– Målet er å gjere det tydeleg at Forbrukartilsynet kan gripe inn raskare når næringsdrivande bryt lova. Vi har sett at handlingsrommet i dagens regelverk kan bli utnytta på ein måte som svekker forbrukarvernet. No vil vi rydde opp og sikre at lovbrot raskt får konsekvensar. Det er viktig at tilsynsmaktene har gode verktøy for å halde næringsdrivande ansvarleg når dei bryt reglane som skal verne forbrukarane, seier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Forslaget klargjer at Forbrukartilsynet kan gjere vedtak og ilegge lovbrotsgebyr utan først å måtte prøve å forhandle med verksemda som bryt reglane i markedsføringslova og openheitslova. Dette skal bidra til at ulovleg praksis blir stoppa tidlegare, slik at færre forbrukare blir ramma av lovbrot.

Endringane som blir foreslåtte, inneber at Forbrukartilsynet får tilsvarande handhevingsreglar som andre tilsynsmakter, slik som Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og Datatilsynet.

Forslaget om å fjerne forhandlingsmodellen er basert på innspel frå mellom anna Forbrukartilsynet og Forbrukarrådet, som over tid har etterlyst tydelegare reglar. Dagens uklare praksis om forhandlingsmodellen kan føre til at saker trekker ut, og at ulovleg aktivitet får halde fram lenger enn nødvendig.

Endringane vil òg gjere regelverket tydelegare og meir føreseieleg og sikra like konkurransevilkår for næringsdrivande ved at aktørar som bryt lova, raskt kan stoppast.

Sjølv om kravet om forhandlingar blir foreslått fjerna, vil Forbrukartilsynet framleis rettleie næringsdrivande.

– Dialog og rettleiing er viktig og skal halde fram. Forskjellen er at det ikkje lenger skal forsinke nødvendige vedtak, seier statsråden.

Forslaget om å fjerne restane av forhandlingsmodellen sendes nå på høyring, med høyringsfrist 30. september 2026.