Kronikk av samferdselsminister Hareide: Vi bør ikke bli stående igjen på perrongen

Kronikk av samferdselsminister Knut Arild Hareide, publisert i Nettavisen 16. desember 2020.

Regjeringen er positiv til å innføre EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett. Vi mener den vil styrke vår jernbanesektor. Felleseuropeiske ordninger for biler er en god illustrasjon på hva dette betyr. Selv om alle bileiere må gjennomføre "EU-kontroll" jevnlig, betyr ikke det at bilen skal kontrolleres i Brussel. Sjekken utføres selvsagt på et verksted lokalt i Norge – med bakgrunn i felleseuropeiske krav. Innen luftfarten har vi innført felleseuropeiske løsninger allerede, og nyter godt av det.

Nå er det jernbanens tur til å fri seg fra det historiske grepet med tungvinte nasjonale prosesser. Kanskje kan vi si at vi nå får en slags EU-kontroll for tog? Men togene skal være tilpasset bruk under norske forhold, og skal vedlikeholdes og kontrolleres etter den bruken som foregår på norske skinner, etter tilsyn av norske myndigheter.

Hvis jernbanen skal bli mer konkurransedyktig sammenliknet med andre transportformer, må vi legge til rette for et felles regelverk, enhetlig myndighetsutøvelse og felles løsninger. Togselskapene trenger færre byråkratiske hindre, og vil nyte godt av et felles grunnlag for å utvikle en god sikkerhetskultur under nasjonalt tilsyn og kontroll. Den fjerde av EUs jernbanepakker legger grunnlaget for en slik satsing.

Det har i flere år vært bred enighet i Stortinget om å satse på jernbanen. Det har kanskje klarest kommet til uttrykk ved kraftige økninger i bevilgningene. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er det for første gang satt av over 30 milliarder kroner, mer enn en dobling i løpet av de siste ti årene.

Vi er ikke alene om å ville legge til rette for at flere passasjerer og mer gods transporteres på skinner. Nylig la EU-kommisjonen fram sin nye mobilitetsstrategi, med blant annet ambisiøse mål for jernbanen. Milepælene omfatter en dobling innen 2035 og en tredobling innen 2050 av persontrafikken med høyhastighetstog. Innen midten av dette århundret er målet at den skinnegående godstransporten i Europa skal være doblet.

EU bruker flere virkemidler for å styrke jernbanen. Massiv satsing på forskning og utvikling av nye løsninger som utnytter det eksisterende jernbanenettet mer effektivt, og målrettet utbygging av prosjekter som utbedrer "missing links", slik som Fehmarn-prosjektet mellom Danmark og Tyskland. Utvikling av det regulatoriske rammeverket er også nødvendig for å kvitte seg med utdaterte nasjonale godkjenningsprosesser og overflødige nasjonale regler som gjør det dyrere, mer komplisert og mer tidkrevende å utvikle jernbanen med nye tog og nye strekninger. Det er også nødvendig å legge til rette for at nye selskaper kan opprette nye, attraktive togruter som gjør at flere vil ta toget fremover. Tenk bare på hvordan luftfarten utviklet seg etter at nye aktører slapp til i markedet.

Signalanleggene er et godt eksempel: Veldig mange forsinkelser og innstilinger i togtrafikken i Norge skyldes feil på signalanleggene. Disse anleggene er basert på en velprøvd, men utdatert teknologi. Det er på høy tid med en modernisering. I løpet av de neste 15 årene skal hele det norske jernbanenettet utstyres med det felleseuropeiske signalsystemet ERTMS. For Bane NOR er det veldig viktig at dette er basert på felles spesifikasjoner og løsninger, slik at man unngår fordyrende tilpasninger og utvikling av særegne systemer.        

Helt konkret består EUs fjerde jernbanepakke av regler som skal forenkle og harmonisere prosessene for å gi tillatelse til nytt togmateriell og gi sikkerhetssertifikat til togselskaper. For oss i Norge vil dette gi oss en enklere prosess når vi skal anskaffe nye tog. Tidligere har det blitt brukt enorme ressurser på at alle de nasjonale sikkerhetstilsynene måtte utstede tillatelser til togmateriell i alle landene de skal brukes i. Disse prosessene var mildt sagt veldig byråkratiske. Med den fjerde jernbanepakken kan togprodusentene forholde seg til ett organ i slike tilfeller, samtidig som de nasjonale hensynene ivaretas ved at de nasjonale myndighetene skal vurdere nasjonale krav. Hvis man bare skal kjøre i ett land, kan man velge at det er den nasjonale myndigheten som treffer vedtak. Og nasjonale myndigheter – i Norges tilfelle Statens jernbanetilsyn - skal fortsatt utøve tilsyn og kontroll med virksomheten på jernbanen.

Det europeiske jernbanebyrået ERA har blitt det sentrale fagorganet som skal sikre enhetlige og gode prosesser for togmateriell og togselskaper. Men ERAs medarbeidere gjør ikke dette alene. Statens jernbanetilsyn deltar i arbeidet i byrådet – sammen med sikkerhetstilsyn fra andre land. Og selv om vi etter hvert som det har kommet felles regler, har kunnet "rydde unna" overflødige nasjonale regler, tar regelverket fortsatt hensyn til vårt krevende klima og andre særnorske forhold.

2021 blir jernbanens år i EU. Det pågår en satsing og revitalisering av jernbanen i hele Europa som vi ønsker å ta del i. Men i Norge er det merkelig nok massive krefter som ikke ønsker at vi skal være med på denne satsingen. Vi risikerer derfor at 2021 blir det året der Norge står igjen på perrongen og ser på at den europeiske togsatsingen tøffer av gårde uten oss. Dette er det nå opp til Stortinget å avgjøre.