• Forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til § 1-1 (Virkeområde)

Forskriften gjelder fordeling av infrastrukturkapasitet, ytelse av jernbanerelaterte tjenester og priser på disse, samt infrastrukturavgifter. Forskriften gjelder de som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet og infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet. Forskriftens virkeområde er følgelig ikke direkte knyttet opp mot utstrekningen av det nasjonale jernbanenettet, men er rettet mot de som har tilgang til og er infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet.

Det nasjonale jernbanenettet er definert i forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1-4 bokstav a). Jernbaneverket er i dag den eneste infrastrukturforvalteren på det nasjonale jernbanenettet.

Det framgår av tillatelsesforskriften kapittel 2 hvem som har eller etter søknad kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet.

Infrastrukturforvalteren skal utarbeide og publisere en nettveiledning som blant annet inneholder opplysninger om selve jernbanenettet, opplysninger om avgifter for bruk av nettet og opplysninger om kriterier for fordeling av kapasitet på nettet, se § 2-1 og § 2-2.

Statens jernbanetilsyn behandler klager på de avgjørelser infrastrukturforvalteren treffer på områder som omfattes av forskriften, se § 9-4.

Til § 1-2 (Definisjoner)

Bokstav a:

Det er infrastrukturforvalteren som fordeler infrastrukturkapasitet på det nasjonale jernbanenettet, se § 7-1.

Bokstav d:

Definisjonen av jernbaneinfrastruktur følger av direktiv 91/440/EØF. Definisjonen vil omfattes av jernbanelovens begrep kjørevei. I denne forskriften er kortformen infrastruktur benyttet i stedet for jernbaneinfrastruktur der det er å anse som åpenbart at det er jernbaneinfrastruktur som menes.

 Bokstav f:

Angående innholdet i nettveiledningen vises det til § 2-2.

Bokstav g:

Infrastrukturkapasitet fordeles ved tildeling av ruteleier, se § 7-1.

Bokstav h:

Infrastrukturforvalteren fastsetter ruteplaner, se § 7-3.

 

Kapittel 2 Nettveiledning

Til § 2-1 (Krav om nettveiledning)

Infrastrukturforvalteren skal utarbeide og publisere en nettveiledning for jernbanenettet. Nettveiledningen har som formål å gi opplysninger om jernbanenettet til de som skal søke om infrastrukturkapasitet og benytte tjenester knyttet til bruk av nettet.

Infrastrukturforvalteren beslutter hvorledes samråd skal gjennomføres. Samråd med berørte parter har som formål å bidra til at de opplysningene veiledningen inneholder, blir relevante og tilstrekkelige for den som skal bruke veiledningen og at de opplysningene som omhandler forhold infrastrukturforvalteren selv ikke har hånd om, blir korrekte.

Infrastrukturforvalteren vurderer hvem som er berørte parter. Berørte parter kan blant annet være de som skal søke om infrastrukturkapasitet og forvaltere av infrastruktur, herunder terminalspor og havnespor knyttet til det nasjonale jernbanenettet og som er tilgjengelige for den som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. Tilbydere av tjenester som kan benyttes av den som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet og andre som har informasjon som er relevant for nettveiledningens innhold, kan også være berørte parter.

Til § 2-2 (Innhold i nettveiledningen)

Punkt 1:

Nettveiledningen skal gi opplysninger om omfanget av infrastrukturen og omfanget av de tjenester som tilbys. Opplysningene skal gi en potensiell søker om infrastrukturkapasitet den nødvendige kjennskap til hvilke muligheter og begrensninger som ligger i infrastrukturen og de tilbudte tjenestene, herunder hvilke begrensninger infrastrukturen setter for det rullende materiellet som kan trafikkere de ulike deler av nettet og hvilke av tjenestene nevnt i vedlegg I som er tilgjengelige for den som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet.

Nettveiledningen skal også gi relevante opplysninger om spor til havner, terminalområder og lignende som den som har tilgang til det nasjonale jernbanenettet også har tilgang til.

Punkt 2:

Nettveiledningen skal gi opplysninger om satser og beregningsmåter for infrastrukturavgifter som nevnt i § 4-1. Nettveiledningen skal også gi opplysninger om priser for bruk av prioriterte tjenester og tilleggstjenester som nevnt i § 4-2 og § 4-3.

Punkt 3:

Infrastrukturforvalteren fastsetter nærmere prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling innenfor rammen av forskriften. Det skal gis opplysninger i nettveiledningen om alle slike prinsipper og kriterier som har betydning for den som skal søke om infrastrukturkapasitet.

