Grenseløs forskning og utdanning

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Forskning og utdanning har vært et viktig satsningsområde for Handlingsplanen.

Grenseløs forskning og utdanning

Forskning og utdanning har vært et viktig satsningsområde for Handlingsplanen. Korrupsjon og uformelle nettverk i Sentral-Europa, forurensning av elver i Ungarn og studentutveksling i Baltikum viser litt av spennvidden.


Utvekslingsstudenter i arbeid ved et laboratorium på NTNU i Trondheim

Norge har gitt et betydelig bidrag til utveksling av studenter og lærere innen høyere utdanning og yrkesfag mellom Norge og søkerlandene. Dette har skjedd innen rammene av EUs utdanningsprogrammer Leonardo da Vinci og Sokrates, hvor Handlingsplanen for søkerlandene til EU har fordelt omlag tre millioner kroner årlig. Pengene fordeles likt mellom de to EU-programmene. Pengene brukes til stipendordninger for studenter, elever, lærlinger, lærere og instruktører. I prosjektet har det først og fremst vært lagt vekt på å styrke kontakten med Estland, Latvia, Litauen og Polen.


Elever og lærere ved Storhamar videregående skole deltok i utveksling med vennskapsskolen Hotelova Skola i Praha i skoleåret 2002/03.

Praksisplass i bedrift
I tillegg til Leonardo da Vinci administrerer Teknologisk institutt et annet utvekslingsprogram for yrkesfag og profesjonsutdanning. Det heter " Linking UP" og omfatter alle tolv søkerland.

Målgruppen er:

  • Elever i den videregående skolen
  • Studenter
  • Instruktører i yrkesfag på videregående skole og profesjonsfag (medisin, sykepleie, jus)
  • Nyutdannede som er i arbeid

Hovedaktiviteten under oppholdet består av praksisarbeid i en bedrift i det landet man er utplassert. Utvekslingsperioden varierer fra to til 12 uker.

Fra 2002 og frem til våren 2004 har rundt 580 personer reist ut fra Norge og rundt 290 personer vært på utplassering i Norge. Du finner mer informasjon om "Linking UP" på utvekslingsprogrammets hjemmesider.

Forskning og utdanning
Handlingsplanen har også støttet et eget forsknings- og utdanningsprogram som administreres av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd. På denne siden kan du lese mer om programmet. Det strekker seg fra 2002-2005 og har en økonomisk ramme på 35 millioner kroner. Det finnes også informasjon på Forskningsrådets hjemmesider.


Litauiske studenter på ekskursjon til Bondhusbreen, en sidearm til Folgefonna i Hardanger.

Miljø- og helsevern
Et av prosjektene som mottar støtte er et kursopplegg innen miljø- og helsevern på til sammen 30 studiepoeng. Studiet er en del av et toårig masterprogram, og er et samarbeid mellom Høyskolen i Telemark, NTNU i Trondheim og universitetene i Vilnius og Kaunas i Litauen.

Studentene tilbringer tid ved alle de fire lærestedene. På denne måten får studentene fra Norge og Litauen innblikk i hvilke utfordringer som er knyttet til miljøforvaltningen i de to landene. Studenter og forskere får anledning til å gjøre felt- og laboratoriearbeid ved et av de fire lærestedene.

Studentene får også innblikk i vertslandenes kultur. All undervisning foregår på engelsk. Her kan du lese mer om masterprogrammet.

Korrupsjon og uformelle nettver
Et av forskningsprosjektene som støttes av Handlingsplanen dreier seg om korrupsjon og uformelle nettverk i Sentral- og Øst-Europa. Det er et samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning ( NIBR) og fire forskningsinstitusjoner i Tsjekkia, Slovenia, Bulgaria og Romania.

Utgangspunktet er en studie fra Open Society Institute som i 2001 konkluderte med at EUs anti-korrupsjonskrav ikke er særlig effektive i de fire søkerlandene. Nå skal man forsøke å finne ut hvorfor det er slik.

Arbeidsmetodene som benyttes er blant annet en rekke såkalte elite-intervjuer av folkevalgte, politikere, offentlige anklagere og dommere, forretningsfolk, representanter fra ikke-statlige organisasjoner og andre innflytelsesrike grupper i samfunnet. Prosjektgruppen bruker også meningsmålinger i datainnsamlingen.

Foreløpige konklusjoner basert på et lite utvalg av elite-intervjuer som allerede er gjennomført:

  • Elitene er villige til å snakke om de uformelle nettverkene
  • De spurte mener slike nettverk har noen positive funksjoner, men at de hovedsakelig spiller en negativ rolle
  • De uformelle nettverkene har stor innflytelse
  • De fremmer korrupsjon
  • De er vanskelige å kontrollere gjennom lover og regelverk

Etter planen skal forskningsprosjektet være avsluttet i 2006.


Deltakere i forskningsprosjektet under feltarbeid på elven Kapos i Ungarn.

Miljøprosjekt i Ungarn
Norsk institutt for vannforskning ( NIVA) har hatt et treårig samarbeidsprosjekt med Vituki Consult som et pilotprosjekt om miljøstatusen til elven Kapos i Ungarn. Prosjektet har en informativ hjemmeside, kalt Aquapol.

Hovedformålet med pilotprosjektet er å utvikle metoder og verktøy for å implementere EUs vanndirektiv i Ungarn. Direktivet som ble vedtatt i 2000 byr på en rekke tekniske og administrative utfordringer, både for nåværende og fremtidige EU-land. Blant annet skal miljøstatusen til alle vassdrag kartlegges for å beskytte og om mulig forbedre vannkvaliteten.

Kartlegger forurensingen
Prosjektet er finansiert med midler fra Forskningsrådets søkerlandprogram, som igjen har fått støtte fra Handlingsplanen. Målet er å bidra til at Ungarn blir fullt integrert i det politiske og økonomiske samarbeidet i Europa.

Pilotprosjektet som NIVA deltar i skal helt konkret lage modeller for å kartlegge ulike forurensningskilder og omfang i tilknytning til vassdrag og andre vannkilder. Til dette formålet har man valgt å bruke nedslagsfeltet til elven Kapos i Ungarn som eksempel. Fem byer og 203 landsbyer med til sammen 280.000 innbyggere er berørt.

Prøver ut modeller
Det siste året er det gjennomført feltarbeid i form av undersøkelser i vassdraget. En ny runde skal gjennomføres i 2004. Det prøves ut modeller for å beregne forurensning fra såkalte diffuse kilder, og et nytt konsept for beregning av samlet forurensningskapasitet er under utprøving.

I mai 2004 skal det avholdes en vitenskapelig workshop, og i oktober samme år samles deltakere fra ungarsk vannforvaltning til en konferanse. Etter planen skal forskningsprosjektet avsluttes i desember 2005.

Språkopplæring
Handlingsplanen har også gitt direkte støtte til andre utdanningsprosjekter. I denne webrapporten kan du blant annet lese om russisk-talende innbyggere som får språkopplæring i latvisk, og et masterstudium i EU-integrasjon ved International School of Management i Litauen.