G-33/2020 – Revidert rundskriv om karantenehotell

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet viser til forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) som blant annet regulerer plikt til innreisekarantene og krav til oppholdssted under karantenetiden. Det vises videre til forskrift om endring i covid-19-forskriften fastsatt 13. desember 2020 med hjemmel i smittevernloven § 7-12.

På grunn av markant økning i smitte av covid-19 i Norge og utenfor Norge, fastsatte regjeringen 6. november 2020 nye tiltak for å redusere importsmitte. Situasjonen i Europa er fortsatt svært utfordrende, og smittepresset er nå høyt i de fleste land. Fordi covid-19 kan være smittsomt uten at den smittede selv er klar over det, er det risiko for smittespredning fra tilreisende som er smittet i utlandet. Det gjelder selv om de har testet negativt før innreise, siden inkubasjonstiden innebærer at sykdommen kan utvikle seg også etter dette. Andres hjem ser ikke ut til å være et egnet karantenested for reisende fra land med høye smittenivå, og erfaringer fra kommunene tilsier at smitteutbrudd oppstår der personer som skal i karantene smitter dem de bor sammen med. 6. november ble det derfor fastsatt krav om opphold på karantenehotell i under innreisekarantene, med unntak for enkelte grupper. Ordningen med karantenehotell trådte i kraft mandag 9. november 2020.

I lys av oppdaterte smittevernfaglige vurderinger fra FHI og Helsedirektoratet og erfaringene med ordningen så langt, er det gjort endringer i ordningen med karantenehotell i covid-19-forskriften § 5 som trer i kraft 13. desember 2020. Hovedregelen vil etter disse endringene fremdeles vært at tilreisende til Norge plikter å gjennomføre karantenetiden på karantenehotell, men det er gjort justeringer i hvilke grupper som er unntatt fra denne plikten.

Det er politiet i sin grensekontroll som vurderer vilkårene for innreise til Norge og informerer om plikten til å oppholde seg på karantenehotell.

Dette rundskrivet beskriver gjennomføring av opphold på karantenehotell. Dette gjelder perioden fra personen reiser fra ankomsstedet til hotellet og frem til karantenetiden er ute.

For å oppnå den ønskede smitteverneffekten ved tiltaket og for å lykkes i opprettelsen og driften av karantenehotell, er samvirke mellom ulike offentlige og private aktører avgjørende. Ettersom det er svært mange grenseovergangssteder i Norge med stor geografisk spredning, er kommunene best egnet til å ha hovedansvaret for håndteringen. Som følge av dette legges de fleste oppgavene knyttet til karantenehotellordningen til kommunene. Dette gjelder både opprettelse, drift, samordning mellom ulike aktører, og kommunikasjon med befolkningen. Fylkesmennene har i kraft av sin generelle samordningsrolle og gjennom fylkeslegen ansvar for å følge opp kommuner med karantenehotell i dette arbeidet.

Plikten til å oppholde seg på karantenehotell følger direkte av covid-19-forskriften § 5. Den enkelte reisende må i utgangspunktet selv vurdere om de er omfattet av noen av unntakene fra plikten til å gjennomføre karantene på karantenehotell.

Politiets oppgave på grensen er å informere om regelverket og veilede den reisende. Dersom den reisende fremviser dokumentasjon på at vedkommende er unntatt fra plikten til å ta opphold på karantenehotell, skal politiet kontrollere dokumentasjonen.

2. Plikt til å være på karantenehotell

Innføringen av plikt til å være på karantenehotell, innebærer ingen endringer i hvem som skal i innreisekarantene. Dette reguleres av andre bestemmelser i covid-19-forskriften kapittel 2 og 3. Karantenetiden er fortsatt ti døgn etter innreise. Reglene om hvor man skal oppholde seg i karantenetiden, er imidlertid strammet inn. Hovedregelen er at alle som skal være i innreisekarantene, skal gjennomføre karantenen på karantenehotell. Hovedregelen gjelder også for norske statsborgere.

Enkelte persongrupper er unntatt fra plikten til å gjennomføre karantene på karantenehotell. Plikten gjelder ikke for følgende seks grupper, som omtales nærmere nedenfor:

a. De som ved innreise kan dokumentere at de er bosatt eller har fast bopel i Norge, og som oppholder seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted

b. De som ved innreise kan dokumentere at de er gift med eller har felles barn med en person som har fast bopel i Norge, og skal ha innreisekarantene i boligen til ektefellen eller den andre forelderen. Unntaket gjelder også for mindreårige barn til personer nevnt i første punktum

c. De som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og som ved innreisen kan fremlegge bekreftelse på at arbeids- eller oppdragsgivere sørger for et egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom med TV og internett, eget bad, og eget kjøkken eller matservering

d. De som har et annet formål med oppholdet enn arbeid eller oppdrag, og har et egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom, eget bad og eget kjøkken eller matservering, og ved innreisen kan fremlegge bekreftelse fra den som stiller oppholdsstedet til disposisjon på at oppholdsstedet oppfyller vilkårene

e. De som søker asyl eller er overføringsflyktning

f. De som kan dokumentere at de er unntatt etter §§ 6b sjette ledd eller 6i.

Det understrekes at unntak fra plikten til å være på karantenehotell ikke innebærer unntak fra innreisekarantene. Personer i innreisekarantene kan bare oppholde seg utenfor karantenestedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med. De som er i karantene, kan ikke være på en arbeidsplass der andre oppholder seg, på skole eller i barnehage, se covid-19-forskriften § 5 fjerde ledd. Det er ikke tiltatt å bruke offentlig transport, annet enn  transport fra ankomststed til karantenested.
Etter covid-19-forskriften er følgende grupper helt unntatt fra innreisekarantene, det vil si både i arbeidstiden og på fritiden:

  • Personer som kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, jf. § 4 første ledd.
  • Personer som kommer til Norge for å gjennomføre avtalt eller fastsatt samvær mellom foreldre og barn. Tilsvarende gjelder de som kommer tilbake til Norge etter å ha gjennomført samvær i utlandet, jf. § 6d bokstav a. Unntaket skal sikre barns rett til samvær med begge foreldre.
  • Personer som norske statlige myndigheter har invitert av utenrikspolitisk viktige grunner, jf. § 6d bokstav b. Unntaket er svært snevert og forutsetter at personen kan fremvise tilstrekkelig dokumentasjon.

    Noen ytterligere grupper er regulert i covid-19-forskriften § 6a.

a. Unntak fra plikt til opphold på karantenehotell for de som er bosatt i eller har fast bopel i Norge

De som kan dokumentere at de er bosatt eller har fast bopel i Norge, og som oppholder seg i boligen eller annet egnet oppholdssted i karantenetiden, er unntatt fra plikten til å oppholde seg på karantenehotell.

Med «bosatt i Norge» menes personer som er folkeregistrert som bosatt i Norge. Dette kan eksempelvis dokumenteres ved å vise til opplysninger om registrert bosted hos Skatteetaten.

Personer i utenrikstjenesten og deres hustandsmedlemmer regnes som bosatt i Norge uavhengig av deres opphold i utlandet. Det samme gjelder militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet.

Utenlandske diplomater mv. og deres ektefeller eller samboere og forsørgede barn som har lovlig opphold etter utlendingsforskriften §§ 1-4 og 1-5, jf. utlendingsloven § 5 tredje ledd, regnes som bosatt i Norge.

