Det indre marked

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Det indre marked: Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde – EØS-avtalen – trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen omfatter de 27 EU-landene og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Avtalen innebærer i hovedsak at EUs indre marked også omfatter disse ovennevnte EFTA-landene.

Det indre marked

EØS-avtalen gjør Norge til en del av det europeiske indre marked som i dag dekker 30 land med rundt 500 millioner innbyggere. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 og innebærer

  • fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer
  • like regler og krav til varer og tjenester når det gjelder helse og sikkerhet, miljøvern og forbrukerinteresser
  • felles konkurranseregler, regler for offentlige innkjøp og regler for statsstøtte, for å sikre like og rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene i hele EØS-området slik at EØS-landene sammen fremmer økonomisk vekst og nye og bedre jobber.
  • samarbeid på andre områder, først og fremst programsamarbeid om blant annet forskning, utdanning, miljøvern, forbrukerpolitikk, informasjonsteknologi, kultur, sosialpolitikk, likestilling, turisme og om politikk for små og mellomstore bedrifter. [Les mer om EØS]

For spørsmål ta kontakt med Euro Info Centrene i Norge. Dersom du har problemer i det indre marked, for eksempel i forbindelse med salg av varer eller tjenester, kan Solvit hjelpe deg med å få løst problemene.

Les mer om EØS-avtalen.

Fri bevegelighet av varer

EØS-avtalen sikrer at import og eksport av industrivarer skjer tollfritt mellom Norge og de øvrige landene i EØS-området. Den innebærer også tollfrihet eller redusert toll for en rekke fiskeriprodukter og landbruksprodukter. EØS-avtalen er imidlertid ikke en tollunion mellom EFTA-EØS-landene og EU. Varer med opprinnelse utenfor EØS-området som selges fra et EFTA-EØS-land til EU, pålegges derfor toll.

I det indre marked skal varer sirkulere fritt i hele EØS. Det grunnleggende prinsippet er at en vare som er lovlig produsert i et EØS-land fritt skal kunne selges i de øvrige EØS-landene uten ytterligere prøving og kontroll.

Les mer om fri bevegelighet av varer.

Fri bevegelighet av tjenester

Handel med tjenester er basert på prinsippet om likebehandling, uavhengig av tjenestens opprinnelsesland. Som for varer er derfor utgangspunktet at en tjenesteyter som opererer lovlig i ett land, fritt skal kunne tilby sine tjenester til de øvrige landene i EØS-området. Nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å yte en bestemt tjeneste, må gjelde likt både for innenlandske og utenlandske tjenesteytere.

Les mer om fri bevegelighet av tjenester.

Fri bevegelighet for personer

Fri bevegelighet av personer er også et prinsipp i det indre marked. Det skal sikre borgere i EØS-landene muligheten til å bo, arbeide, starte bedrift og studere i alle øvrige EØS-land. Felles regelverk på dette området har som mål å fjerne hindringer som reduserer fri bevegelighet av personer, og å hindre diskriminering av borgere, bl.a. arbeidere, arbeidsledige, studenter og pensjonister, innenfor de ulike landene i det indre marked.

Les mer på UDIs og Bedins hjemmesider.

Fri bevegelighet for kapital

Fri bevegelighet av kapital er en forutsetning for fri bevegelighet av tjenester. Regelverket på dette området skal sikre et ikke-diskriminerende rammeverk for bl.a. kapitaloverføring, investeringer mellom land, lån og lignende. Målsettingen er ikke bare å fjerne hindringer som påvirker overføringer direkte, men også indirekte barrierer for fri bevegelighet av kapital. Dette betyr at regelverket for kapitaloverføringer skal ha samme effekt uavhengig av nasjonalitet. Man har imidlertid klausuler som gir en mulighet til begrense den frie bevegeligheten av kapital. Dette gjelder under svært spesielle omstendigheter, som når fri bevegelighet av kapital truer betalingsbalansen i et land eller kapitalmarkedet generelt.

Mer informasjon

Et eget Generaldirektorat i Europakommisjonen har ansvar for å arbeide for et velfungerende indre marked, DG indre marked og tjenester (DG Markt).