Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Verner viktige skogområder

Regjeringen verner i dag 18 skogområder i åtte fylker. Et stort antall truede arter lever i områdene. Vernevedtaket er enda et skritt mot målet om vern av ti prosent av skogarealet.

Granskog
Gammel granskog i Avrillen naturreservat, Gran kommune. Foto: Rein Midteng

– Skogvern er et svært viktig tiltak for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter, og en rekke truede naturtyper, finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog. Det er derfor viktig at vi verner de viktigste skogarealene slik at vi bidrar til å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Dagens vernevedtak omfatter ca 59 km2 nytt verneareal med ca 37 km2 produktiv skog.

Satsingen på skogvern er mer enn doblet siden 2013. De siste seks årene er det bevilget nær 2,4 milliarder kroner til skogvern.

Eikeskog
Gammel eikeskog i Øygardsmarka og Brattfossheia naturreservat, Birkenes kommune. Foto: Biofokus v/ Terje Blindheim.

Vernevedtaket løser konflikt med mineralinteresser

For området Ursvatnet i Brønnøy kommune var det tidligere konflikt med mineralinteresser. Bedriften Brønnøy Kalk AS har planer om framtidig kalkbrudd øst for verneområdet og vil da trenge transportvei til utskipningshavn. Denne konflikten er nå løst. Basert på Miljødirektoratets tilråding i saken har regjeringen vedtatt en mindre arealreduksjon av naturreservatet. Slik kan en framtidig vei til utskipningshavn realiseres samtidig som viktige vernekvaliteter i området ivaretas i naturreservatet. Løsningen er i tråd med innspill fra Brønnøy Kalk AS i verneprosessen.

Stor interesse for frivillig skogvern

Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003 og har blitt en suksess. Til nå er om lag 525 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene. I det nye vernevedtaket inngår 13 områder i arbeidet med privateid skog, mens fem områder eies av Statskog SF. Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det er planlagt omfattende videre skogvern de kommende årene.

– Jeg er svært tilfreds med at mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Jeg vil også berømme den innsatsen skogeiernes organisasjoner gjør for å få fram tilbud om vern av skogarealer som har viktige vernekvaliteter. Uten innsatsen fra skogeierne og deres organisasjoner hadde det ikke vært mulig å få til så mye skogvern som vi nå har klart, sier statsråd Elvestuen.

I forbindelse med Naturmangfoldsmeldingen vedtok Stortinget i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge. I tillegg ble det i 2015 bedt om at Statskog SFs skogeiendommer gjennomgås med sikte på at verneverdig skog kan vernes etter naturmangfoldloven. Til nå er det vernet noe over 3,6 prosent av den produktive skogen i landet og noe over 4,8 prosent av det samlede skogarealet.

Sterk satsing på skogvern i 2019

I 2019 er bevilgningen videreført på et høyt nivå med 444 millioner kroner. Samtidig er  tilsagnsfullmakten tredoblet fra 116 millioner kroner til 351 millioner kroner, noe som gir grunnlag for omfattende skogvern på statsgrunn. Statsbudsjettet gir dermed rom for å verne mer skog i 2019 enn noen gang tidligere.

Fakta: Hva er frivillig skogvern

Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Etter en vurdering av om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, forhandles det frem en avtale mellom skogeier og staten. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og får derfor erstatning for tapte framtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.

Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun trekke seg underveis i verneprosessen.

Disse områdene er nå vernet:

  1. Trestikle naturreservat i Drammen kommune, Buskerud
  2. Veia naturreservat i Nedre Eiker kommune, Buskerud
  3. Oslien naturreservat i Nore og Uvdal kommune, Buskerud
  4. Århanemyra naturreservat i Nittedal kommune, Akershus
  5. Slitu naturreservat i Eidsberg kommune, Østfold
  6. Sakseåsen naturreservat i Marker kommune, Østfold
  7. Rudslandet naturreservat i Trøgstad kommune, Østfold
  8. Skjeftkjølen naturreservat (utvidelse) i Trysil kommune, Hedmark
  9. Tronkberget naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
  10. Sætersjøberget naturreservat i Våler kommune, Hedmark
  11. Turrtind naturreservat i Nordre Land kommune, Oppland
  12. Avrillen naturreservat i Gran kommune, Oppland
  13. Vesleåa naturreservat i Gran kommune, Oppland
  14. Urvatnet-Litjbumyran naturreservat (utvidelse) i Meldal kommune, Trøndelag
  15. Urdvatn og Kallingshei naturreservat (utvidelse) i Åmli kommune, Aust-Agder
  16. Øygardsmarka og Brattfossheia (utvidelse) i Birkenes kommune, Aust-Agder
  17. Eldåa naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
  18. Ursvatnet naturreservat i Brønnøy kommune, Nordland

Statskog SF er grunneier i områdene Skjeftkjølen, Tronkberget, Sætersjøberget, Urvatnet-Litjbumyran og Eldåa. Øvrige områder inngår i arbeidet med frivillig vern av privateid skog.

 

Til toppen