Sjekkes mot fremføring

Kjære alle forskere, leger, helsepersonell og alle andre som er her i dag,

Tusen takk for invitasjonen til å åpne denne festkvelden for forskning!

For dette er en festkveld, altså! Her i Speilsalen på Grand Hotel.

Det er bra at vi bruker tid og innsats på å feire forskningen. Det er det ikke alltid vi gjør, men det burde vi gjøre mer av. Takk til NorTrials og samarbeidspartnere for etablering av denne prisutdelingen for fremragende innsats i klinisk forskning!

Jeg skal begynne festen med å si noe om de store politiske satsingene vi har for helse- og omsorgstjenesten … om det vi har kalt «vår helse 2030».

Og så skal jeg si litt om hvorfor nettopp klinisk forskning er så viktig for disse politiske satsingene.

*

Regjeringen lansert før jul en plan for Norge. I den planen var ett av de viktigste satsingene trygghet for helsa. Det er fordi det dere jobber med – helse- og omsorgstjenestene – er noe av det aller viktigste for hele landet vårt.

Så, for to uker siden, lanserte vi – under helsetalen – målbildet for helse-Norge fram mot 2030. Det har vi kalt «vår helse 2030».

«Vår helse 2030» har tre målsetninger for 2030. Vi skal ha:

  1. En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider
  2. En tjeneste der helsepersonellet vårt får bruke mer av tiden sin på pasienter, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.
  3. Og en friskere befolkning og bedre beredskap

Dette skal gjennomsyre alt det vi gjør. Det er mål vi skal strekke oss etter – og konkrete resultater vi skal oppnå.

Allerede i år kommer blant annet en helsepersonellplan og et medarbeiderløft, som skal sørge for at vi har nok helsepersonell de neste 15 årene – og at ansatte har et godt arbeidsmiljø.

For mange er det spesielt muligheten for deltakelse i fagutvikling og forskning noe av det som motiverer til å bli i, eller søke seg til, den offentlige helsetjenesten. Det skal vi ta vare på.

Og til høsten kommer helsereformutvalget med sine anbefalinger, som vi skal ta videre til Stortinget. Målet er at i 2030 skal ikke folk merke om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp.

I tillegg er har vi en rekke andre initiativer, som alle handler om at vi skal ruste helse- og omsorgstjenestene for fremtiden – for at vi alle skal være trygge på vår helse i 2030.

*

Og når vi snakker om fremtiden, og fremtidens helsetjeneste, så er klinisk, pasientrettet forskning altså så viktig! Og det er derfor vi er her i dag.

Vi er helt avhengige av kunnskapsbaserte tjenester og tiltak, basert på forskning.

Etter helsetalen overleverte jeg årets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene.

Der står det at kliniske studier «skal inngå som en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis». Det er visjonen fra den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier fra 2021.

«All pasientbehandling og klinisk praksis», dere!

Det er det flere gode grunner til. Og nå skal jeg gi dere tre av de grunnene.

For det første gir klinisk forskning oss ny kunnskap.

Internasjonale studier viser at bare 60 prosent av helsetjenester som gis i praksis er evidensbaserte. En tredjedel har liten eller ingen effekt, og ti prosent er faktisk skadelig. Det sier noe om behovet for at ny kunnskap – og kunnskapen vi allerede har – tas i bruk i tjenesten. Da vil flere pasienter få bedre hjelp enn de gjør i dag.

For det andre er kliniske studier er viktige for samarbeid med helsenæringen: for private investeringer til norsk forskning og for å øke Norges og Europas konkurranseevne. Industri-studier gir pasienter tidlig tilgang til nye behandlinger, og norske forskere tilgang til infrastruktur, teknologi og internasjonalt samarbeid.

Og, for det tredje, er kliniske studier viktig for ressursbruken i helsetjenestene.

I helsetalen sa jeg at «vi må få mest mulig helse ut av hver skattekrone som investeres».

Det handler om å effektivisere hverdagen for fagfolkene våre – og det handler om å gi pasientene våre mer treffsikre tjenester.

Effektivisering handler om mye mer: Vi skal fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Vi skal innføre ny teknologi og KI. Og vi skal sørge for at helsepersonell får brukt mest mulig tid med pasienter og med faglig utvikling. Det er dette helsepersonellplanen og medarbeiderløftet handler om.

Men effektivisering handler altså også om at vi bruker forskning og kunnskap i det daglige. Sånn at det vi gjør, er det som er evidensbasert og har en effekt: det som virker.

*

Folkens,

Gjennom klinisk forskning skapes sterke og attraktive fagmiljøer.

Og er det én ting vi trenger i helsetjenesten i 2030, er det solide helsefaglige miljøer i hele landet.

Men det kommer ikke av seg selv. Vi trenger infrastruktur, nettverk og støttefunksjoner som et reisverk rundt forskeren.

I oppdragsbrevene for 2026 har jeg bedt de regionale helseforetakene om å evaluere NorTrials og Program for klinisk behandlingsforskning. Vi trenger mer kunnskap om erfaringene med dere som virkemidler – og hvordan vi kan gjøre dere enda bedre.

Og jeg har bedt de regionale helseforetakene om å utvikle en helhetlig plan for hvordan nasjonale infrastrukturer for kliniske studier kan videreutvikles og videreføres.

Målet med disse oppdragene er å sikre forutsigbarhet i klinisk forskning – og å gi helsepersonell tilstrekkelig støtte til å utføre klinisk forskning på en god måte.

*

Dette er også bakgrunnen for regjeringens nye nasjonale handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning.

Den skal oppdatere planen fra 2021 – og lansere nye hovedgrep for hvordan vi skal nå målet om at klinisk forskning skal være del av pasientbehandling.

Jeg kan ikke ennå fortelle nøyaktig hva som kommer til å stå i planen. Men jeg kan si at den nye planen, mer enn før, vil legge vekt på bredden av den kliniske forskningsaktiviteten – og å utvikle mer data om aktivitetene.

Allerede i fjor ba vi FHI om å inkludere informasjon om deltakelse i kliniske studier i nasjonalt pasientregister.

Mer kunnskap, gjennom mer data, er etterspurt fra mange, og er helt sentralt for å knytte forskningen tettere til driften.

*

Kjære alle sammen,

Siden 2019 har vi inkludert rundt 20 000 nye pasienter per år i kliniske behandlingsstudier i spesialisthelsetjenesten. Det er bra!

Jeg har sagt flere ganger – og jeg sier det igjen – klinisk forskning skal være en naturlig del av det å behandle pasienter.

Da er det også så flott at dere har opprettet denne prisen. Sånn at klinisk forskning får enda mer oppmerksomhet på sykehusene, i det daglige.

Det trenger hele helse- og omsorgstjenesten, når vi skal ruste den for fremtiden.

Men: Nå skal vi videre i programmet. Og begynne med prisutdelingene.

Derfor sier jeg tusen takk for oppmerksomheten!

***