Utenlandsstudenter som før studiene var bosatt i Norge, vil ofte fortsatt være folkeregistrert i Norge i studietiden. De anses da også som «bosatt» i Norge etter covid-19-forskriften. Også studenter i andre nordiske land skal anses som bosatt i Norge etter karantenereglene, selv om de er registrert med bosted i studielandet på grunn av nordiske særregler om folkeregistrering. De trenger derfor ikke oppholde seg på karantenehotell, men kan gjennomføre karantene på annet egnet oppholdssted. De må etterleve karantenereglene de første ti døgnene de er i Norge. Under karantenetiden bør de derfor unngå nærkontakt med andre personer de deler bolig med, som de ikke har bodd sammen med før karantenetiden.

Med «fast bopel» menes personer som har sitt hjem i Norge, herunder personer som eier eller leier fast bolig i Norge, enten alene eller sammen med andre. Forutsatt at de eier eller leier fast bolig i Norge vil dette også omfatte personer som flytter til landet, men som ikke enda har meldt flytting i folkeregisteret.

Fritidseiendommer vil ikke anses som «fast bopel» etter bestemmelsen ettersom disse normalt ikke er personens faste hjem. Studentboliger stilt til disposisjon av Studentsamskipsnadene anses heller ikke som «fast bopel» i denne sammenheng. Studentsamskipsnadenes studentboliger skal vurderes etter unntaket i bokstav d hvor det blant annet stilles krav om eget toalett og kjøkken for at studenten skal kunne gjennomføre i boligen. Se nærmere beskrivelse i punkt d under.

Eie- eller leieforhold må kunne dokumenteres ved innreise. Dette kan eksempelvis dokumenteres ved hjelp av skatteopplysninger, opplysninger om betaling av avgifter mv. eller informasjon fra grunnboken som viser at personen har eierskap til boligen. Det siste kan blant annet lastes ned fra kartverkets sider med innlogging på Altinn. Se nærmere informasjon https://seeiendom.kartverket.no/. For å dokumentere leieforhold kan det vises til leiekontrakt.  Det er kun leie av fast bolig som omfattes av bokstav a. I dette ligger det også et krav om at leieforholdet må være av en viss varighet.

Personen må oppholde seg i boligen eller på et annet egnet oppholdssted i karantenetiden. I motsetning til unntaket i § 5 bokstav b stilles det ikke krav om at oppholdsstedet har enerom, tilgang til eget toalett eller eget kjøkken. Ved innreise trenger personen derfor ikke å legge frem et bekreftelsesskjema for egnet oppholdssted slik som etter bokstav b, men personen må dokumentere eie- eller leieforholdet eller at han eller hun er folkeregistrert i Norge.

b. Unntak fra plikt til opphold på karantenehotell for ektefeller og barn av person med fast bopel i Norge

Personer som ved innreise kan dokumentere at de er gift med, eller har felles barn med noen som har fast bopel i Norge, kan ha innreisekarantene i boligen til ektefellen eller den andre forelderen selv om de ikke reiser sammen til Norge. Det samme gjelder deres mindreårige barn. Både felles barn og særkullsbarn omfattes av unntaket.

Med fast bopel menes her personer som eier eller leier bolig i Norge.

Dette unntaket vil typisk omfatte familier som har bosted i flere land på grunn av arbeid, utdanning, helseproblemer eller lignende, men som pendler mellom bostedene.

For å dokumentere at personen er omfattet av unntaket kan det vises til vigselsattest eller fødselsattest, samt leiekontrakt eller skatteopplysninger, opplysninger om betaling av avgifter mv. eller informasjon fra grunnboken som viser at ektefellen eller den andre forelderen eier en bolig i Norge.

c. Unntak fra plikt til opphold på karantenehotell for arbeids- eller oppdragstakere

Personer som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag og som ved innreise kan fremlegge bekreftelse på at arbeids- eller oppdragsgiveren sørger for et egnet oppholdssted er unntatt fra plikten til oppholde seg på karantenehotell. Et slikt oppholdssted kan typisk være bolig som arbeidsgiver har leid til den ansatte, hotellrom eller annet et egnet sted som oppfyller kravene i bestemmelsen.