I nettveiledningen skal det spesielt redegjøres for de tiltakene som er truffet for at søknader om infrastrukturkapasitet til godstransport, internasjonale transporter og ad hoc-søknader, blir behandlet på en måte som gir en effektiv godstransport særlig over landegrensene.

 

Kapittel 3 Tjenester som ytes av infrastrukturforvalteren

Nettveiledningen skal gi opplysninger om hvilke tjenester som ytes.

 

Kapittel 4 Infrastrukturavgifter og priser på tjenester

Til § 4-1 (Fastsettelse av satser for infrastrukturavgifter)

Departementet fastsetter satser for infrastrukturavgifter på det nasjonale jernbanenettet innenfor rammen av direktiv 2001/14/EF. Infrastrukturforvalteren skal i nettveiledningen opplyse om prinsippene og satsene.

 

Kapittel 5 Søknad om infrastrukturkapasitet

Til § 5-1 (Søknad)

Første ledd:

Virksomheter som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet etter tillatelsesforskriften § 2-1 og § 2-2 kan søke om infrastrukturkapasitet.

Virksomheter som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet etter tillatelsesforskriften § 2-1 annet ledd bokstav a, og inngår i den samme internasjonale sammenslutningen, skal som sammenslutning søke om infrastrukturkapasitet for den trafikkvirksomheten som skal utføres i regi av sammenslutningen. Ved tildeling av ruteleier skal sammenslutningen behandles som en søker.

Bestemmelsen åpner også for at infrastrukturforvalteren kan tillate at det søkes om infrastrukturkapasitet før tilgang til det nasjonale jernbanenettet foreligger etter tillatelsesforskriften § 2-1 og § 2-2. Infrastrukturforvalteren bestemmer i såfall i hvilken grad søknader fra virksomheter som ikke har tilgang til det nasjonale jernbanenettet på søknadstidspunktet skal behandles. Opplysninger om dette skal gis i nettveiledningen. En slik ordning kan være aktuell i situasjoner hvor tilgang er gitt under forutsetning av at virksomheten får tillatelse fra Statens jernbanetilsyn til å drive jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet eller av at virksomheten får sikkerhetssertifikat fra tilsynet.

Annet ledd:

Da det i dag bare er en infrastrukturforvalter på det nasjonale jernbanenettet, vil søknader som berører infrastrukturkapasitet på flere infrastrukturforvalteres jernbanenett, være søknader om internasjonale ruteleier.

Infrastrukturforvaltere skal samarbeide om søknader som berører infrastrukturkapasitet på flere nett. Krav til slikt samarbeid er fastsatt i § 7-2, § 7-5 og

§ 7-6. Infrastrukturforvaltere kan etablere felles organ for å behandle søknader som berører infrastrukturkapasitet på flere nett. Dersom infrastrukturforvalteren er med i slike felles organ, skal det opplyses om dette i nettveiledningen.

 

Til § 5-2 (Søknadens innhold)

Dersom infrastrukturforvalteren har åpnet for å behandle søknader om infrastrukturkapasitet før tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet foreligger, vil kravene til dokumentasjon i søknaden måtte tilpasses dette. Infrastrukturforvalteren skal i nettveiledningen gi opplysninger om hva søknaden skal inneholde.

Til § 5-3 (Tidspunkt for inngivelse av søknaden)

Ad hoc-søknader vil eksempelvis omfatte søknader om enkeltruteleier det ikke med rimelighet er mulig å spesifisere behovet for på det tidspunkt den alminnelige ruteplanen skal behandles. Det skal opplyses i nettveiledningen om tidsfrister både når det gjelder søknader som angår den alminnelige ruteplanen og ad hoc-søknader. Tidsfristene for søknader som angår den alminnelige ruteplanen skal være i overensstemmelse med § 7-3.

Til § 5-4 (Søker med rammeavtale)

En rammeavtale vil normalt beskrive behovet for infrastrukturkapasitet flere år framover slik at kravene til søknadens innhold når det gjelder den enkelte ruteplanperiode, vil kunne forenkles. Eventuelle forenklede krav til søknadens innhold forutsettes å framgå av selve avtalen, se kapittel 6.

En inngått rammeavtale vil ikke være til hinder for at det kan søkes om infrastrukturkapasitet utover det som omfattes av rammeavtalen.

 

Kapittel 6 Rammeavtaler

Rammeavtalen er en bindende avtale mellom infrastrukturforvalteren og trafikkutøveren.

Formålet med avtalen er å skape større forutsigbarhet for trafikkutøveren når det gjelder tildeling av infrastrukturkapasitet.

