Regjeringen foreslår å be Stortinget om lov til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter for opptil 26,1 milliarder kroner. Det er en økning fra 15 milliarder kroner i fjorårets budsjett.  

Samarbeid om kutt

– Parisavtalen har en egen artikkel om handel med klimakvoter. Denne ordningen ble laget for at verden raskere skal kunne nå klimamålene ved å samarbeide om utslippsreduksjoner, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Parisavtalens artikkel 6 åpner for at land kan kjøpe klimakvoter av hverandre. Det betyr at land kan velge å selge sine utslippsreduksjoner til andre nasjoner. Da flyttes disse utslippskuttene over til landet som kjøper. Dette er strengt regulert for å hindre dobbelttelling av de samme utslippskuttene.

Skal kutte mest i Norge

Regjeringen planlegger fremdeles for at hoveddelen av utslippskutt skal skje gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter fram mot 2030 og 2035. Blant annet vet vi ikke hvordan EUs klimarammeverk etter 2030 vil bli utformet og hvordan dette vil bidra til at vi når Norges klimamål for 2035. Vi har også et annet klimamål enn EU. Regjeringen mener derfor det er nødvendig å fortsette samarbeid om utslippskutt også med land utenfor EU, og ønsker derfor å øke fullmakten for kvotekjøp.

– Samarbeid mellom land og kvotekjøp under Parisavtalen gjør det mulig for både vertsland og kjøperland å sette mer ambisiøse mål om utslippsreduksjoner, og gjennomføre flere klimatiltak enn de ellers ville gjort. Dette er noe Norge har mulighet til, og som kan hjelpe oss til å nå Paris-målene våre, i tillegg til tiltakene vi gjør hjemme, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Klimakvoter Norge ikke benytter mot 2035-målet, kan bidra til en overoppfyllelse av den norske forpliktelsen, eller selges videre.