Vi har planer for dette

Nå setter vi rekorder ingen av oss ønsker å sette.

Det siste døgnet ble det registrert 1.156 koronasmittede i Norge.

Vi er inne i en tredje bølge.

FHIs ukesrapport viser 5.337 nye smittede siste uke.

Det er det høyeste antallet på en uke siden pandemiens start.

Antallet pasienter som legges inn på sykehus med covid-19 går opp.

FHI melder om 153 nye innleggelser siste uke.

Det er det høyeste antallet på en uke siden slutten av mars i fjor.

Vi har lagt planer for å håndtere dette.

Kommunene selv eller regjeringen innfører raskt strenge tiltak der smitten er høy eller der det er stor risiko for smittespredning.

Dette har blitt gjort flere steder de siste døgnene.  

Rundt halvparten av Norges befolkning lever nå med svært strenge tiltak.

I går innførte vi strenge tiltak i Haugesund og seks omkringliggende kommuner.

Vi forsterket og videreførte strenge tiltak i seks kommuner i Vestfold og Telemark.

Dagen før innførte vi tiltak i hele Viken fylke.

Sist uke innførte vi strenge tiltak i ti nordlandskommuner.

Helsedirektoratet og FHI anbefaler at vi fortsetter å slå ned smitte på denne måten.

Vi har sett at det har fungert i Nordre Follo.

Det kan vise seg å fungere i Kristiansand.

Sørlandsbyen ble tidlig rammet av den tredje bølgen, og hadde veldig høy smitte. De satte derfor inn strenge tiltak.

Utbruddet pågår fortsatt, men nå er smittetallene på vei ned og det er færre med ukjent smittevei.

Det er store forskjeller i smittesituasjonen i Norge nå.

Vi ønsker så langt det er mulig å unngå enda strengere restriksjoner der det lite smitte.   

Så vurderer vi situasjonen fra dag til dag sammen med FHI og direktoratet.

Hvis det blir mange flere utbrudd mange steder i landet, har vi planer for å innføre strengere nasjonale tiltak. Det kan skje på kort varsel.    

Antallet pasienter med covid-19 øker, spesielt i hovedstadsområdet.

Det er forventet etter høy smitte over lang tid. 

Ny kunnskap viser at den nye virusvarianten gir mer alvorlig sykdom

Sykehusene har lagt planer for å håndtere dette.

En viktig del av disse planene er at de skal avlaste hverandre, slik andre sykehus tok imot pasienter fra Ahus da intensivavdelingen deres ble full.

Det er dagligdags at sykehus i samme region samarbeider og hjelper hverandre, både i ordinære og ekstraordinære situasjoner.

Sykehus fra ulike helseregioner samarbeider også.

Hvis sykehusene på Østlandet skulle bli overbelastet i tiden som kommer, vil sykehusene i andre deler av landet tre støttende til.

De vil både kunne ta imot pasienter som er syke av covid-19 og andre pasienter. De vil kunne låne ut personell hvis det trengs.

Helseregionene som nå har lav smitte, er forberedt på dette. 

I hovedstadsområdet trapper nå de offentlige og de private ideelle sykehusene ned den planlagte aktiviteten for å forberede seg på flere pasienter med covid-19.

Det betyr – beklageligvis – at pasienter som har ventet på operasjoner eller kontroller kan komme til å få beskjed om at den må utsettes. Øyeblikkelig hjelp og behandling som ikke kan vente vil bli prioritert.

De andre helseregionene har også planlagt hva de skal gjøre hvis smitten øker og antallet pasienter med covid-19 går opp.

Det neste steget vil være å iverksette planene for de ekstraordinære intensivplassene. Dette er plasser med en annen bemanning og en annen kvalitet enn intensivplassene vi har nå, men det vil gjøre det mulig å gi flere pasienter intensivbehandling i en kortere periode.

Helsetjenestens viktigste ressurs under pandemien, er fagfolkene.

Høy smitte i samfunnet fører til at disse fagfolkene rett som det er havner i karantene fordi de har vært i nærheten av noen som er smittet.

Det kan være utfordrende både for sykehusene og kommunene.

Helsepersonell har plikt til å gå i karantene selv om de er vaksinert.   

Det er fordi vi ikke har vært sikre på om vaksinerte personer kan føre med seg smitte selv om de ikke blir syke.

Nå vet vi at vaksinerte personer sjelden fører smitte videre til andre.

Vaksinene hindrer smitte – også etter første dose.

Derfor endrer vi nå forskriften slik at helsepersonell som er vaksinert kan få unntak fra karantene hvis det er nødvendig for å opprettholde behandlingskapasiteten.

Både FHI og Helsedirektoratet mener at dette vil være forsvarlig.

Helsepersonell som får unntak fra karantenen i arbeidstiden, må testes og være i karantene på fritiden.

Det stilles krav om at det må ha gått minst tre uker etter første vaksinedose.

Forskriftsendringen trer i kraft senest fredag.

Det vil gjøre det litt lettere å få hjulene til å gå rundt i helse- og omsorgstjenesten i en krevende tid.

Noen frykter at vaksineringen av befolkningen stopper opp fordi AstraZeneca nå er satt på pause.

Vi har lagt planer for å håndtere dette.

Vi satset på mange ulike vaksiner for å kunne vaksinere befolkningen selv om det skulle oppstå problemer med en eller flere vaksiner.

Det gjør at vaksineringen i Norge ikke kommer til å stoppe opp.

Hvis vaksinene fra Pfizer, Moderna og Janssen kommer som planlagt, har vi mottatt nok vaksiner i løpet av sommermånedene til å kunne tilby hele den voksne befolkningen vaksine.

Men det forutsetter at produsentene ikke støter på problemer.

Vi må fortsatt være forberedt på både gode og dårlige vaksinenyheter.

Nå har vi nettopp fått en god: Vi får 120.000 flere vaksiner fra Pfizer i andre kvartal enn vi har blitt forespeilet tidligere.

FHI og legemiddelmyndighetene vurderer nå veien videre for AstraZeneca-vaksinen. Det er usikkert når konklusjonen kommer.

Camilla Stoltenberg vil fortelle mer om hva som skjer her.

Vi er inne i en tredje bølge.

Det kreves mer for å stoppe denne, enn de to vi har stoppet tidligere.

Men vi ser at de har greid det i andre land.

Jeg tror at vi kan greie det, vi også.