Vi har nasjonal kontroll over vannkraftressursene våre

Olje- og energiminister Terje Aasland hadde dette innlegget på trykk i Fædrelandsvennen 14. februar 2023.

Som stortingsrepresentant formulerte jeg åtte ufravikelige krav som stortingsflertallet stilte seg bak som premiss for å gi samtykke til EUs tredje energimarkedspakke.

Disse kravene får jeg ofte spørsmål om i dag. De åtte kravene det her er snakk om, var klare forutsetninger for at Norge kunne implementere EUs tredje energimarkedspakke. Det mest sentrale er at vi skal ha nasjonal kontroll over vannkraftressursene og nasjonalt eierskap.

Alle de åtte kravene er oppfylt i dag, og fremdeles like ufravikelige som de var da Arbeiderpartiet sørget for å få dem vedtatt i forrige stortingsperiode. 

La meg kjapt dra gjennom status for alle punktene:

1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.

Status: Innfridd. Det er nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskapet til norske vannkraftressurser ligger fast, og vannfallrettighetsloven har krav om minst to tredjedeler offentlig eierskap.

2. Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

Status: Innfridd. Norske myndigheter har full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.

3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Status: Innfridd. Norsk fornybar kraftproduksjon bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

4. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.

Status: Innfridd. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler er en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.

5. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres.

Status: Ikke relevant. Regjeringen vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden.

6. Staten, ved Statnett, skal eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.

Status: Ikke relevant. Vi skal ikke godkjenne nye utenlandskabler. Samtidig skal staten, ved Statnett, fortsatt eie og drifte alle eksisterende forbindelser.

7. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Status: Innfridd. Flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettariffene, så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

8. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) oppgaver er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).

Status: Innfridd. Det norske forvaltningsorganet RME fører oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass med hjemmel i energiloven og naturgassloven. Oppgavene til RME er avgrenset til å oppfylle direktivets minimumskrav. Det overordnede forvaltningsmessige ansvaret for energipolitikken ligger i departementet.

For å løse energikrisen er det bare tre ting som fungerer på lengre sikt: Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av strømmen vi har. Vi har satt opp farta både i utbygging av ny kraft og nytt nett, og har presentert tiltak som gjør at vi vil kutte forbruk tilsvarende 10 TWh fra norske bygg innen 2030.

Regjeringen har også gjort viktige grep for å trygge forsyningssikkerheten vår bedre i årene framover.

Dessverre må vi forvente at strømprisene vil fortsette å holde seg høye, men heldigvis er ikke de høye spotprisene som gjelder for enkelte timer den prisen husholdningene faktisk betaler for strømmen sin, fordi regjeringen har innført en omfattende strømstøtteordning som reduserer folk sine strømregninger. Folk skal være helt trygge på at denne ordningen vil gjelde så lenge prisene er unormalt høye.

Og, folk skal også være helt trygge på at vi har nasjonal kontroll over vannkraftressursene våre både nå og i fortsettelsen.