Dette innebærer at alle som reiser til Norge med formål om å utføre arbeid eller oppdrag, må kunne vise frem bekreftelse på at arbeids- eller oppdragsgiver har sørget for egnet oppholdssted ved innreise. Bekreftelsen kan gis i form av et ferdig utfylt bekreftelsesskjema, eller en tilsvarende skriftlig bekreftelse fra arbeids- eller oppdragsgiver som bekrefter at oppholdsstedet oppfyller kravene.

Det stilles krav om at oppholdsstedet må ha enerom med TV og internett, eget bad og eget kjøkken eller matservering. Dette innebærer at arbeids- eller oppdragstaker skal ha et eget rom å sove på, et eget toalett og et eget kjøkken for å lage mat. Dersom personen kan få mat servert på oppholdsstedet, er det ikke krav om eget kjøkken. Dette vil typisk være om personen bor på hotell hvor det er matservering på rommet. I tillegg skal personen ha tilgang til både TV og internett på rommet.

d. Unntak fra plikt til opphold på karantenehotell for andre som har et annet egnet oppholdssted

Personer som har et annet formål med oppholdet enn arbeid eller oppdrag og har et annet egnet oppholdssted, er unntatt fra plikten til å oppholde seg på karantenehotell. Dette kan eksempelvis være fritidsboliger, hotell og andre oppholdssteder som er stilt til disposisjon for den tilreisende. Oppholdsstedet må ha enerom, eget bad og eget kjøkken eller matservering. Det må også være mulig å unngå nærkontakt med andre.

Dette innebærer at personen skal ha et eget rom å sove på, et eget toalett og eget kjøkken for å lage mat. Dersom personen kan få mat servert på oppholdsstedet, er det ikke krav om eget kjøkken. Dette vil typisk være om personen bor på hotell hvor det er matservering, eller om personen får mat levert fra venner eller familie.

Den tilreisende må ved innreise kunne vise frem en bekreftelse fra den som stiller oppholdsstedet til disposisjon, som bekrefter at stedet oppfyller de kravene som stilles. Bekreftelsen kan gis i form av et ferdig utfylt bekreftelsesskjema, eller en tilsvarende skriftlig bekreftelse fra personen som stiller oppholdsstedet til disposisjon som bekrefter at oppholdsstedet har enerom, tilgang til eget toalett og eget kjøkken eller matservering, samt at det mulig å holde avstand til andre. For tilreisende som bor på ordinært hotell (ikke karantenehotell) i karantenetiden, vil hotellet måtte gi en slik bekreftelse.  Bekreftelsen anses som tilstrekkelig dokumentasjon for at personen har et annet egnet oppholdssted.

Personer i samme husstand som reiser sammen til Norge, kan etter dette unntaket være i innreisekarantene på samme oppholdssted uten at det stilles krav om enerom. De vil også kunne benytte samme bad og kjøkken. Personer som til vanlig bor sammen anses å være i samme husstand i denne sammenheng. Personer som kun midlertidig oppholder seg i samme husstand anses ikke som husstandsmedlemmer. Dette gjelder eksempelvis utflyttede barn som ikke lenger vanligvis bor med sine foreldre. For å dokumentere at personene er i samme husstand kan det vises til felles registrert adresse, felles leiekontrakt, vigselsattest, samboerkontrakt, fødselsattest eller lignende.

e. Unntak fra plikt til opphold på karantenehotell for asylsøkere og overføringsflyktninger

Asylsøkere og overføringsflyktninger er unntatt fra plikten til å oppholde seg på karantenehotell. Disse gruppene skal gjennomføre karantenetiden på annet egnet sted i regi av myndighetene.

 

f. Unntak fra plikt til opphold på karantenehotell for yrkessjåfører og militært personell

Yrkessjåfører i langtransport og togpersonell som ikke arbeider på godstog og som ankommer Norge fra områder med karanteneplikt, er unntatt karanteneplikt i arbeidstiden, men skal i innreisekarantene på fritiden. Denne gruppen er unntatt plikt til opphold på karantenehotell i fritiden dersom de kan gjennomføre karantenen i enerom i kjøretøyet eller toget, og dette er egnet for overnatting.

Utenlandsk militær avdeling som ankommer Norge for trening, øving eller operasjon godkjent av Forsvarsdepartementet, kan gjennomføre karantenen i garnison, militærleir, teltleir, i felt eller lignende. Karanteneordningen skal være godkjent av Forsvares Sanitet. Disse personene vil da være unntatt plikten til opphold på karantenehotell i karantenetiden.

g. Særlig om Svalbard og Jan Mayen

Reglene om karantenehotell gjelder også for reisende til Svalbard og Jan Mayen. Etter covid-19-forskriften § 9 første ledd kan personer i innreisekarantene ikke reise videre til Svalbard eller Jan Mayen før etter utløpet av karantenetiden. Personer som er bosatt på Svalbard, og som ikke kan dokumentere egnet oppholdssted på fastlandet, plikter å oppholde seg på karantenehotell. Personer som skal til Svalbard for å utføre arbeid eller oppdrag, vil kunne gjennomføre karantene på annet egnet oppholdssted etter bokstav d.

h. Særlig om mindreårige barn

Mindreårige barn som reiser alene, og som ikke er dekket av unntakene i § 5 annet ledd eller § 6d bokstav a, skal ha mulighet til å ha omsorgspersoner til stede på karantenehotellet. Dette vil trolig kun være aktuelt i unntakstilfeller. De fleste situasjoner der barn reiser alene til Norge, vil være dekket av et av unntakene.  

      i. Særlig om overgangsregler etter endringer i forskriften 13.              desember 2020

Personer som befinner seg på karantenehotell når forskriftsendringene trer i kraft, og som etter endringene omfattes av et unntak i § 5 annet ledd, skal kunne forflytte seg til det andre karantenestedet, dersom de ønsker det. Det gjøres da unntak fra forbudet mot å benytte kollektivtrafikk.

Arbeidstakere som har påbegynt karantene på et oppholdssted som ble ansett egnet etter tidligere regler, for eksempel på et oppholdssted uten eget kjøkken, kan oppholde seg der ut karantenetiden.

3. Overordnet om ansvar og roller

Hvilke kommuner som skal gi tilbud om karantenehotell er avklart gjennom avtaler med de aktuelle kommunene og fylkesmennene. Fylkesmennene har ansvar for å inngå avtaler med et tilstrekkelig antall kommuner. Kommunene som har karantenehotell bør velges på bakgrunn av kommunenes størrelse og robusthet, at de har egnede hoteller, den geografiske plasseringen og kommunens tilgang til helse- og omsorgstjenester.

Kommunens ansvar for personer som skal oppholde seg på karantenehotell inntreffer i det den som skal i innreisekarantene har passert grensekontrollen.

Kommunen oppretter et eget kontaktpunkt for hotellkaranteneordningen. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapsloven. I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt har kommunen et grunnleggende ansvar for å sikre befolkningens sikkerhet og trygghet. Med befolkning menes enhver som til enhver tid oppholder seg i kommunen.

4. Nærmere om gjennomføring av karantene på karantenehotell

a. Valg av karantenehotell

Den reisende står fritt til å velge å gjennomføre karantene i en annen kommune enn ankomstkommunen så lenge det er etablert karantenehotell i kommunen, og det er kapasitet på det aktuelle karantenehotellet. Det understrekes at kravene for de som er i innreisekarantene fortsatt gjelder, også under reisen til karantenehotellet. Dette betyr blant annet at reise med kollektivtransport ikke er tillatt utover reisen fra ankomststed til karantenehotellet, og at alle over 12 år skal bruke munnbind på denne reisen. De som skal på karantenehotell skal unngå nærkontakt med andre enn dem de er i karantene sammen med.

b. Politiets rolle i grensekontrollen

For reisende som ankommer på land og sjø, har politiet ansvaret for å bistå den reisende i valg av karantenehotell. Politiet skal varsle kommunens kontaktpunkt om nye reisende som skal bo på karantenehotell.

For reisende som ankommer med fly har kommunen ansvaret for å ta imot reisende etter grensekontrollen og bistå den reisende i valg av karantenehotell. Politiet kan likevel som følge av stedlige forhold helt eller delvis ivareta denne rollen, etter nærmere enighet mellom kommunen og politiet. Ved grensekontrollen skal politiet formidle til den reisende hvordan de kan komme i kontakt med kommunens representant.

c. Fra personer har passert grensekontrollen

Kommunen som har karantenehotell bør innlede et samarbeid med aktuelt politidistrikt for å bidra til at kommunen holdes oppdatert om ankomster fra utlandet hvor karantenehotell kan bli relevant. Slik sikrer man god informasjonsdeling og koordinering. Kommunen sørger også for at politiet har informasjon tilgjengelig om karantenehotellordningen generelt, og den aktuelle kommunens tilbud spesielt. Dette gjelder også transportordning til karantenehotellet.

I tilfeller hvor det vurderes at den reisende må til et karantenehotell, skal det gis informasjon. Egnet informasjonsmateriell utarbeides for formålet, og deles til den reisende. Informasjonen tydeliggjør den reisendes plikter og rettigheter. Denne informasjonen bør være tilgjengelig på kommunens internettsider og oversettes til relevante språk.

d. Transport

Den kommunen som har ansvaret for karantenehotellet er ansvarlig for å tilrettelegge for transport fra ankomsstedet til karantenehotellet. De alminnelige reglene for karantene i covid-19-forskriften gjelder. Det innebærer at de som ankommer med egen bil selv kan kjøre til karantenehotellet. Det kan også være aktuelt med taxi, kollektivtransport, samt særskilte ordninger organisert av kommunen, for eksempel busser. Reiser med kollektivtransport er ikke tillatt ut over reisen fra ankomststedet og til karantenehotellet, jf. covid-19-forskriften § 5 femte ledd siste setning, jf. § 5 sjette ledd.

Ved større grupper og der det er praktisk mulig bør kommunen organisere egen transport til karantenehotellet for å kunne ivareta smittevernhensyn og minske smitterisiko til andre passasjerer i normal kollektivtransport.

Personer over 12 år skal bruke munnbind i forbindelse med transporten, jf. covid-19-forskriften § 5 sjette ledd siste setning. Det vises til smittevernveileder for kollektivtransport og råd for transport av passasjer med mistenkt eller bekreftet covid-19.

Det bør vurderes om det er behov for å gi ankomne som må vente lenge på transport til karantenehotell, tilbud om egnede venteområder. Munnbind bør brukes. Kommunen tilrettelegger for at munnbind finnes for utlevering ved grensepassering.

Ved transport med egen bil bør kommunen påse at alle personer som skal oppholde seg på karantenehotellet, ankommer hotellet. For at dette skal ivaretas bør det etableres god informasjonsutveksling mellom politiet og kommunens kontaktpunkt for karanteneordningen. Under slike reiser gjelder bestemmelser om karantene.

e. Mottak karantenehotell

Kommunen med karantenehotell bør sørge for personell som sikrer mottak og informasjonsformidling om rettigheter og plikter til den reisende ved ankomst karantenehotellet. I informasjonen som her gis, bør blant annet regler for karantenen, testordning, tilgang på tolketjenester, myndighetsinformasjon og hotellets ordninger inkluderes. Også informasjon om rutiner dersom det er behov for helsehjelp bør inn i denne informasjonen. Personer i innreisekarantene skal unngå nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med under karantenen. Det presiseres at det skal unngås nærkontakt med andre personer som gjennomfører innreisekarantene på samme hotell.

Kommunen bør i samarbeid med karantenehotellet utarbeide ordninger for hotellkarantenen. Kommunen bør også sørge for at det til enhver tid finnes en kontaktperson tilgjengelig for de som bor på karantenehotellet.

Vedrørende hotellet spesielt: Helsemyndighetene stiller krav til hotellenes hygiene og smitteverntiltak. Hver kommune med karantenehotell bør inngå avtaler med karantenehotellene som formulerer de generelle smittvernskravene og regulerer den praktiske gjennomføringen av disse. Samtidig må det vurderes om lokale forhold tilsier ytterligere smittevernkrav i avtalen. Dette er viktig for å hindre at beboerne og ansatte på karantenehotellet utsettes for en økt smitterisiko under oppholdet. Eventuelle supplerende, lokale smitteverntiltak må reflekteres i informasjonen som gis personen som skal være i karantene.

Virksomheter som har arbeidstakere boende på karantenehotellet, oppfordres til å opprette kontakt med karantenehotellet.

f. Forpleining på karantenehotell

Noen av tiltakene som kan prege oppholdet, er restriksjoner når det gjelder sosialisering og matservering. Hotellets rutiner må blant annet ivareta smittevernregler for personer i karantene og helsemyndighetenes standarder for matservering og renhold.

g. Testing

Kommunen skal tilby personene som oppholder seg på karantenehotellet, muligheten til å teste seg for SARS-CoV-2, jf. covid-19-forskriften § 5 sjette ledd. Selv om man tester negativt under karanteneperioden, blir ikke karantenetiden forkortet.
Personer som utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust i karantenetiden, skal kontakte helse- og omsorgstjenesten for å testes og for å få helsehjelp. Informasjon om testing gis den som skal i karantene ved ankomst karantenehotell.

Jevnlig testing i karanteneperioden vil kunne bidra til at smittetilfeller oppdages, slik at smittede personer kan isoleres. Kommunelegen har ansvaret for å etablere systemer for testing og definere egnede fasiliteter. Helsepersonell har ansvar for å utføre testingen. Ved all håndtering av personer med bekreftet covid-19 skal personell benytte beskyttelsesutstyr i henhold til Råd til primærhelsetjenesten;
https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-primarhelsetjenesten-ved-mistenkt-eller-bekreftet-smitte-med-nytt-/?term=&h=1.

h. Vakthold

Kommunene bør i samarbeid med hotellet, der dette vurderes som hensiktsmessig, etablere en vaktordning som skal holde oppsyn med at de som er i karantene, følger de retningslinjer som er gitt. Dersom brudd på karanteneplikten oppdages skal politiet kontaktes, som vil vurdere eventuell strafferettslig oppfølging.

Karantenehotellet må være døgnbemannet og ha kontaktinformasjon til alle som oppholder seg der.

 i. Opphold

Man kan oppholde seg utenfor oppholdsstedet, så lenge man unngår nærkontakt med andre enn dem man bor sammen med under karantenen. I karantenetiden kan personen ikke være på arbeidsplass der også andre personer oppholder seg, på skole eller i barnehage. Det er ikke tillatt å bruke offentlig transport (covid-19-forskriften § 5).

j. Brudd på karanteneplikt

Ved observert brudd på karanteneplikten kontaktes politiet som vil vurdere eventuell strafferettslig forfølging og/eller bortvisning av utlendinger.

Det er ikke adgang til å bruke tvang ved gjennomføring av ordningen. Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av bestemmelser i covid-19-forskriften kan imidlertid straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, jf. forskriften § 19.

k. Bytte til annet egnet oppholdssted

Personer som under opphold på karantenehotell ønsker å bytte til annet karantenehotell eller annet egnet oppholdssted for gjennomføring av den resterende karantenetiden har under visse vilkår anledning til dette.

I forbindelse med ikrafttredelsen av de nye reglene må personer som ønsker slikt bytte, kunne fremvise dokumentasjon på nytt egnet oppholdssted i samsvar med kravene i § 5 annet ledd til representanter fra kommunene som er tilstede på hotellet

Personer som skal reise fra karantenehotell til annet egnet oppholdssted kan dersom det er helt nødvendig bruke kollektivtransport såfremt gjeldende smittevernregler overholdes.

l. Etter karantenetid er utløpt

Ved fullført karantene kan den reisende forlate karantenehotellet. Den reisende bør ved avreise gis relevant informasjon om smittevernregler i Norge generelt, økonomiske forhold og kontaktpunkt til kommunen dersom det skulle oppstå symptomer på covid-19. Dersom personer ønsker å returnere til sitt opprinnelsessted før utløpet av karantenetiden, må de varsle kommunen og arrangere reisen selv. Kommunen vil tilrettelegge for transport tilbake til flyplassen/grensepasseringsstedet.

5. Kostnader knyttet til karantenehotellordningen

Kommunene med karantenehotell dekker kostnadene ved karantenehotellordningen. Kommunenes utgifter dekkes av staten gjennom refusjonsordning. Kommunene skal sikre at ressursbruken knyttet til ordningen er mest mulig effektiv og i henhold til formålet med ordningen. Kommunenes inngåelse av avtaler med leverandører må raskt kunne endres som følge av endringer i regjeringens tiltak mot covid-19.

Det er fastsatt en egenandel for den enkelte som benytter hotellet. Egenandelen for arbeids- eller oppdragsgivere og privatpersoner over 18 år er 500 kr per døgn. Barn under 10 år er unntatt fra kravet om egenandel når de bor på rom med foresatte. Barn i alderen 10 til og med 18 år skal belastes med halv egenandel, det vil si 250 kr per døgn.

Hotellene sender faktura til kommunene for refusjon av påløpte kostnader. Det er hotellene som tar betalt for egenandelene fra hver enkelt person som er omfattet av karantenehotellordningen. Tidspunkt for oppgjør av egenandelen kan variere fra betaling ved ankomst, reservasjon av beløp ved ankomst eller betaling ved utsjekk.

6. Anvendelse av Sivilforsvaret som beredskapsressurs

Sivilforsvaret er statens beredskapsressurs og skal gi støtte til nød- og beredskapsetatene ved uønskede hendelser. Bruken av tjenestepliktige reguleres i sivilbeskyttelsesloven. For at Sivilforsvaret skal brukes som en beredskapsressurs, må private/kommersielle ressurser være uttømt og/eller det foreligger et akutt behov for bistand.

Sivilforsvaret har handlingsfrihet med bruk av egne sivilforsvarsansatte og eget materiell. Det overordnede prinsippet for prioritering av ressurser er at lokale og private/sivile ressurser bør benyttes når det er mulig, og at Sivilforsvarets ressurser anvendes når andre aktuelle ressurser ikke er tilgjengelig, eller man er i en akuttfase. Oppstartsfasen av drift av karantenehotellordningen vil kunne falle inn under definisjonen akuttfase, men vurderingen gjøres av det enkelte sivilforsvarsdistrikt i dialog med bistandsanmoder og eventuelt DSB v/ sivilforsvarsstaben.

I forbindelse med etablering og drift av karantenehotellordningen kan Sivilforsvaret bistå med følgende oppgaver:

  • Informasjon og veiledning
  • Adgangs- og utgangskontroll
  • Registrering
  • Materiellstøtte (telt, varme mv.)
  • Etablering av improviserte renseplasser

I tillegg til eventuell direkte bistand vil Sivilforsvaret ved sivilforsvarsdistriktene kunne bistå kommuner og andre myndigheter ved behov med rådgiving innen blant annet logistikkplanlegging.

Med hilsen

Hege Johansen
fung. ekspedisjonssjef

                                               Martin Kjellsen
                                               avdelingsdirektør

                                                                                            
Kopi:
Departementene
Helsedirektoratet
Folkehelseinstituttet
Utlendingsdirektoratet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Sysselmannen på Svalbard