Bakgrunn

Tilgangen til nødvendige helse- og omsorgstjenester er avgjørende for den enkeltes velferd. Når vi opplever helsesvikt, skal vi kunne forvente å få nødvendig hjelp i tide, med forsvarlig innhold og med respekt for vår verdighet og integritet.

Pasient- og brukerrettighetsloven har siden 2001 vært et sentralt virkemiddel for å sikre pasienter og brukere likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester og for å understøtte gode pasientforløp. Medisinske og teknologiske fremskritt, endringer i trygde- og finansieringsordninger og befolkningssammensetningen har siden skapt en ny virkelighet. Loven har i tillegg vært gjenstand for en rekke endringer, noe som har bidratt til et omfattende og delvis uoversiktlig regelverk som kan være krevende å forstå og anvende.

Behovet for en helhetlig gjennomgang forsterkes av endringer i befolkningens behov, i tjenestenes innhold og organisering, og i samfunnets forventninger til rettigheter, finansiering og ansvar.

Mandat for utvalgets arbeid  

Utvalget skal gjennomføre en fullstendig revisjon av loven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk.

Utvalget skal vurdere hvordan rettigheter kan reguleres på en måte som er forståelig og anvendelig for både pasienter, brukere og helsepersonell. Rettighetsreguleringen må fremme tillit og likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen. Videre må reguleringen tydeliggjøre roller og ansvar, gi nødvendig rom for faglige vurderinger og lokal tilpasning, og støtte opp under god samhandling på tvers av tjenestenivåer og ansvarsområder.

Arbeidet skal bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag. Utvalget skal blant annet innhente kunnskap om hvordan dagens rettigheter forstås og oppleves av ulike brukergrupper i forskjellige aldre, herunder erfaringer med gjeldende klageordninger. I tillegg skal utvalget innhente kunnskap om hvordan loven praktiseres i tjenestene, og vurdere hvordan rettighetenes utforming påvirker prioritering, ressursbruk og den faktiske tilgjengeligheten til helse- og omsorgstjenester. Kunnskapsgrunnlaget skal samlet sett gi et tydelig bilde av hvordan dagens lov fungerer i praksis for ulike aktører i tjenesten og gi grunnlag for forslag til en ny pasient- og brukerrettighetslov.

Videre skal utvalget hente inspirasjon fra andre land som har lykkes med å utvikle et klart, oversiktlig og brukervennlig regelverk innen helse- og omsorgsfeltet. Dette omfatter både vurdering av reguleringsstruktur, og hvordan andre land balanserer rettighetsbestemmelser med hensyn til ansvar, prioritering og tjenesteyting.

Utvalget skal legge til grunn at det parallelt pågår et utvalgsarbeid hvor fremtidig organisering av helse- og omsorgstjenestene utredes, og etablere dialog med Helsereformutvalget. Regelverket må derfor være egnet til å fungere i samspill med mulige modeller for fremtidig tjenesteorganisering.

Utvalget skal også etablere dialog med Kommunekommisjonen.

Rammer for utvalgets arbeid

Utvalgets forslag til ny lov skal utredes og beskrives i samsvar med utredningsinstruksen, med særlig vekt på økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser av forslagene. I samsvar med nevnte instruks skal også forholdet til folkerettslige forpliktelser, herunder menneskerettighetene utredes. Eventuelle endringer i loven skal samlet sett ikke føre til økt ressursbruk, men legge til rette for bedre bruk av personell og kompetanse – og dermed bidra til at vi får mest mulig igjen for de ressursene vi bruker i helse- og omsorgstjenestene.

Utvalget skal også identifisere og beskrive behov for endringer i annet relevant regelverk for helse- og omsorgstjenesten dersom dette er nødvendig for å gjennomføre forslagene.

Det er etablert en referansegruppe for Helsereformutvalget som også skal brukes av dette utvalget. Utvalget skal holde referansegruppen orientert og få innspill til sitt arbeid.

Utvalget kan ved behov ta opp spørsmål om mandatet med Helse- og omsorgsdepartementet.

Utvalgets leveranse

Utvalget skal levere sin utredning i form av Norsk offentlig utredning (NOU) innen 14. mai 2027.

Utvalgets medlemmer

Leder

  • Karl Harald Søvig, professor, Bergen

Medlemmer

  • Anne Kjersti Cecelia Befring, professor, Bærum
  • Gudrun Maria Waaler Bjørnelv, førsteamanuensis, Stjørdal
  • Marta Ebbing, fagdirektør, Bergen
  • Bushra Ishaq, lege og forsker, Oslo
  • Jonas Minet Kinge, professor, Oslo
  • Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin, Asker
  • Atle Larsen, juridisk rådgiver, Oslo
  • Iren Mari Luther, sykepleier, Bærum
  • Anette Olsen, advokat, Narvik
  • Marius Storvik, førsteamanuensis, Tromsø
  • Vibeke Blaker Strand, professor, Oslo
  • Ingelin Testad, professor, Sel