Utvikling av landsbyer er i sentrum for Verdens matvaredag

I dag markeres verdens matvaredag. Utfordringene ved migrasjon står sentralt, og FNs generaldirektør José Graziano da Silva peker derfor på at vi i større grad må finne løsninger i nærområdene. Han mener det må utvikles landsbyer som kan skape flere arbeidsplasser, bedre tilgangen på mat og styrke den sosial beskyttelsen. I sum vil dette bidra til å redusere konfliktene, mener da Silva.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale reiste til India i februar sammen med Norsk Institutt for bioøkonomi.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale reiste til India sammen med Norsk Institutt for bioøkonomi i februar. NIBIO leder prosjektet ClimaAdapt, som undersøker hvordan indiske bønder kan øke sine avlinger og samtidig bli mer klimarobuste. Prosjektet jobber også målbevisst med «gender issues», altså å trekke med kvinnene i utviklingen av prosjektet. Foto: NIBIO/Ragnar Vågå Pedersen.

Norges bidrag

Verdens matvaredag markeres den 16. oktober, og ble etablert av FNs organisasjon for mat og landbruk i 1979. Dagen minner oss på at mange mennesker i verden sulter. Landbruks- og matdepartementet følger opp FNs bærekraftsmål nummer 2 som er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk innen 2030. Over bistandsbudsjettet støtter Norge fattige i utviklingsland sine muligheter til økte inntekter og bedre ernæring gjennom verdiskaping i jordbruk, skogbruk og fiskeri. Retten til mat som en menneskerett og vektlegging av likestilling er grunnleggende for norsk bistandspolitikk.

I Norge har vi god mattrygghet og det er få tilfeller av sykdommer som følge av matsmitte. Landbruket har også god dyrevelferd, dyrehelse og plantehelse. Ved å gi kunnskap og informasjon om sammenhengen mellom kosthold, ernæring og helse blir det enklere for folk å ta sunne matvalg. Regjeringen legger til rette for å øke norsk matproduksjon, med vekt på muligheter for å øke verdiskapingen og ta hensyn til klima og miljø.

FN vil finne løsninger i opprinnelseslandene

I dag flykter mange mennesker fra hjemme sine. Det skyldes blant annet konflikter, sult, fattigdom og klimaendringer. Når store folkemengder flytter på seg kan komplekse utfordringer oppstå. Det krever globale handlinger. Tre fjerdedeler av ekstremt fattige lever av landbruksproduksjon. Å skape forhold som legger til rette for at mennesker kan leve i landlige områder er en viktig del for å takle den globale migrasjonsutfordringen. FNs generaldirektør José Graziano da Silva peker derfor på at man må finne løsninger i opprinnelseslandene. Ved å utvikle landsbyer blir arbeidsplasser skapt, mattryggheten økes, konflikter reduseres og folk får bedre tilgang til sosial beskyttelse. 

FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
  
  
FNs bærekraftsmål 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.