Verdensbankens årsmøte: Jobber, kriser og Ukraina på dagsordenen

For mange av verdens fattigste land slår dette direkte ut i høyere mat- og energipriser. Verdensbankens kriserespons har derfor vært helt avgjørende.  

– Siden Irankrigen og den påfølgende energikrisen startet på begynnelsen av året, har banken tilgjengeliggjort mellom 500–600 milliarder kroner til landene som er hardest rammet. Det gjør at land kan holde sykehus, skoler og samfunnet i gang, selv når de ikke får tilgang til drivstoff og energi. I tillegg jobbes det forebyggende for å dempe effekten av El Niño i landbruket som er spådd å ha dramatiske konsekvenser for matproduksjon. Mange av tiltakene er rettet direkte mot bøndene, som for eksempel vanningsanlegg for å demme opp for tørke og sikre seg nok dyrefôr, forklarer utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Han understreker at selv om kriserespons er helt sentralt for å redde liv og hindre lidelser, er det langsiktige arbeidet for å stanse klimaendringene der den største innsatsen må legges. Dette ble også tatt opp med ledelsen i banken. 

Arbeid til alle 

Utviklingsministeren har utropt arbeid til alle som jobb nummer en i utviklingspolitikken. Det er også Verdensbankens hovedprioritering. I løpet av det neste tiåret ventes 1,2 milliarder unge mennesker å komme inn på arbeidsmarkedet i utviklingsland, mens det vil bli skapt langt færre jobber. For Norge er det et viktig budskap at det ikke bare skapes flere jobber, men bedre jobber, med vekt på likestilling. KI er den teknologien som vil få størst betydning i menneskehetens historie, og også dette har vært sentralt i mange av samtalene – også om jobbskaping.

For å skape jobber trenger vi privat kapital, og deres investeringer helt avgjørende. Dette var hovedtema på årsmøte. Som del av dette ble bedre rammevilkår diskutert, deriblant tiltak for å bekjempe korrupsjon. Norge undertegnet to avtaler med Verdensbanken for å styrke arbeidet for bedre finansforvaltning og antikorrupsjon. 

– Verdensbanken har vært, er og vil fortsette å være en svært viktig kanal for norsk bistand. Når det blir mindre bistand, blir det enda viktigere å få mest mulig ut av pengene. For hver krone vi bidrar med inn i bankens fond for de fattigste landene, får vi 3,5 krone ut i effekt. Bankens erfaring og gode systemer for krontoll og antikorrupsjon er andre viktige årsaker til at Verdensbanken er en viktig partner for Norge og derfor har det vært viktig å delta på årsmøtet, sier Aukrust. 

750 millioner til Ukraina 

Støtten til Ukraina var et annet hovedtema. Verdensbankgruppen har siden Russlands fullskalainvasjon mobilisert over 91 milliarder dollar til Ukraina og Norge er en viktig bidragsyter. Under årsmøte, annonserte Norge et nytt bidrag på 750 millioner kroner til Verdensbankens Special Program for Ukraine 2. Bidraget skal bidra til å sikre statens drift gjennom finansiering av lønninger og grunnleggende tjenester.  

Midtøsten på agendaen

Situasjonen i Midtøsten, Palestina, Libanon, Syria og Afghanistan ble også diskutert i flere møter som statsråden deltok i. Verdensbanken har en nøkkelrolle i støtten til Palestina og deltar i dialogen om gjenoppbyggingen av Gaza.  

På årsmøtet ble et nytt flergiverfond for Syria annonsert, og Norge gir ca. 90 millioner kroner. Det vil gjøre det enklere å konsentrere innsatsen i landet som har enorme behov etter 14 år med krig.