Historisk arkiv

Viktige erfaringer fra sammenslåtte kommuner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommune- og regionreformen førte til at antall kommuner i Norge ble redusert fra 428 til 356. En ny rapport viser hvilke erfaringer de sammenslåtte kommunene har gjort seg i prosessen, og gir seks råd til kommuner som vurderer å slå seg sammen.

­− Det har ikke vært gjort så store endringer i kommune- og fylkesstrukturen på over 50 år. Vi er derfor opptatt av å innhente informasjon om det omfattende endringsarbeidet som har blitt gjennomført i de kommunene og fylkene som har slått seg sammen, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Rapporten, som er utarbeidet av Agenda Kaupang, viser at det varierer hvordan sammenslåingsarbeidet er gjennomført og organisert i de ulike kommunene.

Mange av kommunene har samarbeidet godt på administrativt nivå, men har hatt utfordringer med å harmonisere tjenestene på grunn av store forskjeller i kostnadsnivå, kvalitet og lønn.

Halvparten sier at de ikke kom i mål med dette arbeidet før sammenslåingen trådte i kraft fordi tiden ikke strakk til, eller fordi det var store kulturforskjeller mellom partene.

− Det er gjort et stort arbeid i kommunene og fylkeskommunene som er slått sammen. Jeg håper erfaringene fra disse kommunene kan komme andre kommuner som vurderer sammenslåing til gode, sier Astrup.

Mange steder ble det inngått intensjonsavtale ved starten av samarbeidet, som har fungert som styrende for prosessen. Samtidig sier en del kommuner og fylkeskommuner at det har vært utfordrende å balansere og skille mellom drift av de gamle kommunene og den nye kommunen i den siste perioden før sammenslåingen, etter at kommunestyrene og fylkestingene i de nye enhetene var valgt.

Mange steder ble det også vedtatt store investeringer rett før sammenslåingen som ikke var inkludert i økonomiplanen da vedtak om sammenslåing ble fattet, og som ikke ville blitt vedtatt dersom kommunen ikke skulle slå seg sammen. Dette har påført mange nye kommuner og fylkeskommuner utfordringer.

− Funnene i rapporten er et viktig innspill til departements evaluering av inndelingsloven og videre arbeid med kommunesammenslåinger, sier Astrup.

Rapporten gir følgende seks råd til kommuner og fylkeskommuner som skal gjennomføre sammenslåingsprosesser i fremtiden:

  1. Sett dere klare mål:
    • Etabler inspirerende mål, og sett et høyt ambisjonsnivå for både prosessen internt, men også for den effekten og betydningen sammenslåingen vil ha for innbyggerne og brukerne.
    • Skap forståelse for endring, og bruk intensjonsavtalen til å forklare behovet og synliggjøre forventede synergier.
    • Bruk gjerne FNs bærekraftsmål; de kan skape motivasjon og identitet, og de kan sette god retning, ikke bare på den fremtidige kommunen, men også på sammenslåingsprosessen.
  1. Praktiser raushet og likeverd:
    • Det er viktig å vise raushet og tilstrebe likeverd i prosessene.
    • Jo større forskjell det er i størrelse, desto viktigere er raushet og likeverd. At storebror ser deg, kan faktisk være svært positivt.
    • Ved etablering av fellesnemnd og eller arbeidsutvalg bør man vurdere misteantallsmodellen.
    • Den største parten i sammenslåingen vil likevel ha flertall i det nye kommunestyret/fylkestinget.
    • Tør å utfordre partipolitikken, fokuser på det som er viktigst, og utfordre hverandre til å tenke større og la ideologiske forskjeller ligge.
    • Tenk også på de mellommenneskelige og relasjonelle forholdene. Sats på god kjemi, godt humør, felles kultur, skill sak og person, og ha det fint sammen. Dette borger for en god prosess og et lykkelig samliv fremover.
  1. Etabler en robust prosjektorganisasjon:
    • Sørg for å etablere en profesjonell prosjektorganisasjon med god kompetanse og med medlemmer som har innflytelse.
    • Det er viktig å dimensjonere en prosjektorganisasjon slik at den har kapasitet til å levere på samtlige områder.
    • Ansett en prosjektrådmann som har tilstrekkelig tid til å følge opp sammenslåingsprosessen.
  1. Prioriter partssamarbeidet:
    • Sørg for å ha bred representasjon i partssammensatt utvalg. Ta med alle sammenslutninger og inkluder vernetjenesten.
    • Legg til rette for at de tillitsvalgte og vernetjenesten også er representer i alle arbeidsgrupper. Dette øker de tillitsvalgtes innflytelse og styrker samarbeidet i den nye kommunen/det nye fylket.
    • Sørg for tilstrekkelig frikjøp slik at de tillitsvalgte kan ivareta rollen sin på en god måte.
    • Legg til rette for bred deltagelse i arbeidsgruppene.
  1. Sørg for god forankring og involvering:
    • Som med all annen endring er forankring og involvering helt essensielt.
    • Bruk god tid og mye ressurser til å forankre prosessen blant politikere, administrasjon, ansatte, og tillitsvalgte.
    • Mobiliser innbyggere og lokalsamfunnet. Vurder bruk av innbyggerpanel.
    • Få med hele kommunestyret/fylkestinget i prosessen, ikke bare formannskapet/fylkesrådet.
    • Sats på kulturbygging. Dette tar tid, så start tidlig.
  1. Ta det viktigste først:
    • En sammenslåingsprosess kan være svært omfattende, man rekker ikke å gjøre alt i prosessfasen. Få gjerne dette perspektivet inn i intensjonsavtalen.
    • Ta det viktigste først. Det er god tid til å ordne detaljene. En kommunes levetid er, til tross for sammenslåinger, jevnt over lang.

Les rapporten i sin helhet her: Erfaringer fra bruk av inndelingsloven og kommune- og fylkessammenslåinger

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00