Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Verner 29 viktige skogområder

Regjeringen verner i dag 29 skogområder i elleve fylker. Et stort antall truede arter lever i områdene. Vernevedtaket er et nytt skritt mot målet om vern av 10 prosent av skogarealet

– Skogvern er et svært viktig tiltak for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter, og en rekke truede naturtyper, finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog. Det er derfor viktig at vi verner de viktigste skogarealene, slik at vi bidrar til å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Regjeringens vernevedtak omfatter totalt omlag 90 km2 nytt verneareal med ca 48 km2 produktiv skog.

Satsingen på skogvern er mer enn doblet fra forrige regjeringsperiode. Siden 2013 er det til sammen blitt bevilget nær 2,4 milliarder kroner til skogvern.

Skogvern
Fra området som nå er vernet ved utvidelsen av Skirvedalen naturreservat i Tinn kommune, Telemark. Foto: Øivind Gammelmo

Stor interesse for frivillig skogvern
Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003 og har blitt en suksess. Til nå er om lag 550 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene. I det nye vernevedtaket inngår i all hovedsak privateid skog, mens to områder eies av Statskog SF. Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det er planlagt omfattende skogvern også kommende høst og de neste årene.

– Jeg er godt fornøyd med at mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Jeg vil også berømme den innsatsen skogeiernes organisasjoner gjør for å få fram tilbud om vern av de viktigste skogarealene. Uten innsatsen fra skogeierne og deres organisasjoner hadde det ikke vært mulig å få til så mye skogvern som vi nå klarer, sier statsråd Elvestuen.

Stortinget vedtok i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge. Til nå er det vernet om lag 3,7 prosent av den produktive skogen i landet og om lag 4,9 prosent av det samlede skogarealet.

Skogvern
Honninghvitkjuke er klassifisert som sårbar, og vokser her på en død osp i Badstudalen naturreservat i Lillesand kommune, Aust-Agder. Foto: Stefan Olberg

Nasjonale og internasjonale mål
I tillegg til å bidra til målet om 10 prosent skogvern, vil vernevedtaket også bidra til å oppnå følgende to nasjonal mål for naturmangfold:
• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.

Vernevedtaket vil også bidra til å oppfylle internasjonale mål, blant annet målet i FN-konvensjonen om vern og bevaring av områder som er viktige for biologisk mangfold.

Hva er frivillig skogvern

Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og deretter forhandles det frem en avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun trekke seg underveis i verneprosessen.

Disse områdene ble vernet i dag:

  1. Kvist naturreservat i Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
  2. Flostranda naturreservat (utvidelse) i Stryn kommune, Sogn og Fjordane
  3. Vedvika naturreservat i Vindafjord kommune, Rogaland fylke
  4. Svingervann naturreservat (utvidelse) i Kristiansand kommune, Vest-Agder
  5. Badstudalen naturreservat (utvidelse) i Lillesand kommune, Aust-Agder
  6. Bjorvannsheia naturreservat (utvidelse) i Birkenes kommune, Aust-Agder
  7. Knudansheia naturreservat i Iveland kommune, Aust-Agder
  8. Underforlii naturreservat i Bygland kommune, Aust-Agder
  9. Demningane og Gravtjernåsen naturreservat (utvidelse) i Porsgrunn kommune, Telemark
  10. Måna naturreservat i Drangedal kommune, Telemark
  11. Skirvedalen naturreservat (utvidelse) i Tinn og Rollag kommuner, Telemark og Buskerud
  12. Finnemarka naturreservat (utvidelse) i Lier og Modum kommuner, Buskerud
  13. Sagåsen naturreservat i Sarpsborg kommune, Østfold
  14. Nekfallet naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark
  15. Gålaskarven naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
  16. Gitvola og Nordre Kletten naturreservat i Åmot kommune, Hedmark
  17. Kildeøyene naturreservat i Åmot kommune, Hedmark
  18. Turtroa naturreservat i Åmot kommune, Hedmark
  19. Nordhuehøgda naturreservat i Elverum kommune, Hedmark
  20. Skuta naturreservat i Nord-Odal kommune, Hedmark
  21. Brenninga naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark
  22. Sigridbrenna naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark
  23. Islandselve naturreservat i Sør-Aurdal kommune, Oppland
  24. Kvennskora naturreservat i Meråker kommune, Trøndelag
  25. Finntjønndalen naturreservat i Grong kommune, Trøndelag
  26. Øystre Slidreåne naturreservat i Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner, Oppland
  27. Hestgjuvnatten naturreservat i Flå kommuner, Buskerud
  28. Gardefjellet naturreservat i Bygland kommune, Aust -Agder
  29. Røverkollen naturreservat (utvidelse) i Oslo kommune, Oslo

Områdene Sagåsen og Finntjønndalen eies av Statskog SF. Øvrige områder inngår i arbeidet med frivillig vern av privateid skog.

Vedtaket omfatter også:

1. Endringer av verneforskriften for Bjønnknuten naturreservat i Drangedal og Kragerø kommuner.

2. Oppheving av Prestøy naturreservat i Askvoll kommune, samt oppretting av Lauvholmen naturreservat på en del av tidligere Prestøy naturreservat.

3. Oppheving av verneforskriftene for to naturminner i Asker kommune.

 

Til toppen