Historisk arkiv

Varsler grensehandelsbarometer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi har lite statistikk om grensekryssende netthandel og hvilke varer nordmenn grensehandler. Regjeringen vil derfor utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer.

– Økt netthandel fra utlandet og grensehandel har konsekvenser for verdiskapingen og sysselsettingen i handelsnæringen. Vi mangler god statistikk som beskriver utviklingen, derfor vil vi utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Regjeringen har nylig lagt frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Et tiltak i meldingen er å utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer. Statistikken skal også omfatte grensekryssende netthandel av varer og tjenester.

Ifølge SSB grensehandlet nordmenn for rundt 15. milliarder kroner i 2017. Anslagene for netthandel fra utlandet er svært usikre og det er stor variasjon. Anslagene for verdien av den avgiftsfrie netthandelen varierer fra 2,5 milliarder kroner til 18,4 milliarder kroner i 2017.

Handelsnæringen viktig for norsk økonomi

Næringen sysselsetter 380 000 personer og bidrar til 10 prosent av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene.

Netthandel gir kundene mulighet til å importere varer direkte fra utlandet, og gjør norsk handelsnæring mer konkurranseutsatt. Netthandel innebærer også nye muligheter for norske handelsbedrifter til å eksportere. Dette betyr at den norske handelsnæringen står overfor flere av de samme utfordringene som mer tradisjonelle, konkurranseutsatte næringer.

I forhandlingene om statsbudsjettet for 2019 ble det enighet om å avvikle den avgiftsfrie grensen for import av varer i utlandet fra 1.1.2020. En avvikling av den avgiftsfrie grensen innebærer at norsk handelsnæring blir bedre rustet til å møte konkurransen fra utenlandske nettbutikker.

Ser behov for økt kunnskap

Årsaker til grensehandelen mellom Norge og Sverige er prisforskjeller og ulikt vareutvalg. Prisforskjellene avhenger av det generelle lønns- og kostnadsnivået i landene, av ulikheter i skatter og avgifter, av tollvernet på landbruksprodukter og av valutakursen.

Den viktigste kilden for statistikk for grensehandel vi har i dag er en kvartalsvis undersøkelse som SSB gjennomfører om nordmenns kjøp av varer og tjenester på dagsturer til utlandet. Undersøkelsen inkluderer ikke kjøp av varer i utlandet via nettbutikker, og viser ikke grensehandel fordelt på varegrupper.

Nordmenns kjøp av varer fra utenlandske nettbutikker under 350 kroner (inkludert frakt- og forsikringskostnader) registreres ikke. SSB utarbeider imidlertid anslag for omfanget av slik netthandel, og tar det med i tallene for samlet import i utenriksregnskapet.

Det er også ønskelig med bedre statistikk om konsumentenes import av musikk, film og dataspill fra utenlandske nettbutikker og strømmetjenester. Omfanget av denne tjenesteimporten har økt de siste årene. Statistikken bør derfor omfatte grensekryssende netthandel av både varer og tjenester.

En næring i endring

Stortingsmeldingen om handelsnæringen beskriver den omstillingen næringen går igjennom. Næringen må omstille seg, men utviklingen stiller også nye krav til myndighetene. Økt internasjonal konkurranse gjør at internasjonal regulering får økt betydning. Det pågår regelverksutvikling for felles løsninger på europeisk nivå som vil ha betydning for norsk handelsnæring. Mange av forslagene omtales i meldingen.

  • Varehandelen er den største sysselsetteren i privat næringsliv og sysselsetter rundt 376 000 personer i Norge (2017), tilsvarende rundt 302 000 årsverk. Som andel av årsverk i Fastlands-Norge, utgjør dette 13 pst.
  • Næringen består av 72 100 virksomheter. Det vil si at 1 av 8 virksomheter i Norge er i handelsnæringen.
  • Handelsnæringens bidrag til norsk verdiskaping var i 2017 på rundt 240 mrd. kroner, og den er dermed den største tjenesteytende næringen i privat sektor. Næringen bidrar til rundt 10 pst. av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge.
  • Varehandelens betydning for verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi er redusert. Mens varehandelens bidrag til BNP var på 13 pst. i 1990, var dette redusert til 10 pst. i 2017. I 1990 arbeidet rundt 15 pst. av de sysselsatte i Fastlands-Norge innenfor varehandelen. I 2017 var dette tallet 13 pst.
  • Dagligvare er den største bransjen innenfor detaljhandelen. NorgesGruppen hadde i 2017 en markedsandel på 43,1 pst., Coop 29,7 pst., REMA 23,4 pst. og Bunnpris 3,8 pst.
  • Fra 1990 og frem til 2017 har verdiskapingen innenfor varehandelen nesten tredoblet seg.
  • Produktivitetsutviklingen i varehandelen har gjennomgående vært høyere enn gjennomsnittet i norsk næringsliv siden 1970-årene. Næringen har dermed vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene.
  • Varehandelen gjennomgikk en kraftig restrukturering på 1990-tallet. Hardere konkurranse, kjededannelse og franchisedrift, økt bruk av IKT og avvikling av småbutikker til fordel for store kjøpesentre bidro til sterk produktivitetsvekst.
  • Ifølge SBB har 77 pst. av befolkningen handlet på nett de siste 12 månedene (2018). Flest netthandlere er i aldersgruppen 25–44 år.
  • Verdien av husholdningenes netthandel fra utlandet er av SSB anslått til om lag 22 mrd. kroner i 2017. Kjøp av varer under grensen for deklarering (350-kronersgrensen) utgjorde 11,2 mrd. kroner i 2015. Anslaget øker til 18,4 mrd. kroner i 2017.
  • En indikator på veksten i netthandelen er den kraftige økningen i pakker som fraktes, først og fremst på vei til kundene, men også som returer fra kundene. Hver tiende nordiske nettkunde returnerer minst én vare per måned.
  • De siste årene har det vært en utvikling der stadig flere kjedebutikker har nettbutikker. I 2018 hadde 68 pst. av alle kjedene fysiske butikker og nettbutikker.
  • Kina har hatt en sterk vekst i konsumet de siste årene og et voksende marked for handelsnæringen. I 2018 hadde Alibaba 500 mill. årlige brukere på sine plattformer og 420 mill. årlig brukere av betalingsløsningen Alipay. Selskapet forventer at om lag 50 pst. av alt internettsalg i verden vil skje i Kina i 2019.