Viderefører reguleringen av bankenes utlånspraksis

Regjeringen viderefører de fleste kravene til boliglån og forbrukslån slik de er i dag, men slår sammen det som tidligere var to ulike forskrifter til en felles utlånsforskrift. Den nye utlånsforskriften skal gjelde i fire år til 31. desember 2024, men vil bli evaluert høsten 2022.

– Vi har besluttet å videreføre bestemmelsene i utlånsforskriftene i en ny periode på fire år, men med en evaluering midtveis. På den måten gir vi både folk og banker forutsigbarhet, samtidig som det forplikter en jevnlig vurdering av om kravene er godt tilpasset situasjonen i markedet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Finanstilsynet har foreslått å stramme inn boliglånsforskriften, blant annet ved å sette grensen for gjeld i forhold til inntekt lavere og å redusere fleksibilitetskvoten. Forslagene ble sendt på høring, og i høringsrunden kom det frem at det er bred oppslutning om hovedlinjene i forskriften slik den er i dag.

­– Dagens forskrifter fungerer godt. Jeg ser derfor ingen grunn til å stramme inn. Spesielt ikke nå som mange opplever økt usikkerhet om sin økonomiske fremtid, og vi har sett en mer dempet gjeldsvekst gjennom det siste året, sier finansministeren.

Formålet med utlånsreguleringen er å bidra til en bærekraftig utvikling i norske husholdningers gjeld. Den høye gjelden i husholdningene utgjør en sårbarhet i norsk økonomi. Gjeldsveksten er lavere enn den var for et år siden, men har økt litt de siste månedene. Samtidig har boligprisene økt kraftig det siste halve året, noe som særlig må ses i sammenheng med en rekordlav rente.

Dette er kravene for boliglån:

  • Krav til egenkapital er 15 prosent av boligens verdi. Det betyr at nedbetalingslån ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi (maksimal belåningsgrad). For rammekreditter og lån med pant i sekundærbolig i Oslo er maksimal belåningsgrad 60 prosent, tilsvarende et krav til egenkapital på 40 prosent.
  • Kundens samlede gjeld skal ikke overstige 5 ganger årsinntekt.
  • Kunden skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
  • For lån med en belåningsgrad over 60 prosent skal bankene kreve avdragsbetaling.
  • Utenfor Oslo kan 10 prosent av verdien av lånene banken innvilger hvert kvartal være lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften (fleksibilitetskvote). I Oslo kan 8 prosent av utlånsvolumet være lån som ikke oppfyller alle krav.

Dette er kravene for forbrukslån:

  • Kundens samlede gjeld skal ikke overstige 5 ganger årsinntekt.
  • Kunden skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
  • Finansforetaket skal kreve månedlig nedbetaling som minst skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av 5 år. For rammekreditter (som f.eks. kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.
  • 5 prosent av verdien av lånene et finansforetak innvilger hvert kvartal kan være lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.

Fleksibiliteten er spesielt viktig for førstegangskjøpere

For boliglån vil fleksibilitetskvoten fortsatt være 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, unntatt i Oslo hvor kvoten blir 8 prosent som i dag. For forbrukslån settes fleksibilitetskvoten til 5 prosent i hele landet. Også det er likt dagens regelverk.

– Fleksibilitetskvoten gir bankene rom til å utøve godt bankhåndverk også når kunder ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Fleksibiliteten er spesielt viktig av hensyn til førstegangskjøpere med god betalingsevne, men begrenset egenkapital, sier finansministeren.

Økt rom for å hjelpe kunder med gjeldsproblemer

Etter forslag fra Finanstilsynet er det fastsatt en ny bestemmelse som gjelder ved restrukturering av gjeld i form av såkalte omstartslån. Endringen gir bankene mulighet til å gjøre unntak for forskriftens krav til gjeld i forhold til inntekt og rentestresstesting av betalingsevne. 

– Forskriften skal ikke være til hinder for at bankene kan finne gode løsninger for kunder som trenger hjelp. Endringen gjør det lettere for bankene å hjelpe dem som har dyr forbruksgjeld som de ikke kan betjene, sier Sanner.

Utvidelse av forskriften vil bli vurdert senere

Regjeringen har ikke utvidet reguleringen til også å gjelde lån med annet pant enn bolig, slik Finanstilsynet har foreslått. Det er imidlertid naturlig å vurdere dette på nytt ved evalueringen i 2022.

– Det er samlet gjeld i husholdningene som påvirker risikoen for finansiell ustabilitet. Det taler i utgangspunktet for at forskriften bør omfatte alle typer lån, men gjennom høringen har det kommet frem at det er behov for å få et bedre beslutningsgrunnlag før vi tar stilling til om dette også skal reguleres i forskrift. Det er viktig for meg å være trygg på at vi ikke gjennomfører endringer som har utilsiktede virkninger, spesielt nå som mange opplever økt økonomisk usikkerhet, sier finansministeren.

Bakgrunn

Finansdepartementet fastsatte 15. juni 2015 en midlertidig forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret tre ganger. Gjeldende forskrift trådte i kraft 1. januar 2020 og skal gjelde frem til 31. desember 2020.

Finansdepartementet fastsatte 12. februar 2019 en midlertidig forskrift om bankenes utlånspraksis for forbrukslån, etter mønster fra boliglånsforskriften. Forskriften skal gjelde frem til 31. desember 2020.

Finansdepartementet sendte 29. september 2020 et forslag fra Finanstilsynet om ny utlånsforskrift på høring. Høringen ble avsluttet 10. november.