Utvalg skal vurdere lederlønnssystemet i staten

Lederlønnssystemet i staten skal sikre at statlige virksomheter kan rekruttere og utvikle gode ledere. Det er en forutsetning for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne.

– Statens lederlønnssystem ble opprettet for 30 år siden. Det er på tide gjennomgå systemet for å sikre at det kan fungere godt også i fremtiden, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Regjeringen oppretter nå et bredt sammensatt utvalg, som skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.

Utvalget skal ledes av Ingrid Finboe Svendsen som har bred erfaring fra offentlig sektor, blant annet som direktør for Arbeidstilsynet. Hun var også leder av interrimsrådet som var forløper til Arbeidsgiverrådet.

– Dette er en spennende utfordring som det er lett å si ja til. Målet er å finne et lønnssystem som stimulerer til at staten kan beholde og rekruttere dyktige, endringsorienterte og samarbeidsvillige ledere – samtidig som lønnen skal holdes på ett ansvarlig nivå, sier Ingrid Finboe Svendsen.

Omfatter 235 ledere

Statens lederlønnssystem ble opprettet i 1991. Det omfatter omtrent 235 ledere, hvorav ca. 100 er virksomhetsledere. I tillegg er ekspedisjonssjefene i departementene og en del særskilte stillinger som politimestrene, regjeringsadvokaten og riksadvokaten på lederlønnssystemet. Lederlønnssystemet dekker imidlertid ikke alle ledere i staten. Rundt 90 virksomhetsledere er lønnet etter hovedtariffavtalen i staten.

Utvalget skal se på ulike elementer med lederlønnssystemet: 

  • Lederstyringsmodulen, som består av kontrakter, målsetting, resultatmåling- og oppfølging av ledere
  • Lønnsmodulen
  • Sammensetningen på dagens lederlønnssystem, det vil si hvilke ledere som er, eller bør være, på statens lederlønnssystem eller på hovedtariffavtalen.

Utvalget skal levere sin rapport i juni 2022. Utredningen vil danne grunnlag for de forhandlingene partene eventuelt tar opp om dette i etterkant. Mandatet er drøftet med hovedsammenslutningene i staten, og disse vil utgjøre referansegruppe for utvalget.

Utvalget består av:

Ingrid Finboe Svendsen (utvalgsleder), Direktør i Thomas Angells stiftelser

Bente J. Kraugerud, Direktør i Høyesterett

Iver Bragelien, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole

Jorunn Berland, seniorrådgiver

Karianne O. Tung, CEO for Technoport

Hege Solbakken, Leder for Jefferson Wells

Harald Furre, Administrerende direktør i Kilden teater og konserthus

Utvalgets mandat

Utvalget skal foreta en gjennomgang av lederlønnssystemet og vurdere svakheter og styrker ved dagens retningslinjer og praktiseringen av systemet.

Utvalget skal herunder se på sammensetningen av stillinger på Statens lederlønnssystem og ledere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, og hvilke rettslige og praktiske forskjeller dette har, både for oppfølgingen av ledere og for lederlønn. Det innebærer å vurdere hvordan mål og resultatkrav for ledere på begge systemer fastsettes, hvordan resultatene vurderes, og hvilken betydning dette har for lederlønnsutviklingen.

Utvalget må også vurdere hvilke forhold som er sentrale for lederrekrutteringen til staten, og hvordan dette bidrar til å bestemme lønnsnivå og den senere lønnsutviklingen for den enkelte leder. Utvalget skal herunder vurdere lønnsnivå og -utvikling de siste (5 – 10) årene for lederne på Statens lederlønnssystem og Hovedtariffavtalen i staten, og se dette i forhold til sammenlignbare grupper i privat og offentlig sektor. Det vil være særlig relevant å sammenligne med lønnsnivå og -utvikling i andre statlige virksomheter som er organisert som foretak eller selskaper. Utvalgets forslag må ivareta at staten ikke skal være lønnsledende, men ha konkurransedyktige vilkår for toppledere. Det er et premiss for utvalget at lønnsutviklingen for toppledere i staten over tid skal følge frontfaget. 

Utvalget skal på dette grunnlag fremme forslag til eventuelle forbedringer av dagens system, både hva gjelder innholdet og hvem lederlønnssystemet skal inkludere.