Nasjonalt råd for prioritering og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten
Styre/råd/utvalg | Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalt råd for prioritering og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten ble nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. mars 2026.
Formål
Rådet skal være en nasjonal arena for strategisk og prinsipiell drøfting av prioriteringsspørsmål i hele helse- og omsorgstjenesten og spørsmål som omhandler helse- og omsorgstjenestens bærekraft.
Rådet skal gi innspill til aktørene i sektoren de selv representerer og helsemyndighetene om problemstillinger knyttet til prioritering og bærekraft i tjenesten, og sette muligheter og utfordringer ved prioritering på dagsordenen.
Rådet skal fremme en bred offentlig debatt om prioritering og bærekraft i helse- og omsorgstjenesten, og slik styrke tilliten til prioriteringssystemet og -beslutninger, og understøtte politikkutformingen på nasjonalt nivå. Rådet skal ikke ha beslutningsmyndighet, men gi råd og være en møteplass, der medlemmene kan drøfte saker som berører hele helse- og omsorgstjenesten.
Rådet kan også drøfte problemstillinger knytt
et til folkehelsetiltak som omfatter forebyggende og helsefremmende arbeid i helsetjenesten og/eller som påvirker bærekraften i helsetjenesten.
Oppgaver
Rådet skal:
- Drøfte prinsipielle og strukturelle prioriteringsspørsmål, herunder saker som berører hele eller store deler av helse- og omsorgstjenesten, og som går på tvers av tjenestenivåer og finansieringsansvar.
- Identifisere og belyse utfordringer knyttet til bærekraft i helsetjenesten, inkludert overbehandling, overdiagnostikk, ressursbruk, og forholdet mellom nytte, alvorlighet og kostnad. Rådet skal bidra til å synliggjøre dilemmaer og utviklingstrekk som har betydning for helse- og omsorgstjenestens langsiktige bærekraft.
- Fremme dialog og felles forståelse mellom aktører i spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, helseforvaltningen, akademia, helsenæringen og pasient-, bruker-, profesjonsorganisasjoner. Rådet skal være en møteplass for erfaringsutveksling, drøfting og felles situasjonsforståelse.
- Identifisere kunnskaps- og kompetansebehov knyttet til prioritering og bærekraft, og bidra til nettverksbygging og formidling av kunnskap og erfaringer.
- Bidra til folkeopplysning om prioritering og bærekraft i helsetjenesten, gjennom formidlingsaktiviteter, kontakt med media og deltagelse i den offentlige debatten og deltakelse i relevante fora.
- Gi innspill til myndighetene og andre relevante aktører om prioriteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene og forslag til tiltak som kan bidra til åpenhet, styrke legitimitet og tillit til prioriteringsbeslutninger
- Gi råd til sektoren de selv representerer. Rådet skal ikke ha noen instruksjonsmyndighet overfor de ulike medlemmene, men vil kunne gi råd om tiltak m.m. til helsetjenesten og helseforvaltningen/aktørene som er representert i rådet.
Avgrensning
Rådet skal ikke behandle enkeltsaker som gjelder tilgang til bestemte tjenester/eller metoder eller fatte beslutninger om innføring av disse. Det skal ikke overprøve eller duplisere vurderinger gjort i systemene for Nye metoder, Blåreseptordningen eller Ekspertpanelet.
Selv om rådets rolle er tydelig adskilt fra disse strukturene, kan rådet drøfte prinsipielle problemstillinger som oppstår i tilknytning til enkeltsaker.
Organisering
- Rådet organiseres som et selvstendig Nasjonalt råd oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet.
- Rådets leder og medlemmer utnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Rådets medlemmer vil representere relevante organisasjoner.
- Rådets leder og medlemmer oppnevnes for tre år av gangen med mulighet for forlengelse.
- Helsedirektoratet har ansvar for sekretariatet og for å legge til rette for rådets arbeid. Sekretariatet skal drive uavhengig virksomhet og rapportere til rådets leder.
- Helse- og omsorgsdepartementet kan delta som observatør på møtene. Andre departementer og saksbehandlere fra helsemyndighetene kan også delta som observatører i møter.
Rapportering og evaluering
Rådets arbeid skal bidra i helsemyndighetenes og fagorganers arbeid med prioritering og bærekraft på ulike nivå og understøtte politikkutviklingen nasjonalt. Det skal føres referat for Rådets møter, som skal legges ut på rådets nettsider.
Det skal utarbeides en årsrapport for rådets arbeid. Rådets mandat og organisering skal evalueres etter ca. tre år fra det etableres, for å vurdere om rådet fungerer etter hensikten.
Rådets sammensetning 2026–2028
- Ole F. Norheim (leder), professor, Harvard T.H. Chan School of Public Health / Universitetet i Bergen
- Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
- Eli Feiring, Visedekan / Professor, Universitetet i Oslo
- Jan Frich, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF
- Bjørn Morten Hofmann, professor, NTNU
- Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder, Melanor
- Bente J. Karlsen, kommunedirektør, Salangen kommune
- Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder, Norsk Sykepleierforbund
- Marit Lind, administrerende direktør, Helse Nord RHF
- Cathrine M. Lofthus, helsedirektør, Helsedirektoratet
- Trygve Ottersen, direktør, Direktoratet for medisinske produkter
- Anne Karin Rime, president, Den norske legeforening
- Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
- Guri Rørtveit, direktør, Folkehelseinstituttet
- Helene Harsvik Skeibrok, forbundsleder, Fagforbundet
- Leif Rune Skymoen, administrerende direktør, Legemiddelindustrien
- Mari Trommald, avdelingsdirektør, KS Helse og omsorg