Til § 6-1 (Inngåelse av rammeavtale)

Annet ledd:

Infrastrukturforvalteren vurderer om den perioden det søkes å inngå avtale for er tilstrekkelig begrunnet.

Til § 6-2 (Avtalens innhold)

Vilkårene for avtalen må være innenfor rammen av de bestemmelsene som er fastsatt i forskriften og ikke innebære usaklig forskjellsbehandling.

 

Kapittel 7 Fordeling av infrastrukturkapasitet

Til § 7-1 (Ruteleier)

Selv om infrastrukturforvalteren etter § 5-1 har tillatt at det kan søkes om infrastrukturkapasitet før søker har tilgang til det nasjonale jernbanenettet, kan ikke ruteleier tildeles før søker har denne tilgangen.

Til § 7-2 (Samarbeid mellom infrastrukturforvaltere)

Bestemmelsen er aktuell i forbindelse med fordeling av internasjonale ruteleier. Framgangsmåten for fordeling av internasjonale ruteleier skal publiseres i nettveiledningen.

Til § 7-3 (Tidsplan for fordelingsprosessen)

Bestemmelsen retter seg i første rekke mot infrastrukturforvalteren og setter rammer for den tidsplanen infrastrukturforvalteren skal etablere for behandling av søknader og fordeling av infrastrukturkapasitet i den ordinære ruteplanprosessen. Tidsplanen skal publiseres i nettveiledningen.

Til § 7-4 (Behandling av søknader)

Første ledd:

Søknadene danner grunnlaget for infrastrukturforvalterens utkast til ruteplan.

Det er opp til søkeren å gi opplysninger om forhold som kan ha betydning for søkeren ved fordeling av ruteleier.

Annet ledd:

Ruteplanen kan ikke fastsettes før de som har søkt om infrastrukturkapasitet og andre interesserte har fått anledning til å kommentere utkastet til ruteplan. Kommentarene må være fremsatt innenfor den fastsatte fristen. Infrastrukturforvalteren bestemmer fremgangsmåten for å innhente kommentarer. Andre interesserte som skal ha anledning til å kommentere utkastet, kan være offentlige kjøpere av persontransporttjenester, spedisjonsvirksomheter og lignende som har interesse av det transporttilbud som kan gis.

Til § 7-5 (Søknader som gjelder kapasitet på flere enn ett nett)

Bestemmelsen er aktuell for internasjonale ruteleier. Dersom det opprettes felles organ for tildeling av internasjonale ruteleier, kan søkere henvende seg til disse. Framgangsmåten ved søknader om internasjonale ruteleier skal publiseres i nettveiledningen.

Til § 7-6 (Internasjonale ruteleier)

Formålet med bestemmelsen er å tilrettelegge spesielt for internasjonale ruteleier. Bestemmelsen retter seg mot infrastrukturforvaltere.

Til § 7-7 (Samordning av søknader om infrastrukturkapasitet)

Hensikten med samordning er å få fastlagt en ruteplan selv om det ikke er mulig å tilgodese alle søknader om infrastrukturkapasitet fullt ut. Infrastrukturforvalteren skal gjennom samordning tilgodese alle søkere så langt det er mulig. Infrastrukturforvalteren bestemmer framgangsmåten ved samordning og skal opplyse om denne i nettveiledningen.

Til § 7-8 (Tvisteløsning)

Tvisteløsningsordningen kommer bare til anvendelse dersom resultatet av samordningen ikke kan aksepteres av en eller flere søkere. Det er opp til den enkelte søker å kreve at tvisteløsningsordningen skal benyttes.

Det er infrastrukturforvalteren som skal opprette en tvisteløsningsordning. Ordningen skal sikre at det treffes en beslutning innen 10 virkedager slik at endelig ruteplan kan fastsettes. Det skal opplyses om ordningen i nettveiledningen.

Til § 7-9 (Overbelastet infrastruktur)

Hvorvidt infrastruktur i det enkelte tilfellet skal erklæres overbelastet, er opp til infrastrukturforvalteren å avgjøre innenfor rammen av bestemmelsen. I en vurdering av hva som er å imøtekomme søknadene ”i tilstrekkelig omfang” vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hvilken virkning en samordning og eventuelt resultatet av en tvisteløsning har for søkerne.

Til § 7-10 (Prioriteringskriterier)

Det er infrastrukturforvalteren som skal etablere de detaljerte kriterier for prioritering ved overbelastet infrastruktur. Kriteriene vil framgå av nettveiledningen. Kriteriene skal være innenfor rammen av retningslinjene fastsatt i § 7-10. Kriteriene kommer bare til anvendelse i de tilfeller infrastrukturforvalteren har erklært infrastrukturen som overbelastet.

Til § 7-11 (Ad hoc-søknader)

For å kunne besvare ad hoc-søknader raskt, må infrastrukturforvalteren til enhver tid ha oversikt over fordelt og ledig kapasitet, se § 7-1.

Infrastrukturforvalteren skal om nødvendig foreta en evaluering av behovet for reservekapasitet som skal være tilgjengelig innenfor rammen av den endelige ruteplanen, slik at han kan svare hurtig på forventede ad hoc-søknader om kapasitet. Dette gjelder også i tilfelle av overbelastet infrastruktur.

Til § 7-12 (Infrastruktur til spesielle formål)

Infrastruktur reservert for bestemte typer trafikk vil framgå av nettveiledningen.

Til § 7-13 (Kapasitetsanalyse av infrastrukturen)

Kapasitetsanalysen skal utarbeides av infrastrukturforvalteren, se § 7-9.

Til § 7-14 (Kapasitetsforbedringsplan for infrastrukturen)

Bestemmelsen stiller krav om at kapasitetsforbedringsplaner skal utarbeides innen en gitt tidsfrist. Bestemmelsen regulerer ikke plikter i forbindelse med gjennomføring av kapasitetsforbedrende tiltak.

Til § 7-15 (Infrastrukturkapasitet for planlagt vedlikehold)

Bestemmelsen skal sikre at nødvendig infrastrukturkapasitet til planlagt vedlikehold blir reservert i ruteplanprosessen og at hensynet til søkerne og den ordinære trafikkavviklingen blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte.

 

Kapittel 8 Tildelt infrastrukturkapasitet

Til § 8-1 (Avtaler med infrastrukturforvalteren)

Innenfor rammen av § 8-1 kan infrastrukturforvalteren i forbindelse med de avtaler som skal inngås om sportilgang, også kreve å få trafikkdata fra jernbanevirksomhetene begrenset til det som er nødvendig for oppgaven som planlegger og forvalter av infrastrukturen.

Til § 8-2 (Overdragelse av og handel med infrastrukturkapasitet)

Bestemmelsen innebærer at hele eller deler av tildelt infrastrukturkapasitet ikke kan overdras, leies ut, leases til andre eller lignende, eller benyttes til andre formål enn den er tildelt for.

Spørsmålet om utelukkelse fra ytterligere fordeling av kapasitet, avgjøres av infrastrukturforvalteren.

Til § 8-3 (Tilbakekall av tildelt infrastrukturkapasitet)

Første ledd:

Bestemmelsen skal hindre at trafikkutøvere legger beslag på ruteleier uten å ha til hensikt å benytte dem eller uten å være i stand til å benytte dem.

Eksempler på ikke-økonomiske årsaker utenfor virksomhetens kontroll kan være trafikkforstyrrelser på jernbanenettet forårsaket av andre enn virksomheten, materiellhavari som ikke med rimelighet kan forutses og streik blant personalet.

 

Kapittel 9 Avsluttende bestemmelser

Til § 9-1 (Endringer i kvalitet og kapasitet på det nasjonale jernbanenettet)

Hensikten med bestemmelsen er at de som er tildelt infrastrukturkapasitet på den aktuelle kjøreveien så snart som mulig skal bli underrettet om endringer i kvalitet og kapasitet, slik at de kan innrette sin virksomhet etter dette. På hvilken måte underretningen skal skje vil enten kunne fremgå av avtalen nevnt i § 8-1 eller beskrives i nettveiledningen.

Til § 9-2 (Særlige tiltak i tilfelle forstyrrelser)

Første ledd:

Infrastrukturforvalteren har en særskilt handlingsplikt for å gjenopprette den normale situasjonen uavhengig av hvem som har forårsaket den ekstraordinære situasjonen.

Annet ledd:

Infrastrukturforvalterens adgang til å rekvirere ressurser fra trafikkutøveren er begrenset til nødssituasjoner og alvorlig driftsstans. Dette er ikke til hinder for at det kan inngås avtaler utover det som følger av forskriften, om at trafikkutøveren i visse situasjoner skal stille materiell eller andre ressurser til rådighet.

Til § 9-3 (Konfidensialitet)

Bestemmelsen tar utgangspunkt i ordlyden i forvaltningsloven § 13 og pålegger infrastrukturforvalteren taushetsplikt om konkurransemessige forhold av betydning for den opplysningene angår.

Til § 9-4 (Klager)

Klage på avgjørelser truffet av infrastrukturforvalteren etter denne forskriften sendes til Statens jernbanetilsyn.

Til § 9-5 (Ikrafttredelse)

Ingen kommentar.