Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Mandat for utvalg som skal utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene

1. Formål

Formålet med utvalget er å

  1. få mer kunnskap om hvordan utviklingen mot økt andel eldre og færre i yrkesaktiv alder vil påvirke de mindre sentrale områdene av landet,
  2. få identifisert konsekvenser og utfordringer, særlig mht å opprettholde bærekraften i samfunnene, og
  3. få forslag til hvordan utfordringene kan bli møtt av myndigheter og private.

2. Bakgrunn

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Regjeringen vil støtte opp om videre vekst og sysselsetting i distriktene, og bidra til å sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor i Norge man bor.

Befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen eldre i befolkningen vil øke i årene frem mot 2030/2040. Dette slår først og sterkest inn i de mindre sentrale delene av landet, og inkluderer flere samiske lokalsamfunn. Det blir færre som kan sikre velferdssamfunnets bærekraft. Det blir sterkere konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, som trengs både i offentlig sektor og i næringslivet, utfordringer som forsterkes av sosiale og teknologiske endringer. Samtidig kan situasjonen for offentlige finanser fremover bli mer krevende. Regjeringen vil derfor sette ned et offentlig utvalg som skal utrede konsekvensene av demografiutfordringer i de mindre sentrale områdene for både kommunsektoren, staten og privat sektor.

Det har vært en langvarig utvikling over flere tiår med svak eller negativ befolkningsvekst og utflytting fra de mindre sentrale områdene i landet. Forventede endringer i demografi og befolkningsnedgang i disse områdene gir utfordringer for både kommunesektoren, staten og privat sektor. Økt antall og andel eldre innbyggere vil øke behovet for helse- og omsorgstjenester fra både kommunene og staten. Det vil også gi utfordringer for tilgjengelighet for eldre i boligmassen. Andelen egnede boliger for eldre ligger an til å øke minst i kommuner hvor andelen eldre ligger an til å øke mest. Samtidig vil antallet og andelen arbeidstakere reduseres, og det blir mer utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i både offentlig og privat sektor.

Nedgangen i antall yrkesaktive i forhold til antall pensjonister kan bli en utfordring, særlig for personellsituasjonen i helse- og omsorgssektoren, og for verdiskaping og velferdsutvikling i distriktskommuner. Allerede i dag er det rapportert om betydelig mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og andre helseyrker. Kompetansebehovsutvalget peker på at det nasjonalt også er vedvarende mangel på grunnskolelærere, IKT-arbeidere og fagarbeidere til bygg og anlegg (NOU 2018:3). Framskrivinger av sysselsettingsbehov, gitt dagens løsning av de kommunale oppgavene, viser at kommunesektoren vil ha behov for en stadig større andel av de sysselsatte i distriktene.

Et stort behov for ansatte i offentlig sektor lokalt kan komme til å gå på bekostning av privat sektor i distriktene, som også vil trenge arbeidskraft for å utnytte vekstmulighetene. Mange bedrifter klarer ikke utløse potensialet sitt, fordi det er krevende å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situasjonen svekker bedriftenes muligheter for vekst og omstilling og lokalsamfunnenes forutsetninger for god og vekstkraftig utvikling.

Utdanningskapasitet og desentralisert og distriktsvennlig utdanningstilbud kan være viktig for å rekruttere og vedlikeholde kompetanse. Avstanden mellom aktuelle søkere og utdanningstilbudet har stor betydning for om tilbudet benyttes. Stor avstand kan medføre at tilbudet ikke oppleves som reelt for de som ønsker å bli boende i kommunen, og gjør det vanskelig for offentlige og private virksomheter i kommunen å få dekket sitt behov for kompetent personell i lys av de demografiske utfordringene.

Det er behov for å øke problemforståelsen om demografiutfordringer i distriktene. Vi har i liten grad kunnskap om hvordan økt andel eldre og færre i yrkesaktiv alder vil påvirke mindre sentrale områder i praksis og hvordan utfordringer og muligheter som sosiale og teknologiske innovasjoner vil spille inn. Dette gjør det også vanskelig for lokalpolitikere og innbyggere å planlegge for et aldrende samfunn.

3. Problemstillinger som skal drøftes i utredningen

Utvalget skal

  1. beskrive hvordan demografiutfordringene i de mindre sentrale områdene av landet vil påvirke og skape utfordringer for både kommunesektoren, staten og privat sektor. Utvalget skal også se på hvordan stat og kommune planlegger for demografiutfordringer i dag og styrker og svakheter ved dette.
  2. vurdere bruken og effekten av eksisterende virkemidler og tiltak, og om det er mulig å gjøre disse mer treffsikre for å møte de identifiserte utfordringene i pkt 1. Utvalget skal også vurdere konsekvenser av demografiutfordringene innenfor strammere økonomiske rammer.
  3. foreslå nye løsninger som kan bidra til at innbyggerne i de mindre sentrale områdene har tilgang på offentlige og private tjenester, og at det finnes grunnlag for et verdiskapende næringsliv. Dette kan være løsninger innen enkeltsektorer, og også større strukturelle grep for levende lokalsamfunn.

Utvalget bør særlig vurdere de problemstillingene som er nevnt i del 2. Bakgrunn, men står fritt til å vurdere også andre temaer innenfor de administrative og tidsmessige rammene for utvalget.

Aldringen i mange europeiske regioner er enda sterkere enn i Norge. Det gjør det også mulig å innhente kunnskap om hvordan aldringen påvirker europeiske lokalsamfunn, og hvilke løsninger som er utviklet i andre land.

4. Gjennomføring

Utvalget skal følge retningslinjene i utredningsinstruksen, herunder vurdere økonomiske og administrative virkninger av sine forslag. Minst ett av forslagene må kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer. Veilederen for utvalgsarbeid i staten gir praktiske råd og tips som kan bidra til effektivitet i utvalgsarbeidet og til bedre etterlevelse av utredningsinstruksen.

Utvalget vil få et eget sekretariat. Utvalget skal legge til rette for innspill fra relevante kompetansemiljøer og private og offentlige aktører. Det bør tidlig vurderes om det er hensiktsmessig å nedsette en referansegruppe, arrangere debattmøter, seminarer eller på andre måter innhente synspunkter fra relevante miljøer. Utredningen skal baseres på tilgjengelig og oppdatert forskning og kunnskap på feltet. Det vises her blant annet til nylig avleverte og pågående offentlige utredninger, stortingsmeldinger og planer. Det bør også tidlig avklares om det er aktuelle problemstillinger som allerede er dekket av andre utvalg.

Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU til departementet innen 1. desember 2020.