørenssen.