Innspill om endringer i Skattefunn

Finansdepartementet vil, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, utrede endringer i Skattefunn-ordningen. Formålet med arbeidet er å kartlegge endringer som kan øke FoU-innsatsen i næringslivet, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer, jf. Prop. 1 LS (2026–2027) punkt 5.11. Som ledd i arbeidet inviterer regjeringen til innspill om hvordan Skattefunn kan endres.

Frist for innspill er 8. januar 2027.­

Om Skattefunn-ordningen

Det finnes flere støtteordninger som skal stimulere til økt forskning og utvikling (FoU) i næringslivet, blant annet direkte støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og skattefradrag gjennom Skattefunn.

Skattefunn er en rettighetsbasert skattefradragsordning for kostnader til FoU-prosjekter i næringslivet, jf. skatteloven § 16-40. Begrunnelsen for ordningen er at FoU-investeringer har positive eksterne effekter, ved at resultatene også kommer andre enn det investerende foretaket til gode. Foretak med et godkjent FoU-prosjekt har rett til fradrag i skatt for 19 pst. av kostnadene i prosjektet. Fradragsgrunnlaget er begrenset til 25 mill. kroner per foretak per inntektsår, noe som gir et fradrag i skatt på inntil 4,75 mill. kroner per år. Overstiger skattefradraget fastsatt skatt, utbetales det overskytende beløpet. Om lag 80 pst. av samlet støtte gis i dag som utbetaling og ikke som fradrag i skatt.

Siden ordningen er rettighetsbasert, har ikke staten direkte økonomisk kontroll over de årlige utgiftene gjennom budsjettvedtak, slik tilfellet er for de fleste andre støtteordninger. I 2024 utgjorde støtten om lag 3,6 mrd. kroner, fordelt på om lag 3 000 mottakere. De fleste støttebeløpene er små. Figur 1 viser hvor mange selskaper som mottar støttebeløp av en gitt størrelse.

Figur 1 Skattefunn-fradrag per selskap i 2024. Antall selskap i intervaller på 0,25 mill. kroner

Kilder: Skatteetaten og Finansdepartementet

FoU-innsats i norsk næringsliv

FoU er viktig for næringslivets innovasjonsevne. For et lite land som Norge er evnen til å ta i bruk nye metoder og funn fra utlandet av stor betydning for produktiviteten.

Det norske næringslivets utgifter til FoU er lavere enn gjennomsnittet i OECD, både målt som andel av samlet BNP og som andel av landets samlede FoU-utgifter. Det har sammenheng med at petroleumssektoren, som utgjør en stor del av norsk økonomi, har forholdsvis lav FoU-intensitet.¹ I kapittel 4 i Økonomisk utsyn over året 2025 omtaler Statistisk sentralbyrå (SSB) to-prosentmålet for næringslivets utgifter og analyserer hvordan forskjeller i næringsstruktur påvirker målingen av FoU-intensitet i Norge, Sverige og Finland. Forfatterne peker avslutningsvis på at Skattefunn kan være et kostbart og lite effektivt virkemiddel for å oppnå en stor økning i FoU-innsatsen. Dette blir blant annet begrunnet med at Skattefunn primært øker FoU-innsatsen i foretak som har hatt liten eller ingen FoU-aktivitet tidligere.

Evalueringer av Skattefunn

Skattefunn ble sist evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) i 2018.² Blant funnene var at om lag én krone i støtte utløser to kroner i økte FoU-utgifter (innsatsaddisjonalitet). Tar en hensyn til misbruk, er anslaget noe lavere. Evalueringen viste at støtten gir høyest addisjonalitet for foretak som ikke eller i liten grad har drevet med FoU før. Addisjonaliteten er også størst i perioden rett etter brukere har mottatt støtten, og avtar deretter. Videre har de første brukerne av ordningen høyere addisjonalitet enn de etterfølgende. Samlet addisjonalitet avtar derfor over tid. SØA forsøkte også å anslå eventuelle eksterne virkninger av ordningen, men konkluderte med at dette er utfordrende å tallfeste. Som følge av evalueringen ble ordningen endret i 2020. Blant annet ble det særskilte fradragsgrunnlaget på 50 mill. kroner for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fjernet, slik at grensen på 25 mill. kroner gjelder for alle Skattefunn-prosjekter. Fradragssatsen ble også endret til 19 pst. for alle foretak, mot tidligere 20 pst. for små- og mellomstore bedrifter (SMB) og 18 pst. for store foretak.

I sin evaluering av Skattefunn i 2008 anslo SSB innsatsaddisjonaliteten til om lag det samme som SØA senere fant. SSB fant en noe høyere addisjonalitet for SMB enn for store foretak. Forfatterne påpekte at resultatene av evalueringen ikke ga grunnlag til å vurdere om de daværende fradragssatsene på 18 og 20 pst. var en hensiktsmessig differensiering. I tillegg understrekte forfatterne at forskjellen i addisjonalitet for SMBer og store foretak hovedsakelig var drevet av foretak som investerte svært lite i FoU før Skattefunn. Sistnevnte resultat samsvarer med liknende addisjonalitetsanalyser fra OECD.³

To nyere studier har analysert utfallet av FoU-innsatsen (resultataddisjonaliteten) i Skattefunn.^4,5 Studiene ser både på registrerte immaterielle rettigheter som mål på innovasjon, og på den økonomiske aktiviteten til bedriftene blant annet ved verdiskaping og arbeidsproduktivitet. Begge studiene finner noe høyere addisjonalitet for foretak med lite FoU-erfaring enn for foretak med mer erfaring.

SØA har nylig utgitt en rapport der de sammenligner kunnskapsspredningen utløst av ulike virkemidler i virkemiddelapparatet.⁶ Forfatterne anbefaler blant annet å stramme inn Skattefunn dersom støtten til Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) skal økes. Dette begrunnes med at IPN har større kunnskapsspredningseffekter. Vurderingen bygger på litteratur, tidligere evalueringer, spørreundersøkelser og indikatorer for bl.a. innovasjoner, samarbeid og formidling. Rapporten estimerer ikke kausale effekter.

Invitasjon til innspill

Regjeringen viser til Prop. 1 LS (2026–2027) punkt 5.11. For å sikre et bredt grunnlag inviterer departementet alle relevante aktører til å gi sine skriftlige innspill til arbeidet. Det er primært ønskelig med kortfattede innspill om innretningen av ordningen, herunder:     

• Hvilke endringer i Skattefunn kan bidra til å øke næringslivets egen FoU-innsats og kunnskapsspredningen i norsk næringsliv?
• Er det hensiktsmessig å gi økte insentiver til samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer i Skattefunn?
• Eventuelt hvilke andre endringer som ikke påvirker det samlede nivået på Skattefunn-støtten, kan være hensiktsmessige?
• Kan deler av midlene til Skattefunn brukes mer effektivt på andre virkemidler som i større grad bidrar til å øke FoU-innsatsen i næringslivet?

Innspillene bør se hen til eksisterende kunnskapsgrunnlag om Skattefunn og tilsvarende ordninger. Forslag om endringer av Skattefunn bør ikke endre den samlede støtten som gis gjennom ordningen.

Ved endringer av Skattefunn må det tas hensyn til at ordningen er meldt inn til ESA under det alminnelige gruppeunntaket, (EU) nr. 651/2014. Artikkel 25 setter grenser for hvor stor andel av kostnadene til et FoU-prosjekt som kan støttes av offentlige midler, såkalt «støtteintensitet». Tillatt støtteintensitet avhenger av hvilken kategori FoU-prosjektet faller inn under. De fleste prosjektene omfattes av kategorien eksperimentell utvikling, og for denne er grensen 25 pst. for store foretak. Forordningen åpner imidlertid for høyere satser for SMB, henholdsvis 45 og 35 pst.

Med hilsen

Finansminister Jens Stoltenberg

Næringsminister Cecilie Myrseth

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes

¹ Fjærli, E, Raknerud, A. & Rybalka, M. (2026). Hvorfor er det så lite FoU i norsk næringsliv og er det et problem? I L. Nøstbakken (Red.), Utsyn over norsk økonomi.

² Benedictow A., Bjøru E., Eggen F., Norberg-Schulz M., Rybalka M. & Røtnes, R. (2018).  Evaluation of Skattefunn. Report 18-2028. Samfunnsøkonomisk Analyse AS

³ OECD (2023). The impact of R&D tax incentives: Results from the OECD Microberd+ Project, s. 38-39

⁴ Iversen, E., Raknerud, A., Klemetsen, M., & Bye, B. (2025). Innovation outcomes of public R&D support: A new approach to identifying output additionality. Discussion Papers 1020, SSB.

⁵ Nilsen, Ø. A., Raknerud, A., & Iancu, D. (2020). Public R&D support and firm performance: A multivariate dose-response analysis. Research Policy, 49(7), 104067.

⁶ Longvastøl, O. H., Merker, T., Røtnes, R., Tofteng, M., Åström, T. & Foldspang, L. (2026). Spredningseffekter av offentlig finansiert forskning (Rapport nr. 17-2026). Samfunnsøkonomisk analyse AS. ISBN 978-82-8395-304-6.