Høring – endringer i utlånsreguleringen

Finansdepartementet sender med dette høring om endringer i utlånsreguleringen

Status: På høring

Høringsfrist: 10.11.2020

Vår ref.: 20/2760

Med hjemmel i finansforetaksloven § 1-7 fastsatte Finansdepartementet 15. juni 2015 en midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Forskriften har senere blitt endret og videreført tre ganger. Gjeldende boliglånsforskrift trådte i kraft 1. januar 2020. Departementet fastsatte 12. februar 2019 med samme hjemmel også en forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån (forbrukslånsforskriften). Formålet med forskriftene er å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Begge forskriftene utløper 31. desember 2020.

Finansdepartementet ba i brev 24. april 2020 Finanstilsynet om å vurdere bankenes utlånspraksis og utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld, og hvordan forskriftene har påvirket utviklingen. Finanstilsynet ble bedt om å vurdere om dagens forskriftsregulering bør videreføres etter 31. desember 2020, og herunder om reguleringen bør utvides til å omfatte lån som i dag ikke er underlagt forskriftskrav, hvilken varighet en videreført regulering bør ha, og om det vil være hensiktsmessig å samle kravene i én forskrift. Finanstilsynet skulle videre innhente vurderinger og faktagrunnlag fra Norges Bank.

Finanstilsynet har avgitt sin vurdering i brev 28. september 2020 til departementet (vedlagt). Finans­tilsynet foreslår å videreføre forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis på ubestemt tid, men med enkelte endringer. Tilsynet foreslår å samle kravene til bankenes utlånspraksis i én forskrift, og utvide virkeområdet til også å omfatte lån med pant i andre eiendeler enn bolig. Tilsynet foreslår at grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjelds­grad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt.

Finanstilsynet foreslår videre at bankenes fleksibilitets­kvote for boliglån, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i forskriften, settes til 5 prosent over hele landet. Gjeldende boliglånsforskrift har en slik kvote på 10 prosent for lån utenfor Oslo, og 8 prosent for lån i Oslo. Finanstilsynet foreslår samtidig å oppheve det sær­skilte kravet om maksimal belåningsgrad på 60 prosent for lån med pant i sekundær­bolig i Oslo. For andre lån enn boliglån foreslår Finanstilsynet at det ikke skal være noen fleksibilitetskvote. Gjeldende forbrukslånsforskrift har en kvote på 5 prosent.

Finansdepartementet har ikke tatt stilling til de konkrete elementene i Finanstilsynets forslag, men vil vurdere dem sammen med innspillene som kommer i denne høringen.

Som Finanstilsynet peker på i sin vurdering, er det samlet gjeld i husholdningene som har betydning for finansiell stabilitet. Departementet viser til at Finanstilsynet foreslår å utvide virkeområdet for reguleringen, og ber om innspill fra høringsinstansene om behovet for ev. ytterligere regelverkstilpasninger for å bidra til en helhetlig regulering av utlånspraksis. Departementet understreker for øvrig at gjeldende forbrukslåns­forskrift er en del av makroreguleringen som er begrunnet i hensynet til finansiell stabilitet, jf. finansforetaksloven § 1-7. I likhet med boliglånsforskriften gir forbrukslåns­forskriften bankene mulighet til å fravike kravene i forskriften for en viss andel av utlånene. Det innebærer at forskriftene regulerer bankenes samlede utlånspraksis og ikke den enkelte låneavtale. Departementet vil fortsatt legge denne tilnærmingen til grunn i utlånsregulering som er hjemlet i finansforetaksloven, og ber hørings­instansene lese høringsnotatet i lys av dette.

Departementet ber om eventuelle merknader til Finanstilsynets forslag innen 10. november 2020.

For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på denne siden ved å klikke «Send inn høringssvar». Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser på Finansdepartementets nettsider. Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

                                                             Marius Østli
                                                             underdirektør

 

Alle departementene
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Bedriftsforbundet
Boligprodusentenes forening
Den Norske Advokatforening
Econa
Eiendom Norge
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Hovedorganisasjonen Virke
Huseierne
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norsk Crowdfunding Forening